Jawad Raja er tilbake i skolegården på Grorud skole. Det var her han for første gang forsto hvor alvorlig det som skjedde hjemme var.

Da han var 15 år, valgte han å dra fra hjemmet sitt hvor han bodde med sin mor, far og tre søsken. Et hjem preget av vold, frykt og sosial kontroll.

Han forteller at han ble utsatt for slag, slått med gjenstander og torturmetoder. Likevel var redselen for å gjøre noe galt det verste for Jawad.

– Det å leve i frykt var veldig utmattende. Som barn å konstant bare være redd.

Jawads far er tiltalt for vold og overgrep mot familien. Farens advokat, Javeed H. Shah, er forelagt påstandene i denne saken. De ønsker ikke å kommentere saken.

I fjor ga moren til Jawad, Abida Raja, ut boken «Frihetens øyeblikk». Hun er søster til stortingspolitiker Abid Raja (V). Etter at boken kom ut har Jawad ville bruke sin historie til noe godt.

Bruddet med familien

Jawad peker på en inngangsdør på Grorud skole. Der inne hadde barnevernet et møte da han gikk i 7. klasse.

De fortalte om vold i hjemmet. At det ikke er lov, og at det er mulig å få hjelp.

Det skulle ta flere år før han til slutt brøt med familien, og valgte å dra. Til slutt kom han til et punkt hvor han ikke orket mer.

– Det er som en trykkoker. Du når toppen av trykkokeren og holder på å sprenge.

Dagen han valgte å forlate familien, beskriver han som den verste dagen i sitt liv. Han følte han sviktet søsknene sine.

– Men det var også den beste dagen i mitt liv, fordi det var første gangen jeg følte meg fri.

Presset til samvær

Til sammen bodde Jawad litt under ett år på to ulike barnevernsinstitusjoner.

Lojaliteten til foreldrene og ønsket om å være der for søsknene sine fikk ham til å fortelle at han ville bli gjenforent med familien. Realiteten var en helt annen.

– Det var ikke det jeg egentlig ville. Jeg ville jo ikke hjem i det hele tatt.

Da de ansatte på institusjonen spurte om samvær, forteller Jawad at han var unnvikende i svarene sine. Han fortalte at han ikke var klar, at han hadde behov for mer tid.

Han opplevde at de ansatte presset på og ofte spurte om han ville se foreldrene. Til slutt følte Jawad seg så presset at han måtte si ja.

Etter samværene ble han sittende i senga si med en følelse av det hadde vært en forferdelig opplevelse. Han følte seg ikke trygg, til tross for at barnevernet var til stede da han møtte foreldrene.

Iben Schier van den Berg er avdelingsdirektør i barne- og familieetaten i Oslo kommune. Det er de som har ansvar for barnevernsinstitusjonene i Oslo.

Hun synes det er trist å høre at barn som har vært under kommunens ansvar har opplevd å bli presset til samvær.

– Det er vår oppgave som barnevern å trygge barna når de er hos oss og passe på at de ikke blir presset til noen ting.

Hun innrømmer at de tidligere ikke var gode nok til å lytte til barnas behov.

Jawad unngikk samværene så godt han kunne. Da han til slutt flyttet inn i fosterhjem hos onkelen Abid Raja og tanta Nadia Ansar, kuttet han all kontakt med foreldrene sine.

Langt ifra alene

I lang tid fortalte ikke Jawad om hva som foregikk hjemme bak lukkede dører.

Etter at morens bok kom ut i fjor, har han snakket åpent om hvordan det var å vokse opp i et hjem preget av psykisk og fysisk vold.

Under Arendalsuka pratet han om oppveksten foran flere hundre oppmøtte på et arrangementet i regi av Stine Sofies Stiftelse.

De har utarbeidet en rapport som heter «Barnas havarikommisjon». Ifølge dem er Jawad ikke alene om å bli presset til utrygge samvær.

– De også risikerer å bli utsatt for ny vold og overgrep, forteller jusrist Line Duesund Svendsen i Stine Sofies Stiftelse.

Stiftelsen tar til orde for at det i spørsmål om samvær hvor det har vært vold, slik som i familien til Jawad, er det behov for en bred faglig vurdering. Mer enn det som gjøres i dag.

Friheten til å være den han vil

Da Jawad i 2011 valgte å bryte med familien, føltes det ut som verden krasjet. Alt var vondt.

– Men når man kommer seg forbi det, og klarer å føle seg fri og lykkelig. Så tenker man at det her var verdt det.

Han forteller at han nå lever et godt liv. Han har friheten til å jobbe med det han vil, elske den han vil. Friheten til å velge for seg selv hva han vil gjøre med livet sitt.

Han har gode venner, som han fikk nettopp her på Grorud skole. Han har samboeren Ingrid, og hunden Nellie. Han har også et godt forhold med moren sin og søsknene sine.

Han sier livet startet med mye vondt. Det var vanskelig veldig lenge.

– Men der jeg er nå i dag er jeg lykkelig. Jeg har det bra, jeg føler meg fri.