– Det var en mening med det

Noen tror på skjebnen, mens andre tror på tilfeldighetene. Ingelin Pernille Gil tror definitivt på det første, og hun har en god grunn.

Hjemme på Huseby Gård i Lier tar Ingelin ut en bunke papirer av en åpnet konvolutt. Dette er dokumenter hun har sett på før. Ja, faktisk studert inngående for å finne ut av hemmelighetene som familien har ønsket svar på i mange tiår.

Familien Gil Huseby består av mor Ingelin, far Hans-Albert og fire barn der de to minste er tvillinger. De bor i et moderne funkishus på gården. Det er romslig og lyst, og store vinduer på alle kanter gir dem utsikt over store deler av Lier. Der ute er også endeløse jorder som bugner av grønnsaker og salat om sommeren.

– Her er det veldig fint. Det er kort vei til marka. Det er fine jorder - og en fin bonde, sier hun og snur seg mot Hans-Albert som sitter i stua og smiler.

Selv er hun fra Måløy i Sogn og Fjordane, omtrent så langt vest det går an å komme i Norge. At hun skulle havne akkurat her, var mot alle odds.

– Det sa bare pang!

– Jeg møtte Hans-Albert på et utested i Oslo da jeg var student, forteller hun.

Aller helst ville hun ta en tur hjem til Måløy den helgen, men moren mente at hun burde bli i Oslo. Etter en lang diskusjon ble Ingelin værende i hovedstaden og endte med å gå ut på byen med noen venner. Hun gjorde det tydelig at hun ikke ville gå på stedet de alltid var på, men det ble ikke som hun ville med den saken heller. De hadde knapt kommet innenfor døra før hun fikk øye på Hans-Albert for aller første gang i sitt liv.

– Det sa bare pang. Jeg hadde sagt til meg selv at hvis jeg møtte noen i kveld, var det en mening med at jeg ikke dro hjem til Måløy, sier hun.

De ble stående og prate, og Hans-Albert fortalte at han var bonde fra Lier.

– Jeg syntes det var interessant at han var bonde og drev med grønnsaker. Han var ikke som de andre rockeguttene som skulle være så tøffe. Han prøvde ikke å være noen andre enn den han var, forteller hun.

At hun traff Hans-Albert den kvelden, mener hun var skjebnen. De to giftet seg, og Ingelin flyttet til gården der Hans-Albert var odelsgutt. Som femte generasjon bonde er det ikke tvil om at Hans-Albert har sterke bånd til gården. Det som skulle komme som en overraskelse, var at Ingelin også er knyttet til gården utover det at hun giftet seg med odelsgutten.

– Jeg er helt sikker på at dette var skjebnen. Det viste seg da vi begynte med slektsforskning, forteller hun.

Hans-Albert nikker der han sitter ved siden av Ingelin i sofaen.

– Min familie er nye her når man ser på det som er gravd fram, sier han.

Ville finne mormorens biologiske foredrene

Mormoren til Ingelin ble adoptert bort da hun var liten. Grunnen var at foreldrene hadde skilt lag, og moren klarte ikke å forsørge henne alene selv om hun kjempet en lang kamp.

I mange år hadde mormoren et ønske om å finne ut hvem de biologiske foreldrene var, men hun ga opp. Det gjorde ikke Ingelin og moren, så de fikk hjelp av en som har drevet mye med slektsgranskning. For å få svar, måtte de lete i dokumenter fra fattighuset og bidragsfogden.

Ingelin forteller at det var sårt å lese om hvordan moren hadde kjempet for å beholde datteren sin. Trøsten var at de fant ut hvem både moren og faren var, noe som var en god nyhet å fortelle mormoren.

Stammer fra Huseby Gård

Den biologiske faren til mormoren hadde reist til Amerika. Likevel ville de grave lenger bakover i historien og finne ut hvor han stammet fra.

Det var da de oppdaget noe som slo pusten ut av dem.

– Da fant vi ut at forfedrene mine på min mormors farsside stammet her fra Huseby Gård. Først stusset jeg og sa at det finnes mange gårder som heter Huseby. Men det var det samme gårds- og bruksnummeret, og det var ingen tvil om at det var gården i Lier. Det var veldig spesielt å finne ut, sier Ingelin.

Forfedre tilbake til 1600-tallet

Mikkel Nilsen Huseby var en staselig kar som levde på 1600-tallet. Han var fogd og eide mange gårder i Lier, blant annet Huseby Gård. Etter det har gården blitt solgt mange ganger før den endte hos Hans-Albert og hans familie. Det er derfor ingen fare for at Hans-Albert og Ingelin er i slekt.

– Det var veldig morsomt å finne ut dette. Jeg tenkte at noen har sendt meg for å kreve min rett, ler hun.

– Jeg ble bare enda mer overbevist om at det var en mening med at jeg skulle møte Hans-Albert og at jeg hørte hjemme her.

Nå er det Ingelin og familien som skal drive gården videre. Dyrke jorda og forsyne folk med mat, slik det er blitt gjort i mange hundre år. Og kanskje var det slik Mikkel Nilsen Huseby også drev gården på den tiden han levde her.