Utkonkurreres av rikinger

Remi Aas Hansen store drøm er å kjøpe og drive en gård. Men han har ingen sjanse når han møter konkurransen fra mangemillionærer som kjøper opp de fleste landbrukseiendommene som er til salgs.

Remi Aas Hansens drøm er å kjøpe en gård.

Remi Aas Hansens drøm er å kjøpe en gård.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Foreløpig har det blitt med drømmene for 26 åringen fra Øvre Eiker. Gårdene er alt for kostbare til at han kan få lån til å kjøpe dem. Isteden må han se at prisen på eiendommene presses stadig oppover av pengesterke kjøpere.

– Jeg har gått landbruksskolen og er utdannet agronom, men jeg ser at gårdene blir bare lengre og lenger unna rekkevidde for meg, sier Hansen.

Dyr inngangsbillett til landbruket

Egil Hoen i Bondelaget i Øvre Eiker bekrefter at det begynner å bli håpløst for unge som vil inn i landbruket.

– De gårdsbrukene som legges ut for salg bygda vår blir nesten utelukkende kjøpt av folk som er mangemillionær fra før, sier han.

Eigil Hoen er bonde i Øvre Eiker og styremedlem i Buskerud bondelag.

Eigil Hoen er bonde i Øvre Eiker og styremedlem i Buskerud bondelag.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

I hans kommune har kommunestyret nylig støttet et forslag fra Landbruksdepartementet, om å oppheve priskontrollen på landbrukseiendommer, med andre ord, at eiendommene kan selges til markedspris.

– Det kan høres fint ut, men det gjør at eiendommene blir så dyre at det aldri blir mulig å få til lønnsom drift for en som skal kjøpe gården for å drive jordbruk, sier Hoen.

Det har alltid vært strenge bestemmelser rundt kjøp og salg av landbrukseiendommer. Odelsretten sørger for at førstefødte, eller i neste omgang yngre søsken, har forkjøpsrett til gården. Men også pris har vært viktig. Gjennom såkalt priskontroll, har landbruksmyndighetene passet på at landbrukseiendommene ikke har blitt for dyre.

– Det er dramatisk hvis priskontrollen forsvinner. Den har vært med på å sikre at nye generasjoner har hatt mulighet til å ta over, sier Hoen.

Han mener økt kjøpesum vil føre til at det blir mindre penger igjen til investering i driften. Alternativet er å ta opp mer lån, og det fører til mer gjeld i landbruket.

Vil fjerne priskontrollen

Det er regjeringen som ønsker å fjerne priskontrollen. Argumentet er at når eierne av landbrukseiendommene ikke kan få den prisen de vil når de skal selge, så hindrer det dem i å gjøre nødvendige investeringer.

Gårdsbruk er attraktive eiendommer, men ikke alle vil drive jorda.

Gårdsbruk er attraktive eiendommer, men ikke alle vil drive jorda.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

I mange tilfeller ønsker ikke barn og øvrig familie å bruke odelsretten sin, og vil selge gården. De vil ha mest mulig igjen.

– Priskontrollen har utspilt sin rolle. Så liberalt som den har vært praktisert de siste årene, så har det i grunnen bare vært en unødvendig papirøvelse, sier Hans Kristian Sveaas som representerer Høyre i kommunestyret i Øvre Eiker.

Han mener kontrollen i praksis har bremset prisveksten på gårdsbruk, og at det er rett og rimelig at folk får betalt det gården er verdt når de selger den.

Det mangler ikke på kjøpere, som har penger, når landbrukseiendommer er til salgs. Det kan gjøre det fristende for unge å droppe hele odelsretten og heller innkassere en pen fortjeneste på å selge familiegården.

– Dette er saken kjerne. Dette gagner bare de som vil ut av næringen, de som eier en gård i dag, eller kan overta foreldregården billig for å selge den. Det gagner overhodet ikke de som ønsker å drive matproduksjon det er mulig å leve av, sier Egil Hoen.

Høyrepolitikeren Sveaas er ikke enig.

– Det er voksne mennesker som blir enige om en pris, og de vet vel hva de gjør, og da er det ikke opp til oss å blande oss opp i dette. Dessuten er det fint å få inn pengesterke eiere som kan investere i landbruket, sier han.

Men Bondelaget mener de pengesterke kjøperne har andre motiver for å kjøpe gårdsbrukene.

– Det vi ser er at majoriteten av disse ikke ønsker å drive jorda, de ønsker ikke å drive matproduksjon, de ønsker å bo på landet fordi det er fint å bo her, og da ekskluderer de dem som virkelig ønsker å dyrke jorda og produsere mat, sier Hoen.

Forslaget møter motstand

Forlaget fra regjeringen har møtt betydelig motstand. En rekke tunge landbruks- og distriktskommuner, også en del kommuner dominert eller styrt av Høyre og Frp, går sterkt imot forslaget om å fjerne prisreguleringen av landbrukseiendom. Også mange fylkesmenn er kritiske.

Faller priskontrollen helt bort, frykter den nyutdannede agronomen Remi han kan se langt etter landbruksdrømmen.

Remi Aas Hansen er agronom men sliter med å få kjøpt en gård å drive.

Remi Aas Hansen er agronom men sliter med å få kjøpt en gård å drive.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

– Da kommer det til å stige enda mer. Det kommer til å bli helt vilt, tror jeg og da har jeg ingen sjans, sier han.