Livet med diabetes type 1 går bra for Louise, men hun må følge med. Hver dag.
Louise har diabetes. Og må passe blodsukkernivået resten av livet.
Akkurat i dag er det litt høyt.
Stadig flere barn får diabetes type 1. Ingen vet hvorfor.
Nå mener et forskerteam i Norge at de har funnet en viktig årsak.
Diabetesgåten
Nye svar på et voksende problem
Blodsukkeret må ikke bli for høyt. Eller for lavt. Insulinpumpe er montert på armen og en sensor på magen.
I dag er det fotballtrening. Da skal blodsukkernivået være litt høyere enn normalt.
På håndleddet har hun en klokke som gir oppdateringer. Blir nivået for lavt, må hun drikke litt saft med sukker eller ta seg en mellombar.
«Jeg drasser jo med meg på flere ting og så må jeg alltid gjøre ting før jeg spiser.»
Louise er langt fra alene. 400 barn og unge får type 1-diabetes hvert år i Norge.
Det har vært en dobling i antall nye årlige tilfeller siden 1970-tallet.
Mange spør seg hvorfor det skjer.
Diabetes type 1 har med gener å gjøre, men det forklarer ikke økning.
Professor Jerome Ruzzin forteller at en teori har vært at et virus kan være utløsende, en annen at kostholdet kan forklare det.
Nå mener forskergruppa, med base i Norge, at de har funnet en viktig grunn til den store økningen. Svaret kan ligge i disse lab-prøvene.
«Vi studerte tidligere om miljøgifter kunne ha en sammenheng med type-2-diabetes og da så vi at de kunne påvirke type 2-diabetes. »
Sophie Bresson og de andre forskerne fant deretter at barn med diabetes type 1 har mer miljøgifter i blodet enn andre barn.
Så fant de at cellene i kroppen som produserer insulin, slutter med det når de blir tilført miljøgifter.
De mener derfor at diabetes type 1 kan knyttes til miljøgifter vi får i oss.
Blått betyr bra.
Betaceller produserer insulin i kroppen og i forsøket farges testene blå når de produserer insulin.
Når prøvene tilsettes miljøgifter, forblir de brune og indikerer at de ikke produserer insulin.
Prøvene er tatt av blodprøver fra amerikanske barn, fordi de har tilgang på en større befolkningsgruppe.
Ifølge forskerne er det likevel all grunn til å tro at resultatene også gjelder norske barn.
Miljøgiftene respekterer ikke landegrenser.
En kvinne gjennomfører et rituelt bad i Yamuna-elva i India, som er full av kjemisk skum. Persistente organiske miljøgifter (POPer) lever lenge, fraktes over store avstander og skader både helse og miljø.
POPer er påvist i mennesker i Norge og er målt i både morsmelk og blod.
POPer ble mye brukt på 1960 -70-tallet både i landbruk for å bekjempe sopp og insekter som skadet avlinger. Stoffene er også brukt i en rekke produkter, som bil- og båtpleiemidler, skismøring, brannskum og maling. I noen land er de fortsatt i bruk.
Selv om de fleste POPer er forbudt gjennom Stockholmkonvensjonen, lever stoffene i naturen og finner veien inn i mennesker, blant annet gjennom maten vi spiser.
«Særlig kjøtt, meieriprodukter og feit fisk kan inneholde miljøgifter. »
Forbudet virker. Miljødirektoratet sier de nå ser en nedgang i miljøgiftene som har vært forbudt lenge.
«Det er mange barn som får dette nå. Flere og flere hvert år. Jeg håper jo at de kan finne mer ut av det. »
Oppvarmingen er i gang. Heldigvis kan Louise leve ganske likt som andre barn; spille fotball, gå på ski og dra på leirskole.
Hun må bare være litt bedre forberedt.
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal