Illustrasjon bom Buskerud
Illustrasjon: Terje Johnsen

Da bompengebråket kom til byen

I mange norske byer er det planer om å øke busstilbudet, kutte billettpriser og ha enda færre biler på veiene. Det var planen også i Drammen. Så gjorde politikerne helomvending.

Når Roba Kamise Egge sier han elsker jobben sin, skjønner du at han mener alvor. Stoltheten i øynene hans idet han rigger seg til bak rattet i den gule bussen, er ikke til å ta feil av.

Roba på jobb

– Det er et fantastisk yrke. Du er hele tiden med mennesker, og får være en viktig person i manges liv som hver dag tar bussen, sier Kamise Egge om jobben som bussjåfør.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

I fjor høst ble Kamise Egge ansatt i VY Buss. Etter mange år som arbeidssøker og ringevikar i barnehage og SFO, hadde han endelig fast lønn og noe å leve av.

– Det betyr så mye å være selvstendig. Vite hva slags inntekt du har hver måned og planlegge fremtida. Kunne kjøpe seg leilighet. Jeg holdt i mobilen hver dag i tre år og ventet på telefon om nye tilkallingsvakter. Man blir stressa av det, nesten syk.

På mange måter er 36-åringen fra Etiopia prototypen på bussjåføren du møter i Drammen. En stødig og dedikert sjåfør, med innvandrerbakgrunn.

Etter at livet tok en etterlengtet vending har likevel Kamise Egge fryktet at fremtiden som bussjåfør er høyst usikker.

– Jeg er bekymra. Det er det ikke bare jeg som er, vi er mange som er bekymra for situasjonen med bypakka.

Roba på jobb

Da Kamise Egge ble ansatt i VY Buss, var planen at bypakka skulle komme. Han har kjent på redselen over å være sistemann inn og førstemann ut.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

– En rar situasjon

En enorm bypakke på over 14,4 milliarder, delfinansiert av over 40 bommer ved kommunegrensene, var egentlig lokalpolitisk vedtatt i Drammen og nabokommunene. Alt var klart til at den kunne iverksettes ved årsskiftet, før ordførerkandidaten i Drammen Høyre, byens styrende og største parti, plutselig snur.

Han vil ikke lenger ha en bypakke med bompenger overhodet.

Da Fremskrittspartiet i nabokommunen Nedre Eiker i mai fikk flertall i kommunestyret for å legge hele pakka død, var enigheten mellom samarbeidskommunene borte.

Fra å planlegge for en dobling i busstilbudet, lavere billettpriser, en storsatsing på sykkeltiltak og flere gigantiske veiprosjekter som skulle sikre byutvikling, ble det aller meste satt på vent.

– Det er en rar situasjon å muligens måtte planlegge for kutt. Bransjen vår er en vekstbransje i stort sett hele verden, og det å redusere kollektivtilbudet i en halvstor norsk by, det er litt rart i vår tid.

Det sier Terje Njaastad, sjefen til Kamise Egge og avdelingsleder i VY Buss.

Roba Kamise Egge og Terje Njaastad

Roba Kamise Egge ble ansatt av Terje Njaastad i september i fjor. Han er overlykkelig over at Njaastad ga ham sjansen.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

Ingen selvfølge med ordna arbeidsforhold

Det er lett å gå i surr når man snakker om bypakker, byvekstavtaler og belønningsmidler. Men, et viktig premiss som har ligget til grunn i all byutvikling i Norge de siste årene, er et mål om at private biler på veien ikke skal øke. Både for å hindre utslipp, men vel så mye for å sikre fremkommelighet. Det er rett og slett ikke plass til flere biler.

Områdene dette gjelder er Trondheim, Bergen, Nord-Jæren, Oslo, Akershus, Kristiansandsregionen, Nedre Glomma, Grenland, Tromsø og Buskerudbyen.

Bypakka i Drammen ble altså skrotet, og usikkerheten ble stor. Så kom statsminister Erna Solberg på banen og fikk med seg resten av regjeringa på en ny bompengeskisse. Der garanterer hun for at de statlige midlene til kollektivtilbudet opprettholdes på dagens nivå de neste to årene - også i Drammen.

Det blir altså ikke kutt, men ingen økning heller. Alt står på stedet hvil.

– Ting blei ikke så ille som det kunne ha blitt, men vi vil jo alltid ønske å tilby et best mulig kollektivtilbud til innbyggerne i Drammen og omegn, sier Njaastad.

På pauserommet

Kamise Egge spiser lunsj med Dana Abdullah Saleh på pauserommet på Drammen Busstasjon. Der er flere av sjåførene opptatt av hvordan kollektivtilbudet i byen kommer til å bli i fremtida.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

Avdelingen i Drammen har blitt en attraktiv arbeidsplass for innvandrere og flyktninger som sliter med å få faste jobber som krever formell kompetanse. Med den nye bypakka skulle han ansette mellom 100 og 150 nye sjåfører. En formidabel mulighet for å få flere innvandrere ut i jobb.

– 65 prosent av sjåførene våre er ikke-etnisk norske. Kanskje så mange som 70 prosent. Vi kan tilby en relativt trygg og god fast jobb som for mange innvandrere er en god mulighet. Ordna arbeidsforhold er ingen selvfølge for dem.

Bare i løpet av sommeren har han vært nødt til å skuffe et 30-talls personer som har tatt kontakt om jobb som bussjåfør.

– Det har vært mer eller mindre stans i nyansettelser siden påske. Det er en uvanlig situasjon. På grunn av høy turn over er jeg nå i gang med å ansette en til to nye bussjåfører per måned, men det blir ikke de 100 personene vi hadde planlagt.

Roba på jobb

For noen er bussen eneste alternativ, også når man skal få flytteesker fra A til B.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

Et nullvekstmål til besvær

Dersom byområder skal få avtaler med staten og få penger blant annet til kollektivtilbud, er de nødt til å vise frem nok tiltak som tilsier at de når det såkalte nullvekstmålet. Bompenger handler altså ikke bare om finansiering, det er et sentralt virkemiddel for å få flere til å la bilen stå.

Sånn har det i alle fall vært frem til nå, men i regjeringens bompengeskisse står det at «nullvekstmålet skal videreutvikles». Det kan bety at man tillater flere biler på veiene i mellomstore byer som Drammen.

– Slik jeg har forstått det, er det snakk om å se på hvordan nullvekstmålet skal innrettes i de ulike byområdene. Det er forskjell på Oslo, med 700 000 innbyggere på et relativt begrenset område, og nye Drammen kommune med et lite, distinkt bysentrum og store spredtbygde arealer, sier Fredrik Haaning, Høyres ordførerkandidat i Drammen.

Fredrik Haaning

Høyres ordførerkandidat i Drammen, Fredrik Haaning, poserer foran St. Hallvards brønn på Bragernes Torg.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

– Så du mener en videreutvikling av nullvekstmålet handler om at byområder som Drammen kan tåle noe trafikkvekst?

– Det er korrekt. Jeg tror Drammen kan tåle noe vekst i trafikken med bakgrunn i at mange biler nå er lavutslippsbiler og nullutslippsbiler. Sammenliknet med de store byene har ikke vi store trafikkutfordringer. Men, det er klart det er en smertegrense, og den nærmer vi oss på enkelte knutepunkter i Drammen sentrum på noen tider av døgnet.

– Mottatt som en Messias

Ståle Sørensen, Miljøpartiet De Grønnes førstekandidat i Drammen, synes det er oppsiktsvekkende at Haaning mener Drammen tåler en økning i biltrafikken.

– Tallene viser at selv med moderat byvekst vil situasjonen i Drammen bli ganske uholdbar rimelig raskt. Trafikken vil stoppe opp. Næringslivet, myke trafikanter og de som bor i sentrum, og som allerede sliter med dårlig luft, støy og trafikkfarlige situasjoner, vil lide.

Ståle Sørensen

Leder for Miljøpartiet De Grønne i Drammen, Ståle Sørensen.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

Sørensen mener Haaning velger å se bort fra all forskning om temaet, og i stedet baserer seg på ting han tror.

– Det er også helt utrolig at Haaning og Høyre forventer å bli mottatt som en Messias fordi han allikevel ikke sørget for å knuse kollektivdekningen i vårt distrikt, noe han kunne risikert når han kasta pakka. Nå blir det ikke rutekutt, men heller ingen økning. Det er verken det byen trenger eller det folk ønsker.

Mener det er mye kø allerede

Selv om Kamise Egge neppe risikerer å miste jobben med det første, synes han fortsatt det er leit at det ikke ble noen bypakke.

– Jeg kan ikke bare tenke på meg selv, men må også tenke på de andre og på hele samfunnet. Det er mange som gjerne vil jobbe, som har brukt mye penger på å ta bussertifikatet, som har familie og barn og som nå ikke får jobb.

Som bussjåfør har han også en klar formening om trafikkbildet i Drammen.

– Det er en liten by, ikke som Oslo, men vi blir større og større. Det er masse kø og biler om morgenen og ettermiddagen, akkurat når barna kommer fra skole og folk fra jobb. Vi må bli større på kollektiv, ikke på biler. Da blir det et veldig bra miljø.