Livet i limbo
Tre av fire som tar sitt eget liv i norske fengsler sitter i varetekt. I forrige uke gikk nok et liv tapt i Oslo fengsel.
Det er ikke noe særlig lys i besøksrommet. Ute er det grått og vått.
En mann med langt skjegg ankommer rommet med sakte skritt. Du kan knapt se de mørke øynene under capsen. Ordene kommer forsiktig ut av munnen.
Dette sier han etter nesten tre år i varetekt i Oslo fengsel.
Varetektsfengslingen skal ikke overstige fire uker som normalt; den kan senere forlenges i retten.
«Davids» varetektsfengsling er blitt forlenget 23 ganger i tingretten.
«David» (40) nekter straffskyld. I august, elleve dager før han hadde sittet tre år i varetekt, falt dommen.
NRK har kjennskap til «Davids» identitet og dom, men velger å anonymiserer ham med hensyn til de pårørende. «David» er dømt til 15 år ubetinget fengsel for alvorlig kriminalitet
Høy risiko for selvmord
Risikoen for selvmord er spesielt høy det første døgnet i varetekt, og de fleste selvmord inntreffer i løpet av de første tre ukene.
Dette skriver Sivilombudet i en rapport.
De siste fire årene har 26 mennesker tatt sitt eget liv i norske fengsler. Tall fra både fengslene og fra KDI viser at antallet selvmordsforsøk er det tidobbelte.
I forrige uke tok en innsatt i varetekt i Oslo fengsel livet sitt.
Tre av fire som har tatt sitt eget liv i Norges fengsler har sittet i varetekt, viser en studie.
Overgangen fra det vanlige livet oppleves for mange dramatisk. For mange er det første gang de blir låst inne og møter andre kriminelle. De kan miste jobb og hus i løpet av veldig kort tid.
– De første tre, fire månedene skjønte jeg ikke hva som hadde skjedd, sier «David».
Etter hvert fikk han mer opplysninger om saken. Han hadde åtte måneder med brev- og besøksforbud av hensyn til etterforskningen.
– Uten kontakt med familien eller barna eller noe.
– I en lang varetekt sitter du uvitende. Du vet ikke om du blir dømt eller ikke dømt, om du blir sittende lenge eller kort. De som sitter kort tid i varetekt har mulighet til å gå tilbake igjen til jobb. Har du sittet lenge, vil arbeidsgiveren si opp deg, sier «David».
Han var i fast jobb før varetekten.
Sverige har innført tidsgrense
Etter norsk lov er det ingen bestemt frist for hvor lenge en person kan sitte i varetekt.
Sverige har vedtatt en maksgrense på hvor lenge man kan sitte i varetekt. Grensen er på ni måneder for folk over 18 år, og tre måneder for de under.
Denne makstiden kan overskrides dersom særlige grunner taler for det, blant annet grov kriminalitet og saker som er vanskelige å etterforske.
Flere andre europeiske land, blant annet Danmark, Tyskland og Nederland, har allerede en slik tidsgrense.
– Vi bør se til Sverige, og innføre en absolutt grense på hvor lenge man kan sitte varetektsfengslet. Dette må til for å ivareta innsattes rettssikkerhet, sier Kaja Øien Hultgren, saksbehandler for fengselsgruppa i Jussbuss.
Jussbuss er en frivillig organisasjon som tilbyr rettshjelp til folk med mindre ressurser.
– Vi får en del henvendelser der folk lurer på hvor lenge de potensielt kan sitte i varetekt. Det kan tyde på at flere varetektsfengslede ikke får grunnleggende informasjon og dermed opplever situasjonen sin som svært uforutsigbar, forteller Hultgren.
– Det er flere innsatte som soner hele dommen i varetekt. I den perioden får de svært få tilbud og dermed ingen rehabilitering.
Ofte har de heler ingen plan når de slippes ut, ettersom løslatelsesdatoen hele tiden har vært ukjent, forteller Hultgren.
Regjeringen har ingen planer
Antall varetektsfengslede har gått kraftig ned siden 2016 da 1055 innsatte satt i varetekt. I 2021 var tallet 787.
I Norge satt 152 personer lenger enn ett år i varetekt før overføring til fengsel, i 2021, ifølge SSB. Dette er de ferskeste tallene som er tilgjengelig.
Andelen som har satt i varetekt i lang tid i Norge var langt høyere enn Sverige, allerede før nabolandet bestemte å innføre tidsgrensen.
Regjeringen har ingen planer om å innføre en maksgrense for hvor lenge man kan sitte i varetekt.
Du kan lese hele svaret om varetektspraksisen fra Justis- og beredskapsdepartementet nederst i saken.
Kona betydde alt
NRK har også møtt «Kristian» i Oslo fengsel. For han betydde kona alt. NRK bruker ikke hans ekte navn, men kjenner historien hans.
Kona pleide å besøke «Kristian» hver tirsdag, da han satt varetektsfengslet. Men en tirsdag kom hun plutselig ikke.
– Hun hadde blitt smittet av korona. Da måtte besøket avlyses, sier Kristian.
Han fikk ikke treffe henne i løpet av karanteneperioden på 20 dager.
For «Kristian» betydde kona hans alt.
Kona «Eline» hadde havnet i respirator på et sykehus på Østlandet.
«Kristian» hadde samtykket til varetektsfengsling før hun ble syk. Men da kona brått måtte kjempe for livet, ville han ikke det lenger.
Han forteller om dagene kona er på sykehuset i en dagbok.
«Kristian» fikk kun sett kona tre ganger mens hun lå i sykehuset i tre måneder. Dette er noe han klagde på flere ganger.
– Det er den verste perioden jeg har hatt i fengsel. Jeg måtte sitte innelåst, og fikk ikke vite hva som skjedde med henne, sier «Kristian».
– Hvis du dør, avslutter jeg livet
En dag kom beskjeden «Kristian» fryktet mest. Kona tapte i kampen mot viruset.
Ved tilbakekomst til fengselet om kvelden kona døde, ble Kristian flyttet til en annen avdeling med tilsyn døgnet rundt for å ivareta en sårbar innsatt og forebygge selvmord.
Selv om han har forståelse for hvorfor fengslet gjorde det, opplevde det han enda mer dramatisk etter hans kjære gikk bort.
– De kunne jo finne andre løsninger. De kunne hatt bedre tilsyn med meg dagene etter. Jeg ble sittende med all den sorgen i en celle helt alene.
Fengselsleder Finstad sier at han har forståelse for Kristians frustrasjon.
– Vi vurderte dette som best for å ivareta Kristian i en vanskelig situasjon. Jeg er veldig lei meg for hans opplevelse og kanskje vår vurdering ikke var den beste sett i ettertid. Jeg kan godt forstå at Kristian selv ønsket å være på egen celle i kjent avdeling.
Men, vi flyttet ham utelukkende for å ivareta ham bedre på natten i en bemannet avdeling, legger han til.
«Kristian» ble dømt til fem års fengsel etter at kona døde.
Ansatte redder liv
Flere innsatte NRK har snakket med, gir ros til de ansatte for innsatsen deres bak murene.
– Vi vet at vi redder mange liv, sier fengselsleder Nils Leyell Finstad i Oslo fengsel.
Nok bemanning er helt avgjørende for å forebygge og avverge selvmord.
– Årvåkne og erfarne kollegaer redder liv. Hode, hjerte og magefølelse betyr mye. Tid til en ekstra samtale, en ekstra sjekk, tid til å ta magefølelsen på alvor. Det kan være veldig små marginer, sier Finstad.
I Oslo fengsel har det hittil i år vært fire alvorlige selvmordsforsøk.
– Jeg har som fengselsleder ansvar for at innsatte kartlegges for risiko for selvskading og selvmord ved innsettelse, sier fengselslederen.
Fengslet har et skjema som de bruker for å kartlegge de innsatte i en samtale.
Flere innsatte NRK har snakket med mener imidlertid at kartleggingen ikke er god nok.
– Vi prioriterer denne samtalen veldig høyt, men jeg skjønner godt at noen innsatte synes at vi skulle få brukt mer tid. En slik samtale krever tid og ro, sier Finstad.
Etter samtalen lager fengslet en tiltaksplan med forebyggende tiltak dersom kartleggingen gir grunnlag for det.
Tiltakene kan være tilsyn, oppfølging av helseavdeling og fengselspsykiatrisk poliklinikk, overføring til særavdeling, tilbud om dagaktivitet i særlig trygge omgivelser, oppfølging av aktivitetsteam og mye annet.
Alle innsatte i Oslo fengsel, både i varetekt og i dom, er gjennomsnittlig innelåst i overkant av 19 timer i døgnet. Dette er det flere grunner til, blant annet dårlig bemanning og bygningsmassen.
– Det er ikke mange som tåler å bli låst inne nesten opp til 22 timer. Jeg tror ikke om jeg eller noen av oss ute hadde tålt den type innlåsingen, sier fengselslederen.
Europarådet kritiserer Norge for bruk av varetekt
En person som er varetektsfengslet skal betraktes som uskyldig inntil vedkommende får en rettskraftig dom.
Norge har i lang tid fått sterk kritikk internasjonalt for sin omfattende bruk av varetektsfengsling.
En studie som har forsket på 20 vestlige land viser at Norge har den høyeste selvmordsraten blant mannlige innsatte, sett opp mot selvmordsraten i andre deler av samfunnet.
– Skal betraktes som uskyldige
– Etter min mening er det helt logisk at varetektsfengslede bør ha bedre forhold og flere rettigheter enn de som er dømt, fordi de i prinsippet betraktes som uskyldige, sier Peter Scharff Smith.
Han er professor ved Universitetet i Oslo (UiO), og han har forsket på skandinavisk isolasjonspraksis i fengsler over mange år.
– Men dessverre er ofte ikke praksisen slik i skandinaviske land i dag, og det har blitt kritisert av internasjonale organisasjoner flere ganger, forteller han.
Han legger til at manglende bemanning er et stort problem især i Danmark, men i noen grad også i Norge.
Da øker faren for isolasjon.
– Jeg kjenner ikke til noen andre land som historisk sett har like streng isolasjonspraksis i varetekt med hensyn til etterforskningen som her, sier Smith.
På 1800-tallet kom Pennsylvania-modellen som argumenterte for at man kunne rehabilitere innsatte ved å isolere dem fra andre. Men i ettertid så man hvilke negative virkninger isolasjon kan ha på mennesker.
– Til tross for at denne tankegangen er skrinlagt, er fremdeles mange fengsler i Skandinavia bygget etter en isolasjonsmodell, forteller professoren.
– De fleste forstår i dag at isolasjon er skadelig. Men erfaringen viser at det tar lang tid å endre kulturen vårt retts- og straffesystem bygger på.
Takk for at du har lest hele saken!
Jeg vil gjerne høre hva du synes om saken! Kanskje har du noen tanker om andre saker vi burde skrive om for å gi deg enda mer innsikt? Send meg gjerne en e-post med dine tanker.
Jeg har tidligere jobbet med skatteflyktninger i Sveits, mikrobeboere, kvinner som jakter seksuelle overgripere, frivillige som redder lomvier, rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mye mer.
