– Vi er reddere for barnevernet enn politiet

– Vi er redde for barnevernet. Det forteller en ung, irakisk kvinne som har bodd 17 år i Norge. Hun har et barn på fire år og er gravid med sitt andre barn.

– Vi er ikke så redde for politiet, men vi er redde for barnevernet. Det barnevernet gjør, gjør ikke politiet, sier hun.

– Barn må få en straff hvis de gjør noe galt. Jeg slår aldri, men jeg kan sette barnet mitt alene på toalettet og slukke lyset. Det er fint å finne en straff som barnet ikke liker.

– Det er fint å finne en straff som barnet er redd for. Men selvfølgelig er dialog det beste, sier den unge moren.

Tror grensesetting er det samme som vold

Rahila Awan er norskpakistaner og har selv tre barn på ti, tolv og femten. Hun har tidligere jobbet i skoleverket og er godt kjent i det pakistanske kvinnemiljøet i Drammen. Gjennom sitt nettverk har hun lenge sett at mange innvandrerfamilier er redde for det norske barnevernet.

– De tror at barnevernet skal komme og ta barna deres. De ser ikke at barnevernet kan være til hjelp. Ordet barnevern er skremmende, forteller hun.

Hun har til og med hørt om familier som tar med barna sine og reiser til hjemlandet for å la storfamilien der ta seg av barna. I Norge tør de ikke sette grenser av frykt for barnevernet og overlater det til onkler, tanter og søsken i hjemlandet.

At familiene er så redde for barnevernet, fører til problemer i hjemmene, ifølge Rahila Awan.

– Barnevernet er den store, stygge ulven for mange innvandrerfamilier. De er redde for å sette grenser for barna. Det finnes barn som får sitte foran datamaskinen og spille dagen lang. Noen har ikke et klokkeslett de må være inne fordi foreldrene ikke tør å si fra. En del foreldre tror at det å være streng og grensesettende overfor barna, er det samme som omsorgssvikt og vold, og at de av den grunn kommer under barnevernets lupe, sier trebarnsmoren Rahila.

Hun forteller at en del foreldre i det muslimske miljøet også er redde for at barna skal havne i familier med et annet verdigrunnlag.

– De er for eksempel skeptiske til at barna kanskje havner i familier som ikke spiser hahal-kjøtt, sier Awan.

– Mangel på informasjon

Hun tror årsaken til frykten er mangel på informasjon. Mange snakker dårlig norsk, og det mangler informasjon på forskjellige språk fra barnevernet, mener hun.

Nærmere 500 barn i Drammen fikk hjelp av barnevernet i 2015. Litt under halvparten av disse hadde en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Selv synes Awan ikke det er vanskelig å sette grenser for sine barn. Det er de vant til, forteller hun.

Barnevernet sliter med å bli trodd

Det er travelt hos Senter for oppvekst i Drammen. Her kommer og går folk hele tiden. Det er mange som henvender seg til dem for å få hjelp. Administrasjonsleder Elisabeth Lyshaug bekrefter at det ofte er vanskelig å nå ut til familier med innvandrerbakgrunn.

– De sier at de hører historier om at barnevernet stjeler barn, at barnevernet kidnapper barna deres, og at de ikke får se barna sine igjen. Da kan jeg forstå den redselen disse familiene har før de skal møte barnevernstjenesten, sier Lyshaug.

Hun mener mange innvandrerfamilier mangler kunnskap om det norske barnevernet. Selv om hun og kollegene besøker moskeer og foreldremøter for å informere, sliter de med å nå frem og bli trodd.

– Det er vanskelig. Og språket gjør informasjonsarbeidet ekstra utfordrende, sier Lyshaug.

– Tid er viktig

– Når noen i utgangspunktet er skeptisk til deg, er det svært vanskelig å nå frem. Derfor er det viktig for oss som jobber i barnevernstjenesten å bruke god tid, sier Lyshaug på barnevernskontoret i Drammen.

Hun ser at de har en stor utfordring i å øke kunnskapen blant innvandrerforeldre om hvilken funksjon barnevernet i Norge har, og hva de faktisk kan hjelpe til med.

– Derfor er vi opptatt av å ansette flere med flerkulturell bakgrunn og forståelse. Det tror jeg kan gjøre en stor forskjell.

– Grensen går ved slag

I en frisørsalong i Drammen er Shivan Sadi akkurat ferdig med en hårklipp. Han har selv tre barn.

– Jeg må være streng mot barna, men jeg slår dem aldri. Hvis jeg ikke er streng, kan jeg risikere at de gjør mye galt, sier Shivan.

Shivan synes selv at han kjenner norske lover og regler etter 17 år i landet.

– Jeg er nødt til å følge reglene her i landet. Og jeg vet at i Norge brukes ikke oppdragelsesmetodene slik jeg er vant til fra mitt hjemland, sier Shivan Sadi.

Bekymringen går ofte på vold i oppdragelsen

Kari Dehli Halvorsen jobber også på Senter for oppvekst i Drammen. Hun forteller at bekymringsmeldingene som kommer inn til dem om barn fra minoritetsfamilier, ofte handler om oppdragelsesvold.

– Barna har kanskje fortalt på skolen eller i barnehagen at de har blitt slått, og det har utløst en bekymringsmelding til barnevernet. Og da er vi nødt til å undersøke det nærmere, forteller Halvorsen.

– Må skille på oppdragelse og mishandling

– Vi må finne ut om det dreier seg om oppdragelsesvold i kontrollerte former, eller om det faktisk handler om barn som lever med mishandling. Da prøver vi å skape tillit mellom oss og familien, slik at vi kan lære dem andre oppdragelsesmetoder som ikke innebærer vold, forteller Halvorsen.

Bekymringsmeldinger om vold i oppdragelsen øker. Nå jobber barnevernet aktivt med innvandrerforeldre for å lære dem andre ikkevoldelige måter å håndtere barna på.

– Vi sender foreldre på foreldreveiledningskurs. Det hender også at vi sender en familieterapeut hjem til familien for å veilede dem. Det har også hendt at vi har sendt familier på foreldre-barn-institusjon, forteller Halvorsen.

Halvorsen opplever at oppdragelsesmetodene som innvandrerfamilier bruker, ofte er gammeldagse, sett med norske øyne.

– Måten vi oppdro barn på her i landet på 1960-tallet, henger ofte igjen hos en del innvandrerfamilier. Det kan være barn som straffes ved å bli slått eller låst inne i et rom, forteller hun.

– Kjenner til innvandreres frykt

Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kai-Morten Tynning, sier at det i mange kommuner jobbes med å få ut informasjon om hvordan det norske barnevernet jobber, blant annet i samarbeid med innvandrerorganisasjoner.

– Vi er klar over at det i en del innvandrermiljøer lever en frykt for barnevernet. Derfor er det bra at Drammen kommune arrangerer kurs for foreldre med minoritetsbakgrunn, sier han i en kommentar til NRK.

Men han minner samtidig om at det til syvende og sist er den enkelte forelder som har plikt til å følge norske lover og sørge for å gi barna sine en god oppvekst.