Pukkellaks, stillehavlaks, russerlaks – den svartelistede arten har mange navn.
Fisken begynte å spre seg til nordnorske elver på 1960-tallet etter utsetting på Kolahalvøya i Russland.
Den store pukkellaksdugnaden
Folk ofrer ferien for å bekjempe inntrengeren fra Russland.
Laksen gyter annethvert år, det var varslet at 2021 kom til å bli et rekordår for laksen.
Slik har det blitt.
Spesielt i Øst-Finnmark; her er flere elver overrumplet av ekstreme mengder pukkellaks.
Når den skal gyte, svømmer den opp de samme elvene som atlanterhavslaksen, hvor hannene utvikler den karaktertiske pukkelen.
I elvene konkurrerer pukkellaksen og atlanterhavslaksen om gyteplassene.
Pukkellaksen er så tallrik at den i verste fall kan dominere og utrydde den lokale atlanterhavslaksen om den får gyte fritt.
I Vestre Jakobselv går det gjennomsnittlig opp 4000 atlanterhavslaks hvert år.
I sommer ble det rapportert om over 15.000 pukkellaks i nedre del av elven.
For fiskerne i Vestre Jakobselv er dette uakseptabelt.
Pukkellaksen skal bort.
Nå har de hatt 14 dugnader i løpet av en måned, totalt 2500 dugnadstimer.
Resultatet er at over 8600 pukkellakser er fjernet fra elven på dugnad.
Laksen som tas ut er god matfisk frem til den begynner å gyte.
Mange tar derfor med seg en fisk fra dugnad, men mye av fisken gis til hundekjørere som bruker den som hundemat.
I kulpene brukes det to garn, ett nederst i kulpen og ett drivgarn som jager fisken nedover.
Elvevaktene svømmer med drivgarnet nedover elven.
De passer på at garnet ikke setter seg fast i steinene og at fiskene forblir i garnet.
Økologistudent Maja Arnekleiv er elvevakt i år.
Sommerjobben ble ikke helt som planlagt.
«Egentlig skulle jeg bare gå rundt og kontrollere fiskekort og fiskeutstyr, men nå har vi brukt i hvert fall en hel måned bare på uttak av pukkellaks. »
Hun beskriver det som «helt rått» å dykke to-tre ganger i uken og se på all fisken.
Arnekleiv forteller at hun ble overveldet over hvor mange frivillige som kom ved første uttak.
Håkon Berg er trolig en av de frivillige som har jobbet mest i sommer.
Den ivrige fiskeren har vært med på hver eneste dugnad.
«Det går utover fisket mitt, for å si det sånn, men jeg er jo heller med på dugnaden enn å fiske laks i elven. »
Berg mener at det store oppmøtet rundt bekjempelsen av pukkellaksen viser hvor mye elven betyr for folk.
«Vi prøver å rydde opp, vi skal ha villaks her. Det kommer generasjoner etter oss, vi får håpe de også får lov å fiske laks her. »
Kommer det atlanterhavslaks i garnet, får den hjelp til å svømme videre opp i elven.
Vilde Fredheim på 15 år er en del av denne neste generasjonen.
Sin første fluestang fikk hun i første klasse, og siden det har hver sommer blitt tilbrakt i vadebuksen.
Hun kan ikke sette tall på hvor mange timer hun har vært i elven, men vet at det er veldig mange.
I sommer har hun tilbrakt mellom 15 og 20 timer på pukkellaksdugnad. Timer hun håper fører til mindre pukkellaks i fremtiden.
«Det er jo vi som skal ta over fisket her, det er vi som skal fiske her i mange år til. Da er det fint å ha en elv å kunne fiske i.»
Daglig leder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening, Vidar Isaksen, er overrasket over at folk stiller opp gang på gang.
«Jeg har aldri før opplevd en slik dugnadsånd, verken i idretts- eller foreningssammenheng. »
Ved hvert uttak kommer omtrent 30 personer.
Det er alltid nok med folk, noen ganger er det faktisk for mange.
De 2500 dugnadstimene tilsvarer en verdi på over 750.000 kroner.
Miljødirektoratet og fiskeri- og sjømatministeren har totalt satt av 4,7 millioner kroner for å få bukt med pukkellaksen.
Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening har fått en støtte på 100.000 kroner for bekjempelsen av pukkellaksen.
Isaksen sier at foreningen tømmer sin egen kasse.
Nå etterlyser han at myndighetene må ta mer tak, og at det må komme midler på bordet med en gang.
«Det er mye ord, men lite handling. Man leser om det i avisen at de forsvarer det, at «de skal», men vi ser ikke så mye til det.»
Statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet melder at miljømyndighetene kommer til å bidra med økte tilskudd til foreningene som er mest belastet av pukkellaksen.
«Det viser seg at innsiget av pukkellaks er betydelig større enn forventet, og dette har medført økte utgifter, særlig i Øst-Finnmark. »
Hun forteller at det er blitt utarbeidet en handlingsplan mot pukkellaks, og at det nå må utarbeides en målrettet strategi mot den neste store pukkellaksinvasjonen.
Herlseth Holsen er mektig imponert over dugnadene som har blitt organisert i store og små vassdrag.
«Dette dugnadsarbeidet har vært helt uvurderlig! »
Men om innsatsen man har gjort i Vestre Jakobselv faktisk har gjort en forskjell, det ser man først i neste pukkellaks-år, i 2023.
Journalist, fotograf
Hanne Wilhelms
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal