Mikrobeboere: Kampen for tilværelsen
Blant idylliske omgivelser i utkanten av Røyken står et stort, hvitt gårdshus og ønsker oss velkommen.
Det var ikke det vi hadde forventa.
– Nei, dere må kjøre litt til, over bakken, forklarer odelsjenta Sine Ølstad (24) når vi ringer henne.
Huset til 24-åringen skjuler seg nemlig bak det store gårdshuset.
Det viser seg å være lett å forsvinne i omgivelsene for et hus på 22 kvadratmeter.
Designet selv
– Teknisk sett er det større enn rommet mitt hvor jeg brukte mesteparten av tiden min hjemme hos mamma og pappa, ler Sine.
Hun hadde lyst til å flytte ut hjemmefra. En dag så faren en annonse på Facebook om mikrohus. Bestillingen på det lille huset kom fort på plass.
– Det er jo kjekt å kunne få bestemme hvordan huset skulle se ut. Det hadde jeg ikke hatt mulighet til, dersom jeg skulle kjøpt leilighet. Her er det jeg som bestemmer.
Når man kjøper et nytt mikrohus, får du ofte muligheten til å designe det sammen med produsenten ut ifra ditt behov.
– Jeg ble overrasket over hvor stort det egentlig er. Det ser veldig lite ut, men hvis du kommer inn, føles det ikke egentlig så trangt.
Det er plass til både en dobbeltseng over badet, en liten sofa, TV-benk og kjøkkenbenk i mikrohuset.
Et PC-bord måtte også få plass i huset til den 24 år gamle gameren, og inviterer hun venner har hun logistikken klar.
– Jeg har plass til tre personer i sofaen, og hvis jeg tar fram en stol, kan fire se på film sammen, sier Sine mens hun flytter stolen fra PC-bordet.
På 70-tallet var den gjennomsnittlige boligstørrelsen rundt 80 kvm, ifølge SSB.
I 2022 bor vi gjennomsnittlig i hus på over 120 kvadratmeter.
Men flere og flere går også mot strømmen - de kjøper seg mikrohus.
– Den amerikanske tankegangen om jo mer, jo bedre er ikke helt sann. Du må jobbe med hodet for å bli mer fornøyd. De kloke skjønner det, sier psykolog Trond Hegglund til NRK.
Som psykolog opplever han ofte at folk sliter med å si seg fornøyd, og at de da tror at det å bo finere, pusse opp badet eller kjøpe mer vil gjøre dem lykkeligere.
Å eie mindre ting vil også kunne gi en følelse av frihet, sier psykolog Trond Magne Hegglund.
Foto: Thomas Halleland / NRKHegglund forteller at mange nordmenn bruker mye penger på bolig, kanskje mer enn de egentlig har råd til. Ved å bruke mindre penger på bolig og strøm vil man kunne ha mer frihet til å bruke penger på opplevelser, presiserer han.
– Det er mange fordeler med å bo mindre. Det er jo ingenting som blir dyrere. Jeg vet ikke om du blir mer lykkelig, men jeg vet i alle fall at du kan bli mer ulykkelig av å bo for dyrt, sier Hegglund.
Gjennomsnittsprisen for en bolig i Norge var 4.601.168 kroner ved utgangen av august, ifølge Eiendom Norge.
Ansees ikke som en trygg investering
Sine betalte litt under én million for mikrohuset sitt mens hun jobbet fulltid som butikkansatt på en elektronikkbutikk.
Men det skulle vise seg å ikke bli like lett å skaffe penger til å kjøpe mikrohuset. Hun måtte ta flere runder med diverse banker for å skaffe seg lån.
– Det var den største utfordringen. Bankene visste ikke hva mikrohus var, sier Sine.
Til slutt var det én bank som var villig til å hjelpe henne. De kunne tilby henne et såkalt bobillån. Det er en lånetype som har høyere rente enn boliglån.
Nå betaler hun cirka 10.000 kroner i måneden.
Hun fikk heller ikke lov til å bruke BSU-penger på mikrohuset.
Nancy Anti (Sp) er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvar for boligpolitikken.
«Jeg anser ikke mikrohus som en boform du vil bo i over lengre tid i alle livsperioder.»
Statssekretæren har forståelse for at ungdom ikke får lov til å kjøpe mikrohus med BSU-kontoen.
– BSU-ordningen er tenkt for å kjøpe den første boligen, for eksempel når man stifter en familie, sier hun.
Bankene er heller ikke villige til å tilby lån for kjøp av mikrohus. De anses ikke som en trygg investeringsvare. De små husene kan tape verdi over tid og er mer sårbare for skader enn andre boformer.
– I utgangspunktet er det ikke noe i veien for at Husbanken kan gi lån til mikrohus, men bankene skal ha sikkerhet i fast eiendom. Hvis du ikke har en tomt til mikrohuset, er det begrenset hvor stor verdi man kan stille, sier statssekretæren.
Det ser ikke så lyst ut for statlige finansieringsmidler av mikrohus fra statssekretærens ståsted.
Foto: ISMAIL BURAK AKKAN/NRKTross låneutfordringer er det mange mikrohuseiere som peker på plasseringen om tomter, som en av de største utfordringene for de små, flyttbare husene.
– Det er kommunene som har ansvar for arealplanen, og det kan være mulig at mange kommuner bør tilpasse arealplanene også til mikrohus, sier Anti.
En mikrobolig er foreslått definert, av Direktoratet for byggkvalitet, som en frittliggende boenhet på inntil 25 m².
Det er en økende interesse for mikroboliger, både på grunn av gunstig pris og muligheten for å eie sin egen bolig, mulighet for økt fleksibilitet, som en del av en miljøvennlig trend og et ønske om å bo alternativt på mindre arealer.
Det er imidlertid stor usikkerhet rundt det faktiske behovet for, og etterspørselen etter, mikroboliger i markedet.
Sine plasserte huset sitt på familiegården i Røyken, en kommune med mer enn nok tilgjengelige tomteplasser.
Hun forteller at hun tenker å leie ut mikrohuset til studenter, dersom hun arver familiegården i framtida.
– Det kan være en fin løsning for studenters boligutfordringer for tiden. Vi har jo god plass i hagen, sier Sine.
Tomtediskusjonen
Men det er særlig i de større byene de sliter med å tilby tomteplasser til mikrohusbeboere.
For Sondre fra Trondheim kan det være slutt på mikrohuseventyret etter syv år.
«Jeg ville ikke solgt det, hvis jeg kunne blitt boende her. »
Han bygde det selv for syv år siden for 300.000 kroner, inkludert 90.000 i forbrukslån.
Først kjøpte Sondre en tilhenger som han bygget det på, og med hjelp fra venner og familie ble det ferdigstilt.
– Jeg ble fascinert av tanken om å kunne bygge et fint hus selv, uten at det trengte å koste så mye penger.
Nå prøver han å selge mikrohuset sitt for 500.000 kroner.
Huset ble bygget i Ålesund og flyttet til Trondheim der han startet å studere i høsten 2015. På innflytningsfesten hadde Sondre besøk av 40 venner.
– Den siste måtte holde seg fast i dørkarmen. Men det klarte vi, smiler Sondre.
Men det har ikke vært bare, bare å bo i et mikrohus i syv år.
– Jeg kunne aldri bodd i huset så lenge som jeg har gjort slik det var da det stod ferdig for syv år siden.
De første fem årene var vannkilden hans en 25-liters dunk. Da måtte han hente vann hver dag. Sondre forteller at han måtte jobbe mentalt for å ikke bli sur da den gikk tom.
– Jeg hadde alltid en nødflaske, hvis jeg måtte pusse tennene.
Ettersom han ikke kunne bruke mer vann enn det som var absolutt nødvendig hjemme, utviklet Sondre vaner han tok med seg andre steder.
– Jeg skal ikke påberope meg å være en som ofrer seg for miljøet. Men jeg eier mindre og kjøper mindre. Jeg elsker å leve på den måten, og det synes jeg er kult.
Flere skuffer åpnes etter hverandre når vi spør om strømregningen. Han regner stolt over og finner ut at han bruker gjennomsnittlig 250 kilowattimer per måned.
Vi lurer på hvor rimelig det faktisk vil være å bo i mikrohus med tanke på strøm. Autorisert energirådgiver Stian Fjeld fra selskapet EEFFY svarer:
Om vinteren kunne Sondre gå i shorts inne når gradestokken viste minus ti ute.
Til tross for tynne vegger med syv centimeters isolasjon, er rommet så lite at det blir fort varmt når man fyrer opp.
– Fire-fem kompiser er nok til å holde en god lunk i høstkulden nå i disse strømkrisetider, sier og ler Sondre.
Mikrohuset er for tiden plassert på Svartlamoen i Trondheim. Svartlamoen er et område med spesiell byggtillatelse fra kommunen. Der får man lov til å utforske alternative, miljøvennlige boformer.
«Nå kaster kommunen meg ut!»
Kommunen mener imidlertid at mikrohuset som er bygget på en tilhenger er et permanent bygg, og dermed søknadspliktig.
– Hvorvidt minihuset et flyttbart eller ikke, vil først og fremst være en del av vår vurdering om plasseringen er permanent eller midlertidig. I det foreliggende tilfellet fremstår tilhengeren/konstruksjonen som lukket, gjenbygd, sier Elisabeth Høyem, bygningssjef på Trondheim kommune.
Sondre forklarer at han har dekket til hjulene av estetiske grunner og at mikrohuset forstått står på hjul og kan flyttes.
Plasseringen av et slikt minihus var søknadspliktig også for syv år siden, sier kommunen.
Foto: Bent Lindsetmo/NRKKommunen legger til at mikrohuset har i flere år stått på samme sted, noe som gjør at det fremstår som en permanent konstruksjon.
Likevel ble ikke kommunen oppmerksom på minihuset før i mai 2021, fem år etter flyttingen.
For å sende søknad til kommunen trenger Sondre tillatelse fra Bane Nor fordi mikrohuset står så nærme jernbanelinjen.
Men en slik tillatelse får ikke Sondre.
Mikrohuset står ved siden av to andre gamle trehus som har lik avstand til jernbanen. Derfor mener Gjermund Gorset, daglig leder i Svartlamon boligstiftelse, at Bane Nor kunne ha vært mer fleksible.
Kartet viser avstanden mellom mikrohuset og jernbanen. Mikrohuset står ved siden av to gamle trehus.
– Huset kan flyttes når som helst til hvor som helst. Det er ikke rimelig og samfunnsnyttig at Bane Nor tvinger oss til å flytte huset på grunn av fare for togtrafikken og mulig utvidelse av jernbanen, sier Gorset.
Bane Nor svarer dette på hvorfor de ikke vil gi tillatelse til mikrohuset, men de to andre husene med tilsvarende avstand.
– De to andre husene ble bygget for lenge siden og under helt andre forhold i forhold til Jernbaneloven og de retningslinjer som ligger i denne. Det er derfor ikke relevant å sammenligne oppføring av disse med minihuset, sier Dag Svinsår, kommunikasjonsrådgiver i Bane Nor.
I 2010 ble lovverket strammet inn til at ingen bygging kunne være innenfor 30 meter fra jernbane.
– Vi har til tross for dette ved enkelte tilfeller gitt dispensasjon ned til 20 meter og egentlig med det strukket oss langt, forklarer han.
Saken er behandlet av Jernbanedirektoratet etter klage fra Sondre. Direktoratet ga Bane Nor fullt medhold på avslaget.
Regjeringen sendte regelverket for mikrohus på høring i fjor sommer. Trondheim kommune vil derfor avvente planler til eventuelle endringer er vedtatt.
Når kommunen har mer oversikt over omfanget, kan de vurdere om det bør avsettes egne arealer til mikrohus, eller om de heller bør innpasses i eksisterende småhusområder, forklarer Trondheim kommune til NRK.
Nå går Sondre mot slutten av mikrohuseventyret. Mikrohuset venter på både nye eiere og ny plassering.
Huset ved Romsås kirke
I hovedstaden ved markagrensa har en kvinne og hennes mann flyttet til dette huset.
Vi hadde knapt tid til å flytte ordentlig inn før telefonen ringte. Journalister hadder spørsmål om flyttingen-
«Jeg har tro på at det finnes folkevalgte som vil gjøre noe for å få til bedre boligforhold for alle. »
I Oslo sliter mange med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette ville Oslos biskop, Kari Veiteberg, gjøre noe med. En dag dukket det opp en mikrohus-annonse på Finn.no. Hun ville teste det ut.
Det viste seg å ikke være like enkelt å lett å finne en plass å plassere mikrohus i tigerstaden, men for en biskop fremstod løsningen som veldig klar.
– Jeg ringte til kirkevergen i Oslo for å høre om det var mulig å sette opp et mikrohus ved siden av en kirke. Da fikk jeg tilbud fra flere. Så vi bestemte oss for Romsås kirke.
Hun ble tiltrukket av menneskene i bydelen som er kjent for stort mangfold i tro og livssyn.
Planen er ikke å bo lenge i mikrohuset. Men biskopen vil vise både for seg selv og alle andre – at det er mulig å bo enkelt og trangt.
– Jeg har en drøm om at selv de som ikke tjener så mye, kan få bo trygt og godt i byen vår, sier Veiteberg.
Hun legger til at enklere og minimalistiske boformer kan være framtiden vår.
Forskning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) viser at mer enn 60 prosent av klimagassutslippene på kloden kommer fra husholdninger.
Men da må vi gjøre det enklere å plassere mikrohus rundt omkring i Oslo, mener hun.
– Vi bør skape boområder med mangfold. En student som bor rett ved et gammelt par, for eksempel. Begge i mikrohus. Vi kan finne løsninger i fellesskap til våre daglige utfordringer.
Oslo kommune har etter gjentatte henvendelser ikke svart på NRKs spørsmål om kommunens planer om plassering av mikrohus i fremtiden.
I Bergen kommune har de observert at noen velger å plassere mikrohus i hager til eneboliger. Men de presiserer at de ikke opplever noen spesiell pågang i å gi tillatelse for mikrohus.
– Det er min jobb som kirkeleder å fremme medmenneskelighet og å ha fokus på klima, mangfold, inkludering og spesielt ungdommens utfordringer. Det er mange unge som faller utenfor boligmarkedet, sier Veiteberg.
Biskopen er usikker på om huset de har er stort nok for et eldre par.
– Det må du nesten spørre oss om et halvt år. Jeg kan jo sitte på den andre siden av huset og han kan sitte over hemsen, ler Veiteberg.
Men det er ikke så langt til marka, hvis en av dem trenger litt alenetid.
– I mange andre deler av verden er det jo sånn at alt ikke trenger å skje innen fire vegger, sier Oslos biskop.
Nå har ikke biskopen plass til mer enn tre av hver ting i klesskapet. Tre gensere og tre bukser. Hun mener at alt som er dårlig med å bo i mikrohus kan snus til noe positivt.
– Hvis vi får venner på besøk, må vi gå ut. Det er også fint å være med venner ute.
Barna fra skolen ved kirken går ofte på tur ved mikrohuset. De titter nysgjerrig på det.
– Det er helt ok at folk har lagt merke til at jeg har flyttet. Det betyr mye for meg at jeg kan prøve dette ut i virkeligheten, ikke bare snakke om det, sier Veiteberg.
