Elvefestivalsending Bragernes torg
Foto: Anders Nielsen / NRK

Dette gjorde NRK Buskerud i 2017

2017 var året da NRK Buskerud satte fokus på ungdomskulturen, vi var med på en togreise gjennom store deler av landet og vi vant pris for å sende et helt vanlig bryllup – direkte på NRK2.

NRK som den beste formidleren av norsk virkelighet

av: Grethe Gynnild-Johnsen, Distriktsdirektør

NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. NRK skal også skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

Distriktsdirektør i NRK Grethe Gynnild-Johnsen

Distriktsdirektør i NRK, Grethe Gynnild-Johnsen

Foto: Anne Liv Ekroll / Anne Liv Ekroll, NRK

Det er oppdraget som er gitt til alle NRKs distriktskontorer og medarbeiderne i hele mediehuset.

Nå er det tid for årsoppgjør. Vi skal overfor våre lisensbetalere dokumentere at vi er pådriver av kritisk og uavhengig journalistikk, at vi har skapt opplevelser som setter spor og at vi speiler befolkningen og landet i innholdet vårt.

Sommertoget som tøffet rundt i store deler av landet i fjor sommer ga oss gode opplevelser og fine møter med norsk kultur og virkelighet. Våre journalister har også på radio, TV og nett rapportert om den tøffe hverdagen i det værharde Norge, formidlet triste og mindre triste hendelser samtidig som vi har forsøkt å løfte stemmen til folk som har vært utsatt for maktmisbruk og overgrep. Vi har laget varme reportasjer fra alle deler av landet enten i Norge Rundt, distriktssendinga på TV eller i nyskapingen Norge nå. Også det er en viktig del av arbeidet til NRKs 920 medarbeidere ved 15 distriktskontorer.

Chetan blir med Sommertoget

Chetan Rastogi fra NRK Buskerud var programleder for Sommertoget på reisen mellom Voss og Notodden.

Foto: Marit Hommedal / NRK

Gjennom vår redaksjonelle årsrapport er det lisensbetalerne og vårt publikum som skal se oss i kortene. Har kan vårt publikum selv bedømme om vi har levert på oppdraget vårt.

Høydepunkter

Gjennom 2017 har NRK Buskeruds målsetting vært "ungt, urbant og mangfoldig". Vi har jobbet med saker og tematikk som skal treffe unge mennesker – den delen av befolkningen vi sliter mest med å treffe med vårt innhold, fordi de går andre steder for å få nyheter, informasjon og underholdning.

Vi valgte å gå inn i problematikken ungdom som slåss. Et fenomen vi raskt så var mer omfattende enn før. Ikke bare slåss ungdommer mer, de avtaler når de skal slåss – og filmer alt sammen for å publisere på sosiale medier. Videoene av dette er rystende for folk flest: spark mot hodet, gjentatte slag i ansiktet, blod og skader der en eller flere blir liggende forsvarsløse på bakken med gjenger rundt seg som har vært tilskuere og filmet, men ikke grepet inn.

På denne videoen som NRK har fått tilgang til, barker to gutter sammen i en voldsom slåsskamp. Rundt dem står flere ungdommer og ser på, mens den ene gutten får slag og spark på kroppen og i hodet mens han ligger nede.

Arbeidet med temaet gjorde at vi fikk god kontakt med ungdommene som belyste slåsskulturen i oppslag hos oss.

Arbeidet med ungdommene førte oss over i et annet saksfelt, men likevel nært beslektet. Fellesnevneren er filming og sosiale medier. Nå handlet det ikke om slåssing, men om sex. Ungdom filmer hverandre når de har sex og deler dette i egne grupper på sosiale medier. Som en del av partykulturen er mobilvideo av sex, og spredningen av filmene, blitt en nokså vanlig trend. Politiet er bekymret for at dette skjer uten godkjenning fra de medvirkende og foreldre er bekymret over at slike klipp blir liggende på nett. Gjennom en planlagt publisering av flere saker ble "ungdom, sex og video" satt på dagsorden i hele landet. Dette temaet ble også et samarbeidsprosjekt i Region Øst der vi raskt så at vi kunne dekke flere oppfølginger med mange reaksjoner ved å samarbeide tett med kolleger i Østfold og Østlandssendingen.

Partykulturen handler også om dop. Mye dop – og ny dop. I pinsehelgen døde en 17 år gammel gutt etter store skader etter vold. To jevnaldrende gutter ble siktet, og politiet mistenkte at årsaken kunne knyttes til narkotikabruk. Dette dødsfallet ble raskt det store temaet i Drammen, selvsagt i alle ungdomsmiljøer, men også blant foreldre, skole og politi. Dødsfallet utløste en bred debatt om narkotikabruk på fest der "vanlige" ungdommer som ikke fra før er tilknyttet et hardt rusmiljø, oppfatter det som helt vanlig og normalt og bli tilbudt MDMA – det nye partydopet.

Ungdommer la ned blomster og lys etter at beskjeden kom at den 17 år gamle kameraten deres var død.

Mange ungdommer fra drammensområdet reiste til Konnerud for å legge ned blomster og lys til minne om kameraten som døde.

Foto: Anders Nielsen / NRK

Hva fikk vi ikke til

Vi skulle gjerne vært til stede flere steder i vårt fylke. Men Buskerud er stort. Fra Tofte til Hallingskarvet er det mer enn 27 mil. Det er et stort område å dekke for en relativt liten redaksjon. Våre ansatte på våre to lokalkontorer i Hønefoss og på Ål gjør imidlertid en stor innsats for å hente inn stoff til alle våre plattformer fra sitt område, men likevel ser vi at vi skulle vært mer til stede i Flesberg, Hvittingfoss, Vikersund og Slemmestad – for å nevne noen enkeltsteder.

Verdenscuprenn i Vikersund

Vikersund er mer enn bare verdens største hoppbakke.

Foto: Odd Vegard Kandal / NRK

Journalister gjør, i likhet med alle andre, iblant feil. Det er dessverre ikke til å unngå. Forhåpentligvis oppdager vi feilene før de blir publisert, men når det skjer at vi sier eller skriver noe som viser seg å være galt må vi raskt beklage og rette opp. Vi skal være ydmyke overfor vårt publikum, og vi skal innrømme våre feil når de blir påpekt. Andre ganger kan vi bli kritisert for vinklinger og slagside som vi ikke nødvendigvis er enige i, men også da skal vi være lydhøre for kritikken, diskutere den og gi vårt svar til dem som tar kontakt med oss. Det gjør vi muntlig, i sosiale medier eller i e-post til publikum. Det er fair. Har vi sagt noe galt skal vi beklage det – og rette det opp. Vi vil bli oppfattet som en redaksjon med folkeskikk – og til det hører det å be om unnskyldning hvis vi har gjort en feil.

Språket er vårt arbeidsredskap og det skal være riktig. Likevel må vi innrømme at vi iblant synder med skrivefeil, dårlige formuleringer og ordvalg. Vi skal være hverandres korrekturlesere, men vi er nok ikke bedre enn at det iblant glipper. Heldigvis har vi dataverktøy som oppdager skrivefeil i manuskriptene som en god backup til den menneskelige korrekturlesingen. Vi jobber også med evaluering av språket, kanskje særlig i skriftspråket, der ordfeil, stavefeil og grammatikk tar seg enda dårligere ut enn i muntlig form på radio. Vi skal evaluere nettartikler bedre med tanke på å bedre språket. Vi skal skrive enkelt og forståelig. Vi skal unngå bruk av fremmedord. Vi skal være lette å lese. Dette skal vi bli bedre på.

Presseetikk, omdømme og troverdighet

Per Arne Kalbakk

Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk.

Foto: NRK

av: Per Arne Kalbakk, etikkredaktør

Det er viktig for NRK at vi holder en høy presseetisk standard i vårt journalistiske arbeid. Omdømme og troverdighet avhenger over tid av at publikum har tillit til vårt redaksjonelle innhold, og at vi jobber i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Siden 2015 har NRK systematisert arbeidet med presseetikk med blant annet årlige etikkseminarer i alle redaksjonelle avdelinger og en egen etikkredaktør som bistår redaksjonene med både konkrete etikkspørsmål og oppfølging av klagesaker. Målet er å øke kunnskap og bevissthet om presseetikk i det daglige redaksjonelle arbeidet. Samtlige distriktskontorer avholdt ett eller flere etikkseminarer i 2017, noen også med deltakere fra andre lokale medier.

I løpet av 2017 ble det sendt inn i alt 37 klager på NRK til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes egen selvdømmeordning. Seks av disse klagene gjennomgikk full behandling i PFU. Her ble NRK felt to ganger for brudd på god presseskikk, mens én sak fikk kritikk av utvalget – i de andre klagesakene kom PFU fram til at NRK ikke hadde brutt god presseskikk. For distriktskontorenes del var det en sak som ble felt for brudd på god presseskikk, mens PFU mente redaksjonen hadde opptrådt kritikkverdig i en annen sak. Begge sakene har blitt gjennomgått for læring i de innklagede redaksjonene.

De siste to årene har det vært færre klager enn tidligere år som får full behandling, og færre klagesaker blir vurdert som brudd på god presseskikk. Dette er en positiv trend som vi gjerne vil opprettholde, og det viktigste for oss er å leve opp til våre tre hovedmål for god presseetisk standard: publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk skal behandles på en redelig og fair måte, og vi skal legge vekt på å framstille fakta i saker på en saklig, balansert og sannferdig måte.

Hvem er vi

Anette Skafjeld

Anette Skafjeld er NRKs reporter ved lokalkontoret på Hønefoss.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

NRK Buskerud består av 27 ansatte. Fire av oss tilhører redaksjonell ledelse og administrasjon, to er plassert på sine respektive lokalkontorer på Ål og Hønefoss, de resterende 21 ansatte går i turnus som journalister og fotografer i hovedredaksjonen i Drammen. Her lager vi seks timer radio hver dag, publiserer på egne nettsider, lager tv-saker hver dag og er til stede for publikum på sosiale medier.

Laster Instagram-innhold

Priser

Anne-Marit Borgen Werring og Chetan Rastogi

Anne-Marit Borgen Werring og Chetan Rastogi vant pris for nett- og tv-sendingen "Annicken + Morten = sant".

Foto: Eivind Bulie / NRK

NRK Buskerud vant Buskerud journalistlags pris i "Åpen klasse" for nett- og tv-sendingen "Annicken + Morten = sant". Prisen gikk til programskaperne og ideutviklerne Anne-Marit Borgen Werring og Chetan Rastogi. Dette var et direktesendt program på nett og NRK2 der vi fulgte Annicken og Morten fra tidlig morgen og frem til de sto foran presten i Bragernes kirke og ble erklært som ektefolk. Vielsen var en omfattende direktesending for et lite distriktskontor – så stor at vi inkluderte flere ressurspersoner i NRK for å få det til. Av den grunn smaker det selvsagt ekstra godt å vinne en pris for produksjonen.

Bryllupssending NRK

Annicken+Morten=sant. Annicken Valseth og Morten Nino Mercader Dahl ga hverandre sitt ja – direkte på NRK2.

Foto: Chetan Rastogi / NRK

Langlesing

I 2017 har NRK Buskerud jobbet for å heve kompetansen på nett – og kanskje særlig på saker som gir dybde, bakgrunn og forståelse. Vi kaller dem langleste, i motsetning til de raske og korte nyhetssakene.

I 2017 brukte vi redaksjonelle ressurser på blant annet disse:

Denne type saker, der det stilles høyere krav til bilder, video og utforming er fortsatt en satsing i NRK Buskerud. Vi skal lage flere, og vi skal ta i bruk spennende måter å fortelle historiene på, blant annet gjennom å samarbeide med digitaldesk på Marienlyst som sitter på mer kompetanse på nye, digitale muligheter enn vi har i egen redaksjon. Her ligger det mange og store muligheter som også betyr god og viktig læring for egne ansatte.

Her er de ti artiklene med flest lesere i 2017:

  1. – Helt vanlig å filme at man har sex
  2. Louis ga SIAN finger'n
  3. Kjørte med tilhenger festet i bagasjerommet
  4. – Mange rykter etter dødsulykke
  5. Ny bryllupstrend inntar kirkene
  6. Regn fryser på bakken - speilglatte veier
  7. – Trist hvis ingen får lov til å prøve seg
  8. Foreldrene har hatt det vondt etter nestenulykke på Gol
  9. Den låge sola
  10. – Unnskyld, Drammen

Valg 2017

Valg 2017

Fra redaksjonen i Drammen fulgte vi valgnatta – blant annet med egen nettsending.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

Stortingsvalget i september var selvsagt en viktig sak for NRK Buskerud. Både selve valgkvelden og natta, men like mye valgkampen i de tre, fire ukene forut for valgdagen. I disse ukene står politikerne i kø for å få snakke om det de vil love velgerne, og mulighetene for å lage debatter, utspørringer og dueller mellom kandidatene er aldri så stor som akkurat disse dagene.

Vi valgte å satse på en ny form for utspørring: Ved å invitere to kandidater i studio som hver for seg skulle få tid til å utdype hva de er mest opptatt av å få gjennomført som politikere fikk vi både reell informasjon om hva de står for – og en rask duell med en politisk motstander. Vi fikk frem forskjellene i politikken – og vi fikk presentert de mest aktuelle stortingskandidatene.

Valgnatta sendte vi direkte nett-tv fra redaksjonen med fortløpende oppdateringer om resultatet. I Buskerud ble det svært spennende da det hele tiden vippet mellom Høyre og SV skulle få fylkets siste mandat. Det endte med at SVs Arne Nævra ble stortingsrepresentant og at Høyres Anders Werp mistet sin plass.

NRK Buskerud bidro også sterkt til den nasjonale valgdekningen i NRK. Reporter Chetan Rastogi var programleder for direktesendinger på sosiale medier før og etter de store valgdebattene på NRK 1. Og vi laget en serie med Markus i vaskehallen som ble sendt i programmet Valgfri på NRK 1 og som gikk sin seiersgang på Facebook.

Nyheter fra hele landet – til hele landet!

Linn Skarstein

Nyhetssjef i Distriktsdivisjonen i NRK, Linn Skarstein.

Foto: NRK

av: Linn Skarstein, nyhetssjef i Distriktsdivisjonen

Nyhetsoppdraget i NRK er Først – med hele bildet, og denne strategien er innarbeidet i alle våre nyhetsredaksjoner. NRK Nyheter har Norges desidert største innenriksredaksjon med mer enn 50 større og mindre NRK-kontor landet rundt, i tillegg til nyhetsmiljøet på Marienlyst. Med dette har NRK en unik tilstedeværelse i hele landet og dermed også en helt unik mulighet til å speile norsk virkelighet slik den er.

Nyhetsstrategien reflekterer naturlig nok NRKs langtidsstrategi, som overordnet handler om å styrke og utvikle demokratiet, og dessuten samle og engasjere ALLE som bor i Norge. Skal vi lykkes med nyhetsoppdraget, må vi måles på vår evne til å innfri på nettopp dette.

Distriktsdivisjonen har nylig redefinert distriktsoppdraget for nyheter. Det innebærer at distriktskontorene skal ha en nasjonal ambisjon med journalistikken som lages og publiseres landet rundt. Dette betyr at vi må jobbe hardt for å engasjere og nå ut til hele landet med innholdet vårt. En sak fra Kirkenes skal også treffe publikum i Stavanger. Med vår tilstedeværelse som utgangspunkt, skal vi løfte de lokale historiene og de viktige sakene fra regionene til et større publikum. NRK har og må ha en annen rolle enn lokalavisene. Å speile hele landet i vår nasjonale dekning er en viktig demokratisk oppgave for NRK.

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK, og nordmenn under 60 år har i dag mobil som sin aller viktigste plattform for nyheter. Vi skal ivareta og videreutvikle vår posisjon på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt viktige for publikum. Men nordmenns medievaner har endret seg dramatisk, og NRK må agere i takt med publikums forventninger og behov.

Digitalt står leveransene fra distriktskontorene for en vesentlig del av innholdet på NRKs hovedfront nrk.no., og en stor andel av de aller best leste sakene her representerer førsteklasses digital historiefortelling med sitt utgangspunkt i det lokale. Nylig ble ordningen med såkalte «riksreportere» innført. Faste reporterprofiler landet rundt leverer direkteinnslag og reportasjer løpende til de nasjonale lineære nyhetssendingene. Dette er med på å sikre ambisjonen om høy andel distriktsinnhold fra hele landet også på de tradisjonelle plattformene våre.

Distriktsdivisjonen styrker nå satsingen på fordypende og undersøkende journalistikk. NRK har et demokratisk og vedtektsfestet oppdrag, som ifølge Innholds- og publiseringsstrategien sier at "NRK skal ha en sentral posisjon når det gjelder å sette dagsorden, avdekke og sette søkelys på viktige forhold i samfunnet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt."

NRK har journalister med solid kompetanse på fordypende og undersøkende journalistikk i alle hjørner av landet. Lokal kunnskap og redaksjonelle øyne og ører til stede i byene og lokalmiljøene er NRKs største fortrinn. At vi får til god egenjournalistikk fra hele landet, til hele landet, er avgjørende for å lykkes med oppdraget vårt.

Avgjørende er det også at vi fremover klarer å trenge gjennom «lydmuren» med innholdet vårt. I en omskiftelig hverdag hvor alle til enhver tid får mengder av informasjon og «hele verden» inn på sin egen mobiltelefon, må vi treffe publikum med innhold som står ut. Fremover betyr det beinhard jobbing med nyskaping og innovasjon, treffsikker historiefortelling, og større krav til tempo, fleksibilitet og samarbeid.

Fordi vi vet at noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum skjer lokalt, vil nærheten vi har til våre lesere, lyttere og seere fortsatt være helt avgjørende for at vi skal lykkes. Og det vil ikke minst være helt avgjørende for å sikre at vi er relevant og viktig for alle deler av vårt publikum – i hele landet.

Vårt publikum

Radio

I april 2017 sluttet NRK å sende på FM-nettet i Buskerud og gikk over til DAB.

NRK Buskeruds daglige dekning på radio gikk noe ned i fjor, fra 23 prosent i 2016 til 20 prosent i fjor.

TV

For TV ble 2017 et år preget av betydelig nedgang i den lineære TV-seingen. Samtidig tok en større del av publikum i bruk strømming.

Dekningstallene på TV gikk også noe ned for NRKs distriktsdivisjon fra 2016 til 2017, fra 382.000 til 334.000 for 18.45-sendingene og fra 408.000 til 380.000 for 20.55-sendingene.

NRK Østafjells TV-sendinger hadde en daglig dekning på 17 prosent.

Nett

I 2017 var det for første gang flere som leste artiklene våre på mobil enn på pc/nettbrett. I snitt var det hver dag 13.238 unike brukere som var innom vårt tilbud på mobil. På pc/nettbrett var det i snitt 12.845 unike brukere daglig.

Det betyr at NRK Buskerud i snitt hadde 26.083 unike brukere innom våre nettsider hver dag i 2017. Det er en god økning fra 2016, en utvikling som også har fortsatt inn i 2018.

Sosiale medier

NRK Buskerud hadde ved utgangen av 2017 om lag 16.000 følgere på Facebook, 6000 på Instagram og 5.800 på Twitter.

Det er en overvekt av kvinner som følger oss på Facebook med en andel på 61 %, mens det er flest menn som følger oss på Twitter – 56 %.

Hva ønsker vi å være

NRK Buskerud vil være den viktigste nyhetsformidleren i fylket. Men vi vil mer: Vi vil være leverandør av historier fra Buskerud til hele landet, vi vil at Buskerud skal syns i mediebildet både på nyhetssiden og med den gode historien som blir lest og likt andre steder i landet. Vi vil være en jovial og kunnskapsrik venn på sosiale medier. Vi vil være den som vekker deg hver morgen med de siste nyhetene, med en lokal vær- og førerapport og be deg finne frem topplue fordi gradestokken viser 17 kalde. Vi vil følge deg hjem fra jobben med god musikk og temaer du interesserer deg for, og vi vil at når du ser Dagsrevyen skal du kjenne igjen problemstillingene hentet fra vårt fylke.

Vi ønsker dessuten å bli mer populær som en redaksjon som er relevant for yngre mennesker. Vi skal ikke være en barne- og ungdomskanal (det er det andre i NRK som gjør), men ta opp problemstillinger som er relevant for unge voksne fra 25 år og oppover.

Fordi medieutviklingen går raskt, og den unge delen av befolkningen er uhyre raske med å ta i bruk nye medieplattformer, må også NRK svinge seg rundt for å tilby denne gruppen interessant stoff. Det jobber vi med – og vi skal intensivere dette arbeidet fordi det er viktig for hele NRK å nå den store gruppen av unge voksne.