Før guttene skal konkurrere, må de svette av seg noen kilo

Høsten 2015: Han er 14 år gammel og må gå ned over 3 kilo. På én dag.

Kampsportutøveren kler på seg flere lag med klær og går inn i badstua for å svette av seg kiloene. Når han kjenner at svetten renner under klærne, tar han opp et bankkort. Han skraper det mot huden, svetten må nemlig ut.

Men det er mange kilo som han må kvitte seg med, og han har dårlig tid.

Om noen timer må han gå på vekta og da skal den vise maksimalt 63 kilo.

Et hoppetau blir det neste. Inne i badstua, som har en temperatur på mellom 55 og 70 grader, og med kroppen dekket av klær, begynner han å hoppe. Og hopper og hopper.

Kiloene han må ned, tilsvarer vekta av tre liters kartonger med melk.

Gutten, som ikke har drukket eller spist på mange timer, kjenner at det begynner å svimle for ham.

I de fleste kampsporter er det vektklasser i konkurranser. Noen har vektklasser fra utøverne er sju-åtte år gamle.

Går du i vektklassen -63 kilo, så må du veie under eller akkurat 63 kilo når du går på vekta før konkurranse.

Og nå er dette guttens eneste mål.

– Magen gikk innover

Høsten 2017: Han er 16 år i dag og har gått opp til en høyere vektklasse. Men fortsatt må han pine seg ned et par kilo.

– Jeg har gjort alt. Faste, badstue, dusje i varmt vann, svettedrakt, legge meg i senga med dyna over.

Han og en 15 år gammel kompis er på trening. Snart skal de konkurrere, snart må på vekta igjen.

Guttene frykter det får konsekvenser for idrettskarrieren dersom de står fram med navn. Trenerne deres er imot vektkutting, og de frykter de blir nektet å konkurrere eller blir tvunget til å gå opp en vektklasse.

Da blir konkurransen hardere, mot høyere utøvere – som ofte også presser seg ned i vekt.

Kompisen forteller at han de siste dagene før innveiing, kun spiser et par brødskiver om dagen. Samme dag er det null mat og drikke.

Den 15 år gamle kompisen er lang og tynn. Han innrømmer at ikke har så mye å ta av.

– Første gangen jeg gikk ned i vekt, som var for et år siden, så føltes det som om hodet mitt gikk rundt hele jorda. Jeg var svimmel, og magen min gikk innover.

De pakker seg godt inn med klær. Badstua venter, kiloene skal av.

Har endt med døden

Det finnes eksempler på utøvere i utlandet som har mistet livet etter å ha gått ned i vekt for konkurranser.

I 1997 døde tre brytere før konkurranse i USA som følge av dehydrering og heteslag. De ble 19, 21 og 22 år gammel.

Bryterne brukte svettedrakt og badstue for å gå ned i vekt. En av dem hadde en kroppstemperatur på 42 grader rett før han døde.

MMA, eller Mixed Martial Arts, er også kjent som en kampsport hvor utøverne går kraftig ned i vekt før de skal i aksjon.

I 2015 døde en 21 år gammel kinesisk MMA-utøver av hjertesvikt etter å ha forsøkt å gå ned i vekt. Det asiatiske MMA-forbundet han tilhørte, One Championship, innførte kort tid senere nye regler for sine vektklasser. Utøverne veies nå regelmessig og skal holde omtrent lik vekt gjennom hele sesongen.

Den 16 år gamle kampsportutøveren og kompisen hans sier de har hørt om svært drøye metoder i sitt miljø – unge utøvere som bruker avføringsmidler eller kaster opp før de skal på vekta.

Selv har de ikke tydd til så ekstreme metoder, men vekta er noe de konstant tenker på.

– Du blir nesten redd for å svelge ditt eget spytt, for det veier litt, det og, sier 16-åringen.

Han spytter flere ganger samme dagen som han skal på vekta, i håp om å bli litt lettere.

Jo oftere du presser deg ned i vekt, jo mer blir du vant til det. Det har guttene erfart. Det blir en vane.

Men konsekvensene for kroppen kan bli store.

Daglig leder for ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen, Ina Garthe, vet om de fleste metodene utøvere tyr til for å gå ned i vekt.

Både norsk og internasjonal forskning viser nemlig at de helsemessige konsekvensene av gjentatt vektreduksjon blant unge utøvere, er store og til dels irreversible.

– Når utøvere går systematisk ned i vekt, skjer det endringer både fysisk og mentalt hos dem. Unge er i en vekstfase hvor de utvikler skjelett og muskelmasse. Gjentatt vektreduksjon kan hemme veksten, sier hun.

Den 16 år gamle kampsportutøveren og kompisen hans har som rutine å pine seg i badstua før konkurranse. De mener det er den enkleste måten å svette av seg kiloene på.

Garthe advarer sterkt mot metoden.

– Dette er en vektreduksjonsmetode som kan gi fatale konsekvenser for helsa, fastslår hun.

Utøvere ligger strødd utover

I kampsportmiljøene er vektkutting noe de fleste er kjent med. Stig-André Berge begynte med bryting som treåring. Etter medalje i EM, VM, og OL, har det vært mange medieoppslag om at han gikk ned sju-åtte kilo før konkurranser.

Det kjennes ut som du har en bomullsdott i munnen de siste timene før innveiing, sier han.

– Internasjonalt ser det nok ganske brutalt ut å gå på et brytestevne en halvtime før innveiing, da ligger det utøvere strødd utover det hele.

Men det er voksne utøvere som presser seg ned i vekt på denne måten, understreker han. Berge er sterkt imot at barn og unge presser seg ned i vekt.

– Jeg vil være klar på at ja, jeg gjør det på en ekstrem måte. Mange reagerer på at jeg tar så mange kilo på kort tid. Men det er en måte som passer meg, ikke alle. Det passer rutinerte utøvere, sier han.

Trenere forsøker å følge med på at unge utøvere ikke driver med vektkutting, ifølge den 16 år gamle kampsportutøveren og kompisen hans.

Men utøverne slanker seg i skjul, fordi «alle andre» gjør det.

Kompisen er litt over 170 centimeter høy og er lang og tynn. Men når han går ut på matta under konkurranse, møter han enda høyere og tynnere utøvere.

– Jeg møter folk som er 180 centimeter, og de veier det samme som meg. Det gjør det vanskelig.

Også Nina Solheim kjenner godt til slankemetodene i kampsportmiljøene. Hun tok OL-sølv i taekwondo i Beijing i 2008 og har jobbet tett med unge utøvere.

Som 16-åring startet hun å kutte vekt. Et halvt glass jus og tre-fire knekkebrød om dagen noen dager før innveiing.

– Da gikk man ned én kilo om dagen, og det var målet, sier hun.

Samme dag som hun skulle veies, jogget hun med plastposer innerst på kroppen. Dersom hun måtte reise til konkurransen, hadde hun på seg to bukser på flyet.

Solheim er bekymret for at unge utøvere piner seg ned i vekt. I taekwondo er det en fordel å være høy og slank for å ha mest mulig rekkevidde, så det er en utfordring, påpeker hun.

Hun vet om utøvere som har tatt avføringsmidler eller kaster opp før de skal på vekta.

– De som er mentorer og trenere, de må følge med. Spiser utøveren og går rett på toalettet etterpå? Piller de i maten og lurer seg vekk? Det er et ansvar, for unge utøvere har ikke like mye kunnskap om helse og hvordan de skal prestere best i konkurranser, sier hun.

Slankehysteri

Høsten 2016: Kampsportutøveren er på en konkurranse i utlandet. De to siste dagene før innveiing ligger han over maksimalt tillatt vekt.

Han har en skade i det ene beinet, han vet det hemmer ham i å løpe for å svette av seg kiloene. Når dagen for innveiing kommer, går han som vanlig i badstua.

Men når han går på vekta foran dommeren, veier han 800 gram for mye. Han får litt tid på seg for å prøve igjen.

Da er det raskt på med søppelsekkene og løping i gangen, med et skadd bein.

– Jeg hadde vondt. Jeg løp og løp, så var det inn på do, ta ut hotellkortet, skrape bort svetta, så ut og løpe igjen, forteller han.

Han gjentar det. Jogging, skrape bort svetta, jogging, skrape bort svetta. Kjenner kroppen er tom.

I Norge får utøvere over 18 år får en ny mulighet dersom de ikke klarer vekta på første forsøk. Da kan de få en eller to timer på seg før de går på vekta på nytt. Men i flere land kan også ungdommer få denne muligheten.

Slik bør det ikke være, mener Trond A. Søvik hos Norges Kampsportforbund.

– For barn og ungdom må det ikke være muligheter for å pine seg ned i vekt. Når de har blitt veid, så bør de ikke få alternativer til å pine seg ned i vekt. Da unngår man superslankingen, sier han.

Men vektklasser i kampsport, både for barn og voksne, bør forbli, mener Søvik.

– Det er store forskjeller på barn, noen store og noen er små, så det er fordeler for utøveren med vektklasser. Men det er negativt med slankehysteriet og tanken om at man må ned en vektklasse for å prestere bedre. Det liker vi ikke, sier han.

Foreldre og trenere har et spesielt ansvar for å passe på de unge utøverne, mener Søvik. Han sier det stadig jobbes med å skape sunne holdninger hos kampsportutøvere.

– Det er med i trenerutdanningen, og vi presiserer der at det ikke skal være sånne tilstander.

Prestasjonen

Høsten 2017: Den nå 16 år gamle kampsportutøveren skal konkurrere igjen. Men før det må han vinne over kiloene.

Han stiller seg på vekta, i bare underbuksa. Dommeren følger nøye med mens kiloene og grammene tikker seg oppover på displayet.

Yes! Det gikk denne gangen også.

Med lett hjerte heller han i seg det etterlengtede vannet. Det smaker fantastisk etter å ha vært uten i et døgn. Morgenen etter skal han vise at han duger på matta.

Det ødelegger litt for prestasjonen å skulle gå ned i vekt på den måten, innrømmer han. Han føler seg ordentlig sliten.

– Jeg føler ikke at jeg får gitt 100 prosent hver gang. Jeg får ikke gjort det jeg pleier å gjøre.

Når konkurransen er over mener han at han har prestert «sånn passe».

Men han vil ikke gå opp en vektklasse. Alle går jo ned i vekt, så i klassen over venter ti ganger hardere motstand, mener han.

Og om noen måneder er det en ny konkurranse, om noen måneder skal han ut på matta igjen. Men før det venter flere søppelposer og nye runder i badstua.