Sendes på koranskole før videregående

Den tyrkiske menigheten Det Islamske Kultursenter i Drammen har rundt 1400 medlemmer. Hver ettermiddag kommer det barn hit for å få leksehjelp og koranopplæring.

Undervisningen for jenter og gutter er adskilt, det vil si i to forskjellige bygg menigheten har i byen. Når barna er 15 år og går ut av 10. trinn, har ikke menigheten noe mer tilbud til ungdommene. Da er det flere som sendes på koranskole i Belgia.

Menigheten ønsker ikke å fortelle hvor mange jenter som drar på koranskoler hvert år, men NRK kjenner til seks jenter som enten er i Belgia eller Tyrkia på slik religionsundervisning. Menigheten sier at dette er foreldrenes ansvar og at menigheten kun er veiledere og heller ikke gir økonomisk støtte til jenter som drar.

Foreldrene ønsker ikke å bli interjvuet om at døtrene deres sendes på koranskole, men ifølge menigheten er de opptatt av at ungdommene lærer om islam fra det de omtaler som «riktige kilder».

Frykter de mister mye av ungdomstiden

– Jeg synes det er veldig betenkelig at koranskole går foran videregående skole. Nå i verden er det veldig viktig med utdanning, for kunnskap gir makt. Hvis man ikke går på videregående skole med sitt eget årstrinn, kan det være en fare for at man faller fra.

Det sier Hilal Erkøk Kømurcu som selv er tyrker og kjenner menigheten godt. Selv er hun medlem av en annen tyrkisk menighet i Drammen. Helt fra hun var liten og selv gikk på skolen, har hun opplevd at barn har blitt sendt på koranskoler i utlandet. Hun husker barn fra egen skole som ble borte i flere år. Etter det NRK erfarer, er det ikke sånn lenger. Nå venter de med å sende jentene av gårde til de er ferdige med grunnskolen. Det er ikke stort bedre, mener hun.

– De mister mye av ungdomstiden. Når de kommer tilbake, har deres eget alderstrinn gjort et stort skritt. Da skal de etter hvert begynne på høyskoler og universitet mens jentene fra koranskolen må begynne i første klasse, sier hun.

– Livet etter døden betyr mer

Vi møter en annen tyrkisk kvinne i Drammen utenfor Drammen videregående skole. Gulcan Øzalp har jobbet 20 år som lærer og er nå ferdig utdannet jurist. Også hun mener det er betenkelig at jenter sendes på koranskole i stedet for å begynne rett på videregående skole.

– For det første er det jenter som er i en alder der de trenger å være hos foreldrene sine i trygge omgivelser. For det andre frarøves de muligheten til å gå på videregående skole. Uten utdanning blir de ikke likestilte, selvstendige jenter, sier Øzalp.

– Jeg synes også at det er uheldig at fokuset hos disse jentene, og de som sender dem, er livet etter døden. De skal tjene livet etter døden, og da blir utdanning og det å klare seg i samfunnet mindre viktig, sier hun.

Les også: Tyrkiske tradisjoner i Drammen - NRK Buskerud - Lokale nyheter, TV og radio

Ønsker ikke å uttale seg

Lederne i menigheten ønsker kun å svare skriftlig på spørsmålene våre og vil heller ikke bli tatt bilde av. På spørsmålet om hvorfor jentene sendes på koranskole i stedet for videregående, svarer de følgende:

– De velger ikke dette framfor videregående, men utsetter videregående med 1 år for å tilegne seg mer kunnskap om islam, dens kultur og lære. Dette kommer også av at vi foreløpig kun har kapasitet til å gi et slik tilbud til ungdommer fram til og med 10. klasse. Vi håper at vi en gang i framtiden kan utvide tilbudet vårt slik at ungdommene ikke trenger å reise til utlandet for en slik utdanning.

– Hva lærer jentene på koranskolen som de ikke lærer på en vanlig norsk skole?

– Det handler oftest ikke om hva de ikke lærer i norsk skole, men hva de ønsker å tilegne seg av kunnskap i tillegg til undervisningen som blir gitt i norsk skole.

Menigheten understreker at jentene reiser frivillig på koranskolen. For mange er det et stort ønske om å lære mer slik at de selv kan undervise hjemme i menigheten når de kommer tilbake.

– Bør miste barnetrygden

Unni Helland har jobbet 44 år på Fjell skole og har levd med det flerkulturelle samfunnet i minst like mange år. Hun har vært en sterk stemme i samfunnsdebatten som har handlet om innvandring og integrering. I sin tid som lærer opplevde hun at elever ble tatt ut av grunnskolen for å sendes på koranskole. Hun var klar da – og er fortsatt klar på hvilke konsekvenser det bør få for foreldrene.

– Barnetrygd bør droppes hvis barnet sendes ut av landet for å gå på koranskole, uansett barnets eller ungdommens alder, sier hun.

Hun frykter også at det kan bli tungt å komme tilbake til utdanningsløpet i Norge hvis man går på koranskole rett etter grunnskolen.

– Jenter som får avbrutt sin skolegang etter 10. klasse kan lett falle ut av videre utdanning i Norge, og det er tragisk, sier Helland.

Ønsker et kombiløp

En som deler menighetens syn på at det burde vært et koranskoletilbud i Norge, er Havva Curkurkaya. Hun er Arbeiderpartipolitiker i Drammen, men tilhører selv en annen menighet.

– Jeg skulle ønske det kunne være en kombi utdanningsmulighet i Norge. Der kunne de kombinert vanlig studie med religionsutdanning som de kunne få i deres menighet, sier hun.

– Vi må ha søkelyset på hvor mange av disse jentene som fortsetter med utdanningen når de kommer til Norge. Jeg er veldig for at muslimske jenter med riktig kjennskap til islam deltar i arbeidslivet, for da ville vi bekjempet mange fordommer i det norske samfunnet mot islam og muslimer. Da ville vi bevist at islam ikke er kvinneundertrykkende og er for kvinners deltakelse i samfunnet, sier hun.

Les også: Festdag for muslimer over hele verden

– Tragisk

I Det Islamske Kultursenter er det mye aktivitet på ettermiddagene. Her får man tilbud om flere måltider og overnatting i tillegg til religionsundervisning og leksehjelp.

– Dette er feilslått integrering. At det ikke er nok at jentene går på korankurs fra de er små i menigheten i Drammen, men i tillegg må sendes på koranskole i utlandet, er betenkelig. Det fører til segregering og ikke integrering. For foreldrene deres er løpet kjørt, men at barna deres blir dratt inn i menigheten og ikke får muligheten til å bli integrert i samfunnet de er født i, er rett og slett tragisk, sier Hilal Erkøk Kømurcu.

Gulcan Øzalp har følgende oppfordring til foreldrene.

– Jeg synes det er veldig betenkelig og uheldig at barna sendes på koranskole. Det er foreldrenes valg, og de må velge hva de vil for barnet sitt. Men jeg råder dem til å tenke seg grundig om. Det er det mest verdifulle de har, sier hun.