Denne roboten overtar plukkejobben

– Den tar ikke lunsjpause, eller noen pauser for den saks skyld. Det er klart at det er interessant med en jordbærplukker som får ned lønnskostnadene.

Det sier jordbærbonde Simen Myhrene. Vi er med han til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, for å se roboten som skal revolusjonere plukkingen av jordbær.

– Dette er en stor omveltning i produksjonen som kan sammenlignes med melkerobotens inntog i fjøset. Nå blir veksten i markedet tatt av importerte bær. Så vi må bevise at norske bær kan konkurrere, forklarer Myhrene.

• Jordbærroboten «Thorvald» imponerte Sanner

Kommer fra hele verden for å se

Interessen for roboten er stor fra hele verden, forteller Katharina R. Asting, daglig leder i Noronn. Selskapet er startet for å få roboten ut på markedet.

– Vi har hatt besøk av jordbærbønder fra mange land for å se på løsningen som vi mener ligger helt i front i verden. Dette er jo kunstig intelligens, den plukker det vi sier at den skal plukke, forklarer Asting.

Roboten er programmert til å plukke modne jordbær, det vil si «røde bær». Men den kan blant annet også sortere bærene etter størrelse.

Roboten er utviklet for å plukke jordbær som dyrkes på bord over bakken. En metode som nesten alle produsenter i Europa bruker allerede. Og rundt 25 jordbærbønder i Norge, blant dem er Myhrene.

• Vil hindra import av utanlandske bær

Mangel på sesongarbeidere

– Det er vanskelig å få tak i nok plukkere. I noen land blir store deler av avlingen hengende igjen fordi man ikke har nok plukkere, sier Asting før hun legger til:

– Vi ser at stadig flere vil dyrke på denne måten som også gjør at sesongen kan utvides og dyrkingen kontrolleres bedre.

Jordbærbonde Simen Myhrene tror flere kommer til å legge om fra dyrking på friland til å dyrke på bord over bakken i plasttunneler slik at roboter kan overta plukkejobben.

• Har funnet en mulig løsning på jordbærproblemet

– Roboter er framtida

Neste sommer blir den siste Myhrene dyrker jordbær på friland og roboten fra Noronn skal på sin første skikkelige sommerjobb på gården hans i Sylling i Lier.

– Omtrent 30 prosent av kostnadene i jordbærproduksjon er forbundet med høsting. Jeg er sikker på at dette kan reduseres betydelig med mer automatisering.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås har fått nesten 5 millioner i støtte fra Forskningsrådet slik at roboten kan kommersialiseres.

– Nå jobber vi alt vi kan for å få til en løsning som kan leveres i større skala, sier Asting.