Tre år med Taliban

– Det betyr mye for meg å endelig få se mer av dette landet, sier Pamir Ehsas.

Ehsas-familien flyktet fra Taliban-regimet i 1998, da han var kun fire år gammel. Denne sommeren har Pamir Ehsas reist tilbake til Afghanistan.

Og igjen sitter Taliban ved makta.

I denne artikkelen kan du lese om:

• Gjenforent med familie
• «Sakina» får ikke gå på skole
• Livet som hazara under Taliban
• Kampen om vannet
• Ønsker anerkjennelse
• En turist i Afghanistan
• Roadtrip Afghanistan

Gjenforent med familie

Ehsas forteller at det har vært rørende å gjenforenes med slekten i Afghanistan.

– Det var veldig sterkt, for dette er familien min. En onkel jeg aldri har møtt før. Fetter, kusiner og tanter jeg aldri har sett før. Men idet vi møttes, så var det som om vi alltid har bodd side om side med hverandre.

Han sier også at turen gjør at han sitter igjen med en ansvarsfølelse for å gjøre noe.

– Man ser hvor vondt de har det, og man får et ønske om å hjelpe dem. Afghanistan blir stadig mer isolert. Det gjør at ansvaret spesielt hos diasporamiljøene også blir større.

Ved siden av jobben som advokat leder Ehsas hjelpeorganisasjonen Brighter Tomorrow, som jobber for å bedre forholdene for skolebarn i Afghanistan.

Han er spesielt bekymret for afghanske jenters fremtid.

– Hvis ikke vi hjelper dem, så er det ingen andre som vil gjøre det.

«Sakina»: – Jeg har mistet alt håp

Da Taliban tok over makta i Afghanistan for andre gang i 2021, sa de at afghanske jenter skulle få lov til å gå på skole og jobbe.

Syv måneder senere kom kontrabeskjeden.

Siden da har skoler for kvinnelige elever fra 6. trinn og opp vært stengt. Ifølge BBC, som viser til tall fra Unicef, har skoleforbudet gjort at 1.4 millioner jenter blir nektet å gå på skole.

En av dem er 18 år gamle «Sakina».

NRK kjenner til hennes identitet, men har av hensyn til hennes sikkerhet holdt henne anonym i denne artikkelen.

– Jeg hadde lyst til å bli politiker, sier «Sakina» fra Kabul til NRK.

Hun forteller at hun alltid pleide å ta farvel med moren sin i tilfelle hun mistet livet i et av de mange angrepene på skoler som rystet landet i perioden før Taliban tok over.

– Jeg pleide å fortelle moren min om å ikke komme til skolen, i tilfelle det skulle komme et etterangrep, sier «Sakina».

– Hvordan er det å bli fratatt muligheten til å gå på skole?

– Jeg føler at jeg er fanget i et bur. Jeg har mistet all håp.

«Sakina» sier at hun føler at hun står fast i tiden hun gikk i tiende klasse, da Taliban tok over landet for tre år siden.

– Taliban har fratatt meg retten til å være et menneske.

«Sakina» er en av mange unge i landet som sier at de ønsker å forlate landet i håp om en lysere fremtid.

– Det er ikke en fremtid for meg i dette landet her, sier hun og legger til:

– Eller for kvinner generelt.

Situasjonen for kvinner og jenter i landet har blitt drastisk forverret, ifølge Amnesty International, som mener Taliban-regimet praktiserer et såkalt «kjønnsapartheid».

Hazaraene

18 år gamle «Sakina» tilhører hazaraminoriteten i Afghanistan.

Det er antatt at nesten ti prosent av Afghanistans befolkning tilhører hazaraminoriteten.

Hazaraene har historisk sett blitt undertrykket av de ulike majoritetsgruppene i landet, blant annet på grunn av sin religiøse tilhørighet. Mens andre grupper i Afghanistan er sunnimuslimer, er de fleste hazara-afghanere sjiamuslimer.

Det har satt dem i opposisjon til både Taliban og terrororganisasjonen ISKP.

Sistnevnte har også de siste årene utført en rekke terrorangrep mot oppholdssteder for hazaraer.

Ifølge Human Rights Watch (HRW) har minst 700 personer blitt drept i ISKP-utførte angrep siden Taliban tok over landet.

I likhet med den forrige afghanske regjeringen har ikke Taliban-myndighetene gjort nok for å beskytte hazara-minoriteten i landet, mener HRW.

Kampen om vannet

Store deler av Afghanistan består av ørken og fjellandskap.

I tillegg har gjennomsnittstemperaturen i Afghanistan steget med nesten to grader celsius de siste 70 årene, ifølge Washington Post.

Det er det dobbelte av det globale gjennomsnittet.

Dårlige avlinger og krig har gjort landet avhengig av matimport fra andre land. I tidlig 2022 begynte Taliban med utbyggingen av Qosh Tepa-kanalen, i nordlige Afghanistan, for å få slutt på denne avhengigheten.

Blir kanalen ferdigbygget, vil den etter planen være 285 km lang og omgjøre mer enn 500 tusen hektar ørken til jordbruksland.

Det vil i så fall øke Afghanistans dyrkbare land med en tredjedel og med det gjøre landet selvforsynt med mat for første gang siden 1980-tallet, ifølge afghanske tjenestemenn.

Men prosjektet har blitt kritisert av flere.

Spesielt av nabolandene som frykter jordbrukskrise som følge av at vann blir ledet bort fra Amu Darya-elven.

Nå fryktes det at landene i Sentral-Asia kan kastes ut i en krig om vann.

Internasjonal anerkjennelse

Taliban-regimet har siden maktovertagelsen jobbet iherdig for internasjonal anerkjennelse av sitt regime.

Tidligere i år tok Russland konkrete steg mot en anerkjennelse av Taliban.

– Vi er nødt til å ta Afghanistans syn til etterretning og etablere forbindelser med landet, sa president Vladimir Putin da han kunngjorde beslutningen.

Der andre land har valgt å isolere Taliban-regimet i Kabul, på grunn av deres mangel på respekt for menneskerettigheter, har kinesiske selskap gått inn i landet med milliardinvesteringer.

Under den amerikanske okkupasjonen av Afghanistan oppdaget amerikanerne enorme mengder gull, kobber og litium i Afghanistan.

Åpner landet opp for turister

Men det er ikke bare kinesiske investorer som reiser til det krigsherjede landet.

Afghanistan har plutselig blitt en populær feriedestinasjon for såkalte «ekstremturister».

Mange trosser internasjonale sanksjoner, og flere har besøkt landet den siste tiden.

I 2021 besøkte 691 utenlandske turister landet. Året etter hadde dette steget til 2.300.

I fjor var det 7.000 utenlandske turister som besøkte landet, og det er ventet at det vil være enda flere i år.

Roadtrip Afghanistan

En av dem som har tatt seg turen til Afghanistan i år er Pamir Ehsas, som har reist på roadtrip gjennom landet.

– Det har alltid vært en drøm å kunne reise rundt i Afghanistan. På én og samme reise kunne du se ørken, snødekte fjelltopper og grønne daler som ligner på det vi har på Vestlandet, sier han og ler.

– Naturen er ufattelig vakker.

Selv om han er bekymret for situasjonen i landet, sier Ehsas at han har håp for landets fremtid.

– Jeg er en idealist og har en genuin tro på at landet kommer til å oppleve bedre tider. Denne troen er forankret i styrken til det afghanske folket. Så lenge håpet om en bedre fremtid lever hos dem, kommer jeg til å ha håp.

Han sier at han har tro på at skoler for kvinner vil åpne opp igjen.

– Det har allerede kommet mindre reformer som har lettet på kvinners restriksjoner til arbeid og utdanning. Men for å sikre full gjenåpning, må vi alliere oss med afghanske kvinner og forhandle med Taliban.

– Det finnes ingen annen utvei, hevder Ehsas.