– De har en 70-årsgrense som jeg har inntrykk av at er nokså permanent. Jeg passerte 70 i februar og måtte slåss for å få lov til å gi blod videre, sier Erik Solhjell.
Han er en av mange som engasjerte seg da det i går ble kjent at det er blodkrise her i landet. Flere steder er man tomme for såkalt kriseblod (null minus), en type blod alle kan bruke. Den samme blodtypen som Solhjell har.
Etter at Hallingdølen og NRK omtalte saken torsdag, har rundt 1700 nye blodgivere meldt seg.
Erik Solhjell reagerer på at han ikke kan gi blod etter fylte 70 år.
Foto: Privat– I tillegg har jeg reist mye i USA i løpet av disse årene. Da er det en karantenetid før man kan gi blod. For oss som reiser mye så blir det vanskelig, sier Solhjell.
– Men har du forståelse for at blodet i blodbanken må være helt trygt?
– Ja, det skjønner jeg veldig godt. Men på den annen side kan man jo si at det samme fokuset må det jo være på amerikansk blod. Så de må jo ha en måte å løse sånne problemer.
Må være strenge
Kravene til kvaliteten på blodet både må være og er strenge, er beskjeden fra Blodbanken.
– Det er en ganske streng utvelgelse. Man skal være frisk, mellom 18 og 60 år ved førstegangsregistrering. Så tar vi en blodprøve og tester blant annet på smittestoffer, undersøker blodprosenten og jernlageret, sier seksjonsoverlege ved Blodbanken Vestre Viken, Jon Larsen.
– Men hva skjer med blodet når man blir 70 år?
– Det er ikke noe spesielt som skjer akkurat da og folk er jo forskjellige. Så det er derfor man har en ekstra individuell vurdering når man passerer 65.
Må i karantene i frykt for virus
Han forteller at det er et spesielt virus som sørger for at man må vente før man kan gi blod etter USA-besøk..
– Det kalles «West Nile virus», som i spesielle deler av året kan smitte. Da får du en karantenetid på fire uker. Dette viruset finnes også nå i sørlige deler av Europa, forteller Larsen.
– Jeg har sagt at jeg kommer til å krangle og si at de skal teste meg og hvis jeg er brukbar, så syntes jeg at de skal ta blodet mitt ett år til. Jeg har lyst til å fortsette fordi jeg syntes det er hyggelig å hjelpe andre. Og så lenge jeg er frisk nok, så kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg ikke kan fortsette, avslutter Solhjell.
