Unnis siste dag med 5B

Helland har vært lærer i innvandrerbydelen Fjell i Drammen i 44 år, og har vært en tydelig stemme i integreringsdebatten og en viktig person for mange i minoritetsmiljøer. Men hun har også vært omstridt og kritisert.

Selv om hun går av som pensjonist i dag, forsikrer hun oss om at vi fortsatt kommer til å høre fra henne i samfunnsdebatten.

– Mye har blitt til på veien. Jeg har opplevd øyeblikk i klasserommet som har vært vanskelige, og jeg har opplevd fantastiske øyeblikk. I begynnelsen vurderte jeg å gi meg som lærer fordi jeg syntes det var så vanskelig, forteller Helland.

En bydel med bare etnisk norske

Hun begynte sin lærergjerning på Fjell i 1972. Da var bydelen en vanlig norsk drabantby, og det gikk bare etnisk norske barn på skolen. Men industrien i Drammen trengte arbeidskraft, og det ble hentet arbeidsinnvandrere fra Tyrkia og Pakistan på midten av 1970-tallet. Noen år senere kom de første flyktningene fra Vietnam og Chile. I dag har nesten 70 prosent av innbyggerne i denne bydelen minoritetsbakgrunn.

– Jeg jobber med å utvikle barnas positive identitet. Det er viktig å se individet, og at barna selv ser at de er ulike. Vi kan mene forskjellige ting, og det er ikke farlig. Jeg vil at barna skal forstå at en er flink til noe, mens en annen er flink til noe helt annet, sier Unni.

– Hva er nøkkelen til en god integrering?

– Det er å se ulikhet som en styrke, det er å se at det mangfoldige samfunnet gir mer enn det tar. Men det er samtidig viktig for meg at det finnes prinsipper som jeg ikke kan fravike, og det handler om menneskerettigheter, sier Unni.

– Kan og skal stille krav

Hun er streng og stiller krav til både barn og foreldre. Hun godtar ikke at en mor eller far kommer til henne og sier at datteren ikke kan være med på aktiviteter eller leirskole. I stedet tar hun seg tid til å forklare for foreldrene at datteren er i trygge hender, og at det er greit å sende datteren av gårde.

– Vi må ikke bli rammet av en hensynsbetennelse. Vi må vise hva vi forventer, og det må vi si også til minoritetsforeldrene. Hvis vi ikke gjør det, er vi rasistiske. Vi kan kreve, og det skal vi, sier Unni.

Et klasserom preget av ulikheter

Det er ikke en helt vanlig skoledag for 5B i dag. De 24 barna stiller opp foran klasserommet i to rekker. Én og én tar de læreren i hånden og hilser pent før de går inn. Nå gleder de seg til sommerferie og fri. Men denne siste dagen har de gruet seg til også. Det er siste dag på jobb for læreren som de er så glad i. Nå blir Unni Helland pensjonist.

Barna setter seg i en ring sammen med Unni. Det er ikke et helt vanlig klasserom. Det bærer preg av at elevene har ulik bakgrunn; de kommer fra forskjellige land, fra forskjellige kulturer, har forskjellige religioner. På den ene veggen henger et verdenskart med nåler plassert på 13 forskjellige punkter. Det er her barnas familier opprinnelig kommer fra.

Mange husker Unni

Anne-Kathine Bondø og Per Roar Ekeland har begge hatt barn i Unnis klasse.

– Hun har turt å stille krav til foreldrene og barna, og det gjelder både de utenlandske og de norske. Der gjør hun ingen forskjell, sier Ekeland.

– Det er klart det er konflikter i hennes klasser også. Men Unni er flink til å få frem konfliktens alle sider, konfrontere den som har vært ufin og få frem synet til den som har følt seg tråkket på. Jeg tror barna lærer seg å se hverandre og vise hverandre respekt på den måten, sier han.

Besøker både moskeen og synagogen

Han forteller at Unni tar med barna i forskjellige religiøse bygg, som en del av undervisningen. De har vært i buddhisttempelet, i moskeen, i synagogen og i kirken.

– Det er integrering i praksis. Ekeland mener Drammen langt på vei kan takke Unni Helland og Fjell skole for at byen har unngått tilstander som en del svenske innvandrerbydeler opplever nå.

– Alle sier at Fjell skole er en vanlig skole, men det er det ikke. Det er ikke en vanlig barneskole med så mange minoriteter, og dette har Unni sett. Samholdet på skolen er helt unikt, og det har preget hele lokalmiljøet, sier Anne-Kathrine Bondø. Hennes barn er voksne nå, men gikk i Unnis klasse da de var små.

Motstand og kritikk

Unni Helland har markert seg i debatter om integrering og skole. Det har blitt mange kronikker og avisinnlegg, og hun har måttet tåle motstand og kritikk.

I 2013 måtte skolens rektor slutte som følge av kritikk i en rapport bestilt av daværende utdanningsdirektør. Kritikken var rettet mot skolen og skolens ledelse, og dette førte til at rektor sluttet. Unni Helland ble tilbudt et oppdrag om å skrive Fjell skoles historie mot at hun gikk av med AFP etter at den var ferdig. Dette avslo Helland.

NRK har bedt om en kommentar fra tidligere utdanningsdirektør Tore Isaksen, men han ønsker ikke å kommentere den.

Vant til opptredener

Fordi Unni Helland har turt å si sin mening om det flerkulturelle Norge, har hun også ønsket å formidle forskjelligheten. Der har gjort elevene hennes scenevante. De har opptrådt mange ganger med sang og skuespill med et budskap, ikke bare i Drammen, men også andre steder i landet.

En kveld nylig var klassen i Fjell kirke for å være med i kirkens sommerkonsert. Der sang de sangen om Abrahams barn og viste frem Henrik Wergelands fortelling om de tre religionene som møtes i ørkenen på vei til Syria.

For noen år siden var Unnis 7. klasse Kongeparets hemmelige overraskelse til sine gjester i et privat juleselskap. Skolen har også hatt kunnskapsministeren som gjest på en juleavslutning, og de har opptrådt på forskjellige store møter og konferanser.

– Alle er like verdt

Ali Musawi elsker å spille fotball. I dag skal han ut på fotballbanen på skolen for å være med i skolecupen. Men først vil han vise oss "hans" flagg på skoleveggen. Der er det malt flagg fra alle de landene som har vært og er representert på skolen.

– Der ser du mitt flagg, sier Ali og peker stolt på det iranske flagget. Hvert år feirer skolen FN-dagen den 24. oktober. Han forteller at elevene lærer om de forskjellige landene, om alle religionene og høytidene.

– Det blir trist når Unni slutter. Vi har lært mye av henne og gjort mye morsomt sammen med henne, forteller han.

Ali trekker frem Unnis måte å håndtere konflikter på.

– Når noen er uvenner, hjelper Unni oss med å snakke med den andre slik at vi blir venner igjen, sier han.

– Det viktigste jeg har lært av Unni er at alle er like mye verdt uansett religion eller hudfarge. Og vi har lært hvordan man lever i de forskjellige landene, sier Lea Kadrijaj som har sine røtter i Kosovo.

– En viktig stemme

Yngve Carlsson kjenner godt til Fjell og hva Unni Helland har betydd for bydelen. I mange år jobbet han som forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. I dag er han spesialrådgiver for KS og holder til i fylkeshuset i Drammen.

Foran seg på pulten har han liggende en haug med eldre og nyere avisutklipp. Det er utklipp om utviklingen på Fjell, det er artikler om integreringen i Drammen, det er også noen artikler om Unni Helland og Fjell skole.

– Unni har vært en viktig norsk stemme fra en flerkulturell bydel. Det er ikke mange i Norge som har hatt den betydningen over så lang tid. Hun har jo jobbet som lærer der siden før innvandrerne flyttet inn i bydelen, sier Carlsson.

– Skolen betyr mye i Fjell-samfunnet

– I en flerkulturell bydel der man har et lite utviklet sivilsamfunn, blir skolen en mye viktigere samfunnsinstitusjon enn den er andre steder. Og skolen har vært og er svært viktig på Fjell. Den har nok bidratt til å skape flere lykkelige barn enn en middelmådig skole hadde klart, sier Carlsson.

Carlsson mener at det har vært riktig å satse på skolene og barnehagene i denne bydelen.

– Fjell skole er et eksempel på en god skole på mange områder. Og for å unngå at Fjell opplever gettolignende tilstander, som noen bydeler i svenske byer nå opplever, har Unni Helland vært opptatt av at også de norske elevene skal ha et godt tilbud og føle seg like verdsatt som innvandrerbarn. De mangler en Unni, sier Carlsson.

Carlsson mener Unni Helland har bidratt til å gjøre oss alle klokere.

– Hun er tydelig og prinsippfast og tør også ta et oppgjør med de fundamentalistiske miljøene.

Angrer ikke

Og selv om starten på lærerkarrieren for snart et halvt århundre var vanskelig, er Unni Helland ikke i tvil:

– Om jeg fikk muligheten, ville jeg valgt dette yrket igjen. Det har vært en fantastisk reise – på godt og ondt.