– Det er ganske revolusjonerende at Oslopolitikerne har foreslått dette!

Økolog Siri Tollefsen trasker i god fart oppover bakkene fra Blankvann i Nordmarka. Stien under oss surkler.

Sammen med Håkon Eide Gundersen fra Naturvernforbundet har hun tatt oss med ut på tur.

De vil vise oss hva de håper skal skje. Hvis politikerne blir enige.

Granplantasjer

Et lite stykke opp i lia stopper vi, men ikke for å få igjen pusten.

Skogen vi står i er dyrket for å produsere tømmer og annet materiale.

Siri ser på granstammene rundt oss.

– Dette er typisk monoton skog, med bare like gamle trær, sier hun.

En spredt fugleflokk kommer med små pip i tretoppene over oss.

– Altså det vi i Naturvernforbundet ikke har lyst på.

Gammelskogen

Det finnes praktisk talt ikke urskog i Norge.

Alle skogene våre er preget av menneskenes inngrep. Som hogst eller drenering av myrer.

Store områder har blitt så forandret at artene som pleide å bo der, ikke er der lenger.

Slik er det i Oslo-marka også.

Men. Noen steder har skogen fått stå i fred. Lenge. Så lenge at den kan kalles gammelskog.

Gammelskogen er annerledes. Der lever det fortsatt arter som ikke klarer seg i granplantasjene.

Vi er på vei til et slikt område. Kanskje får vi se noen av dem.

Korridorer for sopp og mose

Byrådet som styrte Oslo før valget, har en helt ny plan for skogene i kommunen.

Det er den Siri kaller revolusjonerende.

De vil gi truede arter muligheten til å spre seg i det de kaller økologiske korridorer.

Lange strekk med skog skal brukes til å binde sammen områder med stort artsmangfold med områder hvor det ikke er like mange arter.

Og det er ganske mye av skogen det er snakk om:

I disse områdene vil kommunen først og fremst ta hensyn til det økologiske mangfoldet når de bestemmer hvordan skogen kan brukes.

For eksempel om man kan hugge tømmer eller bygge nye turløyper.

Forslaget til hvor korridorene skal gå er laget av en stiftelse som heter Biofokus.

Og Biofokus har blant annet brukt en rapport som Siri Tollefsen lagde for Naturvernforbundet for noen år siden.

Der foreslo hun hvordan man kunne lage økologiske korridorer i et mindre område av Oslo-skogene.

Hogstfelt

Det er ikke all skogen i korridorene som er verneverdig natur. En del områder er til og med hogstfelt.

Naturvernforbundet håper at hvis disse svake leddene blir tatt vare på lenge nok, noen ganger i hundre år eller mer, vil de truede artene komme hit også.

Det er ikke alle som er like begeistret over å gjøre sånne endringer i hvordan skogene skal brukes.

De som lever av skogen

Oslo kommune eier slett ikke all skogen innenfor kommunens grenser.

Store deler er eid av folk eller selskaper som er medlemmer i Norsk Skogeierforbund.

Sørlie sier forslaget vil kunne redusere skogeiernes muligheter til å drive skogbruk kraftig.

De planlagte korridorene dekker 42,2 prosent av skogområdene innenfor kommunens grenser.

– Skogen i Oslo er jo allerede den strengest regulerte skogen i landet, sier han.

Det krever mer å få hugge skog i Oslo enn i resten av Norge. Blant annet må alle skogeiere sende inn søknad før de får lov til å hugge tømmer i sin egen skog.

Sørlie sier forslaget kommer til å skape konflikter.

Livgivende kadavre

Vi er nesten fremme i gammelskogen.

Siri og Håkon tar oss med vekk fra stien og ned mellom høye trær i en bratt skråning. Det er godt å ha noe å holde seg fast i.

Her har skogen fått stå ganske urørt, lenge nok til at noe av det aller viktigste finnes i fleng:

Døde trær.

Og siden vi har kommet til bunnen av kløfta, som er smal, er det fuktig. En liten bekk skvulper, men er vanskelig å se i alt det grønne.

Gamle, råtnende granstammer er spesielt gode steder for nye grantrær å starte livet sitt på.

Og det er ikke bare grana som liker død ved.

Noe av det viktigste økologer ser etter for å avgjøre om skog bør vernes, er om den har døde trær i forskjellige former:

Tørr og fortsatt stående, rotvelt på skrå mot et annet tre, liggende, i forskjellige nivåer av oppløsning. Mulighetene er nesten endeløse.

Tusenvis av arter trenger sin versjon av døde, morkne trær for å overleve. Uten fuktig, gammel skog forsvinner de.

Kanttrøbbel

Den vanligste måten å hugge på i Oslo (og i Norge) er flatehogst. Da feller man omtrent alle trærne innenfor et område samtidig.

Flatehogst påvirker skogene som står inntil hogstfeltet langt innover, sier Biofokus. Det blir tørrere, og mer vind.

Det endrer livsforholdene nok til at noen arter ikke klarer seg.

Derfor sier forslaget fra Biofokus at skogeierne ikke bør få hugge på den måten i korridorene.

Sviktende motivasjon

Det går an hugge på andre måter, hvor man bare tar noen av trærne, og lar resten stå. Det kalles plukkhogst.

Hans Asbjørn Sørlie sier mange skogeiere vil prøve denne hogstformen.

– Men først og fremst på områder der skogen egner seg for det.

Ellers kan vinden blåse ned resten av trærne, og skogeierne kan miste motivasjonen for å drive med plukkhogst i det hele tatt, forteller han.

Sørlie påpeker også at skogeiernes hogst kan gi Oslo kortreiste, miljøvennlige og klimavennlige byggevarer.

Noen ganger kan tre brukes til å erstatte som stål og betong, som er lite klimavennlige materialer.

Ung gammelskog

Sørlie vil gjerne få frem at Skogeierforbundet mener at det å lage økologiske korridorer med sammenghengende skogområder ikke har vitenskapelig forankring for norske skoger.

Den norske skogen er ganske ung sammenlignet med mange andre skoger, særlig de som ligger lenger sør.

Fordi Norge var dekket av is frem til for ca 10.000 år siden, har ikke økosystemet vårt vokst frem her over millioner av år.

Den skogtypen vi har mest av, kalles boreal barskog.

Skogeierforbundet mener at de aller fleste artene i boreal barskog ikke trenger sammenhengende økologiske korridorer for å klare å spre seg.

At de har stor spredningsevne: de klarer å finne frem til steder de kan leve, selv om de stedene er langt fra hverande.

Endret skoglandskap

Jeg spør en professor i biologi om dette.

Hun heter Anne Sverdrup-Thygeson, og jobber på Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Hun svarer at når man snakker om arters spredningsevne, må man forholde seg til hvordan de klarte å spre seg i skogen, slik den opprinnelig var satt sammen.

– Artene i våre skoger er tilpasset et helt annet skoglandskap enn det vi har i dag, sier hun.

Hun sier også at økologiske korridorer allerede er mye brukt i skogrestaurering.

Blant annet i Canada, der hun nylig har besøkt noen slike.

Ikke en tiger i sikte

Vi fant altså en rødlista art i gammelskogen.

Det var er kjuke. Som man må lete i en mørk sprekk for å finne.

Vi fant flere kjuker, faktisk, men de ligner ganske mye på hverandre for utrente øyne.

De er ikke akkurat pandaer eller tigre, de rødlistede artene i Norge.

Trenger vi virkelig å sette arbeidsplasser på spill for å ta vare på dem?

Hvorfor skal vi bry oss?

Siri Tollefsen smiler.

– Jeg husker jeg var så glad en gang, og fortalte en venninne om en veldig sjelden art jeg hadde funnet, og hun bare: – Å? Hva kan vi bruke den til?

Så forteller hun om biologiprofessoren Anne Sverdrup-Thygesons «hengekøyelignelse»:

Egenverdi

Skogeierforbundet er enige i at truede arter må tas vare på, selv om de mener at de økologiske korridorene er en dårlig idé.

Ukjente konsekvenser

Arild Hermstad har ansvaret for den nye arealplanen byrådet i Oslo har foreslått. Den med de flunkende nye, grønne korridorene.

Han er Oslos byråd for byplanlegging. Han er også partileder i Miljøpartiet De Grønne.

Frivillig vern av skog

Skogeierne har selv tatt initiativ til et verktøy for å passe på miljøet.

Det kalles frivillig vern.

Det er en ordning hvor skogeiere kan melde seg frivillig til å verne deler av skogen de eier, mot å få erstatning fra staten for inntektene de mister.

Sørlie forteller at mange skogeiere har tilbudt skog med høy verneverdi, men at staten ikke har nok penger til å betale dem i budsjettet. Derfor må skogeierne vente på at skogen deres skal bli vernet.

I forslaget fra Oslo kommune er det ikke foreslått noen erstatning til skogeierne.

Hun jobber mye på denne måten når hun kartlegger skog.

Det har hun tenkt å fortsette med.

Nye folk i byrådet

Forslaget til ny arealplan er ikke vedtatt, det er bare lagt ut til høring. Det betyr at kommunen tar imot innspill fra folk som har en mening om den.

Etter valget nå i høst endret maktfordelingen i Oslo seg, og mange av politikerne som skal stemme over forslaget, kan komme fra andre partier enn de som lagde det.

– Jeg håper at det nye byrådet vil ta vare på naturen, men er ikke sikker, sier byråd Arild Hermstad.

Mens Hans Asbjørn Sørlie fra Skogeierforbundet mener forslaget må endres for å unngå konflikter.

– Det er viktig at vi bygger videre på de gode ordningene som vi har, sier han.

– Blant annet det vellykkede arbeidet med frivillig vern av skog.

Eiendomsutvikling for de små

Vi har kommet til toppen av Kobberhaugene, etter å ha gått i et par timer.

Håkon Eide Gundersen sier at hvis resten av Norge adopterer ideen om økologiske korridorer, kan vi møte forpliktelsene våre i den internasjonale Naturavtalen.

Naturavtalen ble vedtatt i FN i desember i fjor.

Den sier at vi skal verne 30 prosent av verdens hav og landområder. I tillegg skal vi reparere (restaurere) 30 prosent av den naturen vi har ødelagt.

Siri Tollefsen håper at kommuner over hele landet kan verne og restaurere natur med økologiske korridorer.

Hvis du vil mene noe om arealplanen til Oslo kommune, finner du den, og en knapp til å trykke på for å sende inn argumenter, på Oslo kommunes hjemmesider.