NRK Meny
Normal

- Helsesystemet skaper rusavhengige pasienter

– Kommersialiseringen av helsevesenet medvirker til at enkelte leger skaper pilleavhengige pasienter. Fastlege Jørgen Skavlan mener at fastlegeordningen og fritt sykehusvalg gjør enkelte leger litt for villige til å skrive ut medisiner.

Jørgen Skavlan, lege

Fastlege Jørgen Skavlan mener enkelte leger er for slepphendte med reseptene for å beholde pasienter.

Foto: NRK

Som fastlege er det Jørgen Skavlan og hans kolleger som er ansvarlige for hva slags og hvor mye medisiner pasientene får resept på. NRK Brennpunkt har denne uka belyst problemet med leger som skriver ut for mye vanedannende medisiner, og dermed skaper rusavhengighet.

Det skyldes blant annet det stykkpris-organiserte helsevesenet, mener Skavlan.

– Mange sier at vi ikke har noen kommersiell helse i Norge, og det er jo bare tull.

– Det er klart vi har et kommersialisert helsevesen. Vi har et helsevesen hvor helsearbeiderne blir betalt for hvor mye de produserer. Pasientene kan selv få velge hvilken allmennlege de vil gå til, de kan skifte to ganger i året og vi har fritt sykehusvalg, sier han.

Silje

Silje Benedikte Øwre fikk utskrevet 10000 piller på reseåt over to år. På tirsdag fortalte Brennpunkt hennes historie, som endte i selvmord.

Foto: Privat

Skavlan mener at denne ordningen gjør at det skjer noe i forholdet mellom pasient og lege. Han mener det skapes et dilemma for legene, der de på den ene siden ønsker å være greie med pasientene for å beholde dem, og på den andre siden ser en faglig begrunnelse for at pasienten trenger en annen type behandling enn det vedkommende ber om.

– Du ønsker å beholde pasienten, du ønsker å være litt ekstra snill og gi litt sterkere smertestillende enn det du kanskje burde. Kanskje du ender med å gi en sovepille der du heller skulle gitt et godt råd, sier den populære fastlegen.

Apotekene rapporterer mindre

Samtidig med kommersialiseringen av helsevesenet, har apotekene også blitt konkurranseutsatt. I 2001 ble det tillatt for kommersielle aktører å drive apotek i Norge, og de tre kjedene Boots, Vitus og Apotek1 kom raskt på markedet. Antall apotek er blitt nesten doblet på 12 år, og er oppe i 760 i dag.

Apotekene har en selvstendig plikt til å varsle om pasienter eller leger som henter ut uforsvarlig mye medikamenter. Slike varsler har det blitt færre av, bekrefter fylkeslege Trond Lutnæs i Hedmark.

– Jeg vet ikke om det er privatiseringen og den økte konkurransen mellom apotekene som gjør at vi har fått mindre meldinger, sier han.

Også i apotekbransjen kan et ønske om å beholde kunder føre til at man lar være å melde om bekymringer.

Apotekforeningen tror heller nedgangen i varsler om pillemisbruk skyldes det økte antallet apotek. Foreningen mener at med økt tilgang, har pasienter flere apotek å fordele medisinuttakene sine på, slik at det dermed blir vanskeligere for det enkelte apotek å oppdage misbruk.

– Snillisme

Fastlege Skavlan mener vi har gått blindt inn i kommersialiseringen av helsevesenet.

– Det er blitt mer et kunde-leverandør forhold enn et pasient-lege forhold. Vi har valgt denne måten å bygge systemet vårt på, men det er vanskelig å definere hvem som har ansvaret til slutt.

Likevel fritar han ikke fastlegene fra sitt ansvar. Det er ingen tvil om at reseptene de skriver ut er deres ansvar. Men systemet skaper en skadelig snillisme, mener han.

– Problemet er at hjelp ikke alltid er hjelp. Av og til er hjelp som å pisse i buksa om vinteren. Godt og varmt med en gang, men det blir fort nokså kaldt.