Somaliske kvinner, Drammen
Foto: Laila Nguyen / NRK

Aldri norsk nok

For mange føles ikke det norske passet lenger som en forsikring for å få bli i Norge.

Laila Nguyen
Journalist

Innerst i en butikk i Drammen sitter en gruppe kvinner tett sammen på hver sin stol. Her møtes de, spiser, ber og snakker sammen.

Går du på gata, kan du ikke se at butikken også fungerer som et møtested for venninnene, som opprinnelig er fra Somalia. Mange av dem er norske statsborgere, noen håper å en dag få bli det. Ingen ønsker å stå fram med navn.

De sier de ikke stoler på noen, ikke på norske myndigheter, ikke på NRK, ikke på dem som leser saken.

Mediesaker om mennesker som får tilbakekalt statsborgerskapet sitt etter mange år i Norge, gjør at de føler seg utrygge.

Det er vondt, sier «Sahra», blikket er festet på gulvet. Hun er i 30-årene, kom til Norge for 13 år siden og er norsk statsborger. Barna hennes er født og oppvokst her.

– Vi blir ikke behandlet som om vi virkelig er en del av samfunnet, selv om vi ikke har gjort noe galt. Jeg er ikke norsk, jeg blir aldri norsk. Ikke barna mine heller.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har i dag om lag 500 saker om mulig statsborgerskaps-juks på bordet, selv om sakene er stilt i bero.

Flere av sakene ble åpnet fordi de ble tipset om det.

Føler seg truet

Stadig flere tipser politi eller utlendingsmyndigheter, ifølge advokat Arild Humlen.

Tipseren mener da å ha informasjon om at en norsk statsborger ga feil informasjon, vanligvis om identitet eller opprinnelsesland, da vedkommende søkte asyl i Norge.

Siden 2016 har 67 personer fått tilbakekalt sitt norske statsborgerskap. De fire årene før det, fra 2012-2015, ble det til sammenligning tilbakekalt 71.

Arild Humlen

Advokat Arild Humlen jobber med en rekke saker om norsk statsborgerskap.

Foto: Laila Nguyen / NRK

Mange med innvandrerbakgrunn føler seg truet som følge av streng praksis, ifølge Humlen.

– De kan ha gode grunner til det, eller de ser rett og slett at andre havner i slike problemer. I egeninteressens navn ser vi nå at ganske mange ønsker å være tipsere i et forsøk på å avlede oppmerksomheten bort seg selv eller være venn med systemet for å sikre seg mot å bli et offer for det samme systemet, sier advokaten.

Humlen representerer Mahad Abib Mahamud, som har fått tilbakekalt statsborgerskapet sitt fordi UDI mener han løy om sitt opprinnelsesland da han kom til Norge som 14-åring.

I februar ble sakene hos UDI om tilbakekall av statsborgerskap satt i bero, altså blir det ikke fattet vedtak om tilbakekall, etter instruks fra Justisdepartementet. Årsaken var at et stortingsflertall krevde at statsborgerskapssaker skal avgjøres av domstolene.

Denne uken ble det klart at UDI og Utlendingsnemnda (UNE) ikke lenger avgjør om et statsborgerskap skal trekkes tilbake eller ikke, men domstolen (ekstern lenke).

Barn og barnebarn skal heller ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre.

Men Humlen mener det ikke er godt nok. Han tar til orde for en foreldelsesfrist på ti år. Advokaten frykter for integreringen.

– Mange føler seg marginaliserte, på utsiden. Jeg får stadig spørsmål fra klienter om det er lurt å snakke med politiet. Utryggheten gjør at det blir vanskelig å integrere folk.

Politidistriktene fører i dag ikke en oversikt over hvor mange tips de får inn om mulig statsborgerskaps-juks. Heller ikke UDI gjør dette.

Mahad Abib Mahamud

Mahad Abib Mahamuds sak satte problemstillingen om statsborgerskap på dagsorden. Saken er nå anket til lagmannsretten.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

«Alle» snakker om det

I Drammen kommer flere kvinner til butikken, vil gjerne snakke om at de føler seg utenfor det norske samfunnet.

De fleste rister på hodet på spørsmål om vi kan ta bilde og bruke navnet deres. Noen går. Bildene må vi ta utenfor butikken.

– Det har blitt verre. Du vet aldri hva som skjer, vi snakker mye om at det plutselig skjer med oss, kanskje, det som skjedde med Mahad. Eller med noen andre.

En av kvinnene reiser seg og går bort til kroken, bretter ut et bønneteppe og ber. De andre i gjengen fortsetter:

– Hvorfor skjer det? Hvordan kan en person miste livet sitt? Han hadde en god jobb, har bodd her lenge og kom hit som barn, sier 34 år gamle «Amal».

– Men myndighetene mener han har løyet om identiteten sin?

– Det er ikke lov å lyve. Men han var liten da han kom hit. Og selv om han har gjort det, løyet, så er det likevel for strengt å ta fra ham statsborgerskapet. Jeg forstår ikke. Hva skal han gjøre nå?

– Uro og misforståelser

Tilhørighet og eierskap til Norge følger med statsborgerskapet, påpeker Bijan Gharakhani, leder for Buskerud Innvandrerråd, en paraplyorganisasjon for 30 sammenslutninger i fylket.

– Det er en ære og en tillitserklæring å bli norsk statsborger, mange er stolte over å bli norske. En del er nå bekymret, og sier de håper at de ikke mister sine rettigheter.

Sko
Foto: Laila Nguyen / NRK

Gharakhani kom til Norge fra Iran i 1987 og har vært statsborger i 23 år. Han mener også det kan skade integreringen dersom myndighetene ikke er tydelige på hvor grensen går.

– Folk er lei seg og bekymret. Det er det mange som er bekymret etter mange år i Norge. De spør «kan jeg blir fratatt statsborgerskapet mitt etter 30–40 år? Myndighetene må sende signaler om at det ikke skal være sånn, sier han.

Gharakhani er glad for vedtaket fra stortingsflertallet om at domstoler skal avgjøre hvorvidt noen kan miste statsborgerskapet sitt.

– Enkelte blir urolige, de misforstår. Det er ikke et bra tegn, og ødelegger litt for integreringen.

Politiske motsetninger

Hos Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er generalsekretær Ann-Magrit Austenå kjent med at også asylsøkere kan tipse politi eller utlendingsmyndigheter om mulig juks blant andre asylsøkere.

Mange er urolige og bekymret etter statsborgerskaps-sakene som har vært i mediene den siste tiden, sier hun.

– Vi vet at det skjer, men vet ikke omfanget av det. Men det er sannsynlig at dette virvles opp nå som det er satt inn mer ressurser for å granske dette, sier hun.

Austenå trekker fram politiske og personlige motsetninger blant asylsøkere som noe av årsaken. Tradisjonelle interessemotsetninger og politiske konflikter i opprinnelseslandet påvirker også miljøene i Norge.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS mener norske myndigheter bør behandle tips om mulig juks med stor forsiktighet.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Det er godt at det som er sant, kommer for dagen, men jeg frykter at det er en del ikke så god motiver ute og går, og da er det viktig at myndighetene behandler opplysningene med stor forsiktighet.

UDI klar over hevnmotiver

Uriktige opplysninger om identitet eller opprinnelsesland. Det er de typiske sakene UDI behandler når det kommer til tilbakekall av statsborgerskap.

Hos oppholdsavdelingen til UDI i Oslo sentrum vet de ennå ikke hva som skjer videre med bunken av statsborgerskapssaker. Nå som det er domstolene som skal avgjøre hvorvidt noen kan bli fratatt statsborgerskapet.

Sakene som havner på UDIs bord, blir hovedsakelig sendt fra politi og utenrikstjenesten eller at direktoratets egne saksbehandlere får mistanke. Sakene som kommer som følge av tips, kommer som regel fra politiet.

Anne Kari Kollstrøm i UDI

Anne Kari Kollstrøm i UDI sier saksbehandlerne er fullt klar over at tipsing om juks kan ha bakgrunn i hevnmotiver.

Foto: Laila Nguyen / NRK

Leder i UDIs tilbakekallteam Hanne Brusethaug og områdeleder Anne Kari Kollstrøm sier de alltid har det i bakhodet at det kan dreie seg om hevnmotiver når de mottar tips fra enkeltpersoner.

– Ett tips eller én faktor i seg selv vil aldri vil være nok. Det kan være nok til at vi ser nærmere på saken, men det skal være en samlet vurdering av flere momenter, forteller Brusethaug.

UDI jobber nå ikke aktivt med statsborgerskapssakene som følge av instruksen fra Justisdepartementet, men forbereder enkelte saker og kan be politiet gjøre intervjuer av personer som mistenkes for å ha gitt uriktige opplysninger.

For det skal ikke lønne seg å lyve til norske myndigheter, er den gjentatte beskjeden fra Justisdepartementet.

– Selv om det har gått mange år, skal det kunne få konsekvenser at man har fått opphold og senere statsborgerskap i Norge ved å gi uriktige opplysninger, sier statssekretær Torkil Åmland (Frp).

– Kan det å tilbakekalle statsborgerskapet til noen som har vært mange år i Norge, få konsekvenser for integreringen av andre?

– Årsaken til at man tilbakekaller statsborgerskap, er at det bygger på uriktige opplysninger. Dersom man har gitt riktige opplysninger til norske myndigheter er det ingen grunn til å frykte tilbakekall, sier han.

– Nei, du er ikke norsk

28 år gamle «Laki» forklarer med kraftige armbevegelser hvorfor hun føler seg somalisk og ikke er norsk. I tillegg til Mahad-saken, har hun mange eksempler hun vil trekke fram.

Sønnen hennes kom en dag hjem fra skolefritidsordningen (SFO) og var lei seg.

– Mamma, sa han til meg. «Jeg sa til en gutt i dag at jeg er norsk. Gutten sa nei, du er ikke norsk, du er somalisk. Hvorfor sier du at du er norsk?»

De andre kvinnene nikker istemmende, noen har opplevd det samme. «Laki» smiler, litt oppgitt.

– Der ser du, vi er ikke norske.

Somaliske kvinner i Drammen
Foto: Laila Nguyen / NRK