For Sondre ble fotballen et fristed

Jeg kjenner en gutt som elsker å spille fotball. Han runder så vidt meteren, veier rundt 35kg, er lyslugget og har bolleklipp. Han elsker å score mål. Han elsker å gi en god pasning. Tiden etter skolen går til å skyte så hardt han kan på vegger, garasjeporter og til og med hekker. Det er spesielt kult hvis ballen går litt høyt. Ikke fullt så kult når ruta til naboen går sønder. Den ubeskrivelige følelsen når ballen treffer vrista og bøyer seg inn i lengste hjørnet. Det blir et jag. En avhengighet det er vanskelig å gi slipp på. Mestringsfølelsen.

Slik starter fortellingen til Sondre Bulie. Med enkle, men sterke ord, skriver han om barndommen sin. Gleden for fotball og redselen for moren. 25-åringen vil vise hvor viktig idretten kan være for en liten gutt på seks år, som han selv var den gangen.

Teksten han har skrevet har fått overskriften "Verdens beste klubb". Klubben er Skiold i Drammen. Helt siden Sondre var skolegutt i første klasse på Brandenga skole har han spilt fotball i den røde drakta.

Livet med en rusavhengig mor

Sondre vokste opp med en mor som ruset seg på alkohol og andre midler. Da han kom hjem fra trening var det ofte mørkt. Moren lå på sofaen og var umulig å vekke. Sondre måtte selv smøre seg en brødskive med leverpostei, og han ble ofte sendt på skolen uten matpakke. Lærerne sørget for at noen av de andre elevene kunne gi bort en ekstra brødskive.

– Idretten var et fristed for meg. På fotballbanen kunne jeg glemme alt av bekymringer. Jeg levde her og nå, sier Sondre.

Etter hvert som Sondre ble eldre forstod han mer og mer av hva som foregikk hjemme. Han ble oftere redd, og ville være igjen på skolen. Han ville ikke lenger dra hjem. Han innså hvor viktig fotballen var. Det å løpe etter ei lærkule ble viktigere og viktigere, skriver han.

Les de to innleggene Sondre har skrevet her:

• Verdens beste klubb
• Hyllest til foreldre

"Fatter'n" og Sondre

Heldigvis hadde gutten en far som stod opp for sønnen sin. Sondre roser faren sin, som også er like fotballinteressert. Begge er United-fans.

Da det skar seg mellom mor og far byttet Sondre til Øren skole, men han fortsatte å spille fotball i Skiold, selv om reiseveien ble lenger. Hverdagene gikk stort sett i skole, fotball, lekser, middag og fotball. Far og sønn spiste alltid middag sammen. Fiskegrateng, kjøttkaker eller Findus fiskepinner, som han selv skriver. I et innlegg på Skiold sine nettsider hyller han faren sin, og forteller om det sterke vennskapet dem imellom.

– Jeg har en robust pappa som alltid har vært en god og sterk støttespiller for meg. Han har tatt på seg de rollene som har vært nødvendig, så han har vært utrolig viktig.

Og også 20 år senere er pappa der. Han stiller opp og ser på sønnen som nå spiller femtedivisjonsfotball i den samme klubben. Ifølge Sondre har fotballen hatt mye å si for deres vennskap, som han skriver: " Fotball har kanskje splittet mange familier, men ikke denne. Tvert imot."

• Det hører med til historien at faren til Sondre er Eivind Bulie, redaksjonssjef i NRK Buskerud. Han har ikke vært involvert i den redaksjonelle behandlingen av saken.

Inspirasjonen bak en kampanje

De to innleggene Sondre har skrevet om barndommen sin har skapt oppmerksomhet hos mange. Han ble blant annet kontaktet av organisasjonen AV-OG-TIL som setter fokus på "alkovett" i hverdagen gjennom aktiviteter og kampanjer. De ønsket å lage en kampanje basert på Sondre sin historie, og har nå filmatisert det hele. Filmen handler om hvor viktig fotballen kan være for barn med foreldre som ruser seg.

Artikkelen fortsetter etter videoen.

Daglig leder i AV-OG-TIL, Kari Randen, forteller at de synes historien til Sondre var veldig sterk.

– Det gir en god beskrivelse av hvordan mange andre barn også har det. Så vi ble veldig glade når vi fikk lov til å bruke historien for å synliggjøre hvor mye et idrettslag kan bety for et barn, sier Randen.

I filmen sier "Sondre" at han aldri vil fortelle noen om hvordan han har det. Randen mener det er slik mange unge opplever det. Hun mener mange av barna aldri sier ifra om situasjonen, og at heller ikke de voksne tar tak, selv om de er klar over det.

Folkehelseinstituttet anslår at rundt 90.000 barn i Norge har en mor eller en far som sliter med alkohol. Det tilsvarer nesten én av ti barn. For disse barna betyr idretten mer enn mange tror, mener Randen.

Filmen av Sondre har blitt delt nesten tusen ganger på Facebook, og det har kommet mange reaksjoner.

– Filmen trekker frem mye som folk har tenkt på og kjenner seg igjen i. Vi har fått reaksjoner både fra foreldre som sier filmen er viktig og fra voksne som sier de har opplevd det samme som liten.

Én av fire idrettsforeldre mener alkohol er greit

En undersøkelse AV-OG-TIL har gjort viser at hele én av fire foreldre med barn som driver med idrett synes det er greit å drikke alkohol på klubbsamlinger der barna er til stede.

– Det er viktig å tenke på at klubben skal være et sted der disse barna kan få en pause med trygge rammer. Derfor bør klubbene ha klare retningslinjer og regler for alkoholbruk, sier Randen.

Sondre selv mener det er viktig å få frem budskapet om at idretten bør være et trygt fristed for de unge.

– Jeg håper at foreldre tenker seg om før de tar et glass vin eller en halvliter, og om det er lurt å gjøre det i sammenheng med idrett. Det er viktig å bevisstgjøre hele samfunnet, og ikke bare idretten. Det er en stygg påminnelse dersom det nytes alkohol på et fristed som idretten er, sier Sondre bestemt.

– Foreldrene er problemet

Norges Fotballforbund jobber også aktivt for å gjøre idrettsmiljøet og foreldre bevisste på alkoholbruk. Gjennom et bestemt opplegg får de klubbene til å reflektere over hvilke retningslinjer som skal gjelde for alkohol i klubben.

– Vi er krystallklare på at alkohol og idrett med barn ikke henger sammen. Men for mange foreldre er det vanskelig å forstå, og mange sier at "dette er min fritid, så hvis jeg vil drikke alkohol under cupen i Danmark så gjør jeg det", forteller en ivrig seksjonsleder for barn og ungdom i Norges Fotballforbund, Henrik Lunde.

Han vil at klubbene skal sette rammer for når det er greit å drikke alkohol og når det ikke er det. Som drahjelp har forbundet laget et klubbutviklingskonsept der klubber kan bli sertifisert til det de kaller "kvalitetsklubb". Et av kriteriene for å få dette godkjent er å ha gjennomgått retningslinjene for alkohol i klubben.

– Utfordringen er å få foreldrene til å forstå hvor viktig dette er. Jeg tror at historien om Sondre treffer mange i hjertet og gir en klump i magen. Jeg tror det er få som likevel tar med en rødvin på en fotballcup etter å ha sett den filmen, sier Lunde.

Samme klubb, i alle år

I dag er Sondre sportslig leder i Skiold, og jobber til daglig med at unge mennesker skal få den samme muligheten som han fikk til å drive med fotball og være i et fellesskap. Han orker nesten ikke å tenke på hva som hadde skjedd dersom han selv ikke hadde fått spille fotball i barndommen.

– Da aner jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er en ubehagelig tanke. Jeg er evig takknemlig for de mulighetene jeg har fått gjennom klubben, sier han.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

To helt forskjellige rusfølelser

Moren til Sondre døde i februar 2014 av kreft etter å ha vært syk i en lang periode. Etter at moren mistet omsorgsretten da Sondre gikk på barneskolen mistet de også kontakten. Men de siste årene mens Sondre gikk på ungdomsskolen fikk de god kontakt igjen. Fra 2007 til 2014 ble de bedre og bedre kjent. NRK har vært i kontakt med familien til mor. De er glade for at Sondre deler sin historie.

– Vi fikk et godt forhold de siste årene, på tross av alt som skjedde tidligere, sier Sondre.

– Hvordan kan man hjelpe unge som sliter?

– Det er vanskelig, og det er fort gjort å tråkke noen på tærne. Men det er viktig å ha et godt samarbeid mellom skole, idrettslag, trenere og annen familie. Noen ganger kan også barnevernet være rett sted å ta kontakt, sier Sondre og avslutter:

– Uansett hvor grusomme foreldre er så er det et lojalitetsbånd som alltid vil være der. Blod er tykkere enn vann.