NRK Meny
Normal

Vil ikke at innvandrere skal tvinges til å lære nynorsk

Innvandrere som sliter med å lære seg norsk, bør ikke i tillegg tvinges til å lære seg nynorsk. Det mener innvandrerrådet.

Innvandrer stemmer

Styremedlem i Buskerud innvandrerråd, Nasim Rizvi, mener det grenser mot tortur å kreve at innvandrere lærer seg nynorsk.

Foto: Harald Inderhaug

Nasim Rizvi, styremedlem i Buskerud innvandrerråd, mener det er vanskelig for innvandrere å få fritak fra nynorsk, og sidemålet blir en belastning for tospråklige elever.

– Det er nesten tortur. Da er det er mye bedre å fokusere på det språkløftet disse barna trenger, enn å tvinge dem til å lære nynorsk, sier hun.

Leder for Buskerud innvandrerråd, Bijan Garakhani, støtter Rizvi, og er enig i at nynorsk bør kuttes ut for tospråklige elever.

– Det blir veldig vanskelig for innvandrerbarn, og derfor bør det kun fokuseres på bokmål, sier han.

Nasim Rizvi har nettopp holdt et foredrag på Høyskolen i Buskerud, der hun setter søkelyset på problemet. Hun mener sidemål må være frivillig for dem som har mer enn nok med å lære seg norsk.

Les også:

Blir feil

– Det er mange som klarer å kombinere dette, men når vi ser at dette åpenbart går utover en del barns språkutvikling, blir det feil, sier hun.

Hun mener mange språkutfordringer for innvandrerbarn blir bortforklart. Forskning viser at de har dårligere ordforråd, og ofte har problemer med både lesing og skriving.

– Da må skolen grip fatt i det, og løsningen er ikke enda flere språk å forholde seg til.

Opplæringsloven åpner for at elever i ungdomsskolen og videregående skole kan slippe å få karakterer i skriftlig sidemål.

Nasim Rizvi har pakistansk bakgrunn og har opplevd det på kroppen selv. Hun snakker norsk, to pakistanske dialekter, urdu, panjabi, engelsk og nynorsk. Med alle disse språkene opplevde hun nynorsken som ekstra vanskelig i skolehverdagen.

– Jeg forsto ikke hensikten med nynorsken. For meg var det en belastning jeg ikke kunne få fritak fra, sier hun.

Noregs Mållag

– Hudfarge er ikke noe grunn til å slippe nynorsk, sier Ingar Arnøy i Noregs Mållag

Foto: Geir Røed / NRK
En tredel fritatt i Oslo

Noregs Mållag ser det annerledes.

– Det er helt greit å slippe sidemål hvis det ligger språkutfordringer bak, men det viser seg at mange av disse ikke får fritak på grunn av manglende språkkunnskaper, men rett og slett på grunnlag av hudfarge og etnisitet, sier Ingar Arnøy, skulemålsskrivar i Noregs Mållag

Han har selv opplevd at enkelte lærere har oppfordret elevene til å søke fritak basert på hudfarge og hvor de kommer fra, eller på bakgrunn av at foreldrene ikke har norsk som morsmål.

– De får det fordi de tidligere har vært registrert som elever med særskilt norskopplæring i barneskolen. Dette var noe kommunene fikk øremerkede midler til, helt til det tok slutt i 2009. De fikk ekstra penger per elev, og alle med innvandrerbakgrunn ble registrert enten de hadde språkutfordringer eller ikke, sier han.

Det finnes ikke noe samlet statistikk over hvor mange som søker fritak, eller hvor mange som blir fritatt, men ifølge undersøkelser mållaget har gjort har over en tredel av elevene i ungdomsskolen og videregående i Oslo fått fritak fra sidemål.

– Til tross for at det har kommet klare presiseringer fra departementet om at hudfarge og etnisitet ikke kvalifiserer til å få slippe sidemål, fortsetter denne praksisen, sier Arnøy.

Han mener det er altfor lett å få innvilget fritak.

Les også:

Feil bruk av ressurser

Ordbok
Foto: Børge Sandnes / Scanstockphoto

Det er ikke det Nasim Rizv opplever, og er helt uenig. Hun sier det slett ikke er lett, i hvert fall ikke i sitt hjemfylke Buskerud.

– Det skal veldig mye til, og mange som har mer enn nok med å lære seg norsk blir nødt til å slite seg gjennom faget.

Hun sier at hun for egen del aldri har hatt bruk for nynorsken hun lærte, hverken i jobb eller i andre sammenhenger

– Det tror jeg ikke så mange andre har heller. Dette er feil bruk av ressurser, sier hun.