I går fortalte NRK at regjeringen igjen har hemmeligstemplet dokumenter som ble offentlige etter den kalde krigen, blant annet på grunn av en mer spent situasjon mellom Russland og Norge.
Senere i dag legger Etterretningstjenesten fram sin årlige vurdering for forsvarsministeren og resten av regjeringen. Trolig vil Russland bli viet mye oppmerksomhet.
Panikk
Tidligere ledere i forsvaret mener det har vært gjort feilprioriteringer etter at den kalde krigen sluttet. En av dem er tidligere flaggkommandør Jacob Børresen.
– Jeg ble litt overrasket da jeg hørte om dokumentene. Det virker som man har fått litt panikk og at det plutselig har gått opp for noen at vi har en nabo som heter Russland som det kan være fornuftig å forholde seg til - også militært.
– Problemet er at vi har kastet over bord det vi lærte gjennom den kalde krigen, og snudd ryggen til det. Det var en feilvurdering sier han.
Gjennom den siste tiden har Russland skapt en ny trusselsituasjon for Nato gjennom å annektere Krimhalvøya og støtte opprørerne i Øst-Ukraina. Landet viser også militære muskler på en stadig mer aggressiv måte.
– Hvis vi fortsetter å organisere forsvaret opp eller ned avhengig av den til enhver tid gjeldende trusselvurderingen, kommer vi i den situasjonen vi er i nå. Oops, nå er plutselig Russland blitt en trussel og nå må vi gjøre noe. Slik kan vi ikke ha det.
Små i forhold til Russland
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen.
Den tidligere viseadmiralen Jan Reksten er ekstra urolig for at Norge har bygget ned sin militære kapasitet i Nord-Norge.
– Norge vil alltid ha et lite forsvar i forhold til Russland. Derfor har vi Nato-medlskapet i ryggen. Men vi må også holde orden i eget hus. Det er ikke snakk om opprustning, men å se over de nedbyggingstiltakene vi har gjort – som egentlig har redusert forsvaret til halvparten av det det var.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen sier at Norge har rustet ned på lik linje med de fleste andre land i Nato etter den kalde krigen.
– Trusselen var ikke tilstede, det var et stabilt forhold i Europa med fred overalt. Om nedbyggingen har gått for fort – det vil ettertiden vise, sier han.
