NRK Meny
Normal

Tror ikke de finner sønnen

Politiet har nå tatt opp søket etter Per Vålnes som forsvant i 2011. Vålnes var fra Ål, og moren forteller nå at han var svært nervøs under dagene som ledet opp til forsvinningen.

Nina Molstad Andresen
Foto: Gunnar Grimstveit

Moren til Per Vålnes sitter i en grønn sofa i stuen sin. Hun bor i en kommunal omsorgsbolig i Ål. Nina Molstad Andresen er 82 år gammel. For tre år siden opplevde hun enhver mors største mareritt.

– Jeg snakket med ham i forbindelse med bursdagen hans 26. november som han skulle feire der oppe, og han ville veldig gjerne at jeg skulle komme oppover.

– Følte du at han hadde det bra?

– Nei, det følte jeg ikke. Hadde jeg ant noe som helst så hadde jeg reist. Det falt meg ikke inn at det var noe i gjære, men han var vel allerede da nervøs eller redd. Det er ikke bare bare å gå å tenke på det.

LES OGSÅ:

Snill gutt

– Per var snill. Veldig snill. Kanskje så mye at han bikket mot det naive og godtroende. Det høres kanskje dumt ut, men han kunne ha så god tro om andre at det kunne gå ut over ham selv.

Man må vel fortsette.

Nina Molstad Andresen

Andresen sluttet å ringe lensmannen etter hvert fordi det aldri var noe nytt. Hun håper nå sønnen blir funnet under Vollan gjestestue, hvor søket er gjenopptatt.

– Hvis det finnes noen form for lettelse i et slikt tilfelle, må det jo være å ha en grav å gå til, sier hun.

- Tror du de finner ham?

- Nei. Jeg tror egentlig ikke det.

Regionlensmann Andreas Nilsen orienterte.

50 prosent sjanse

Regionlensmann i Troms politidistrikt Andreas Nilsen fortalte på et pressetreff tidligere i dag at det er stor sannsynlighet, så mye som 50 prosent sjanse, for at Per Vålnes ligger under Vollan gjestestue. De har derfor satt i gang søk med en kraftig slange som suger opp masser fra grunnmuren.

Vålnes var i Troms for å feire 50-årsdagen. Politiet mener det er sannsynlig at liket er dumpet i grunnmuren på gjestegården fordi to av de siktede jobbet på byggeplassen i denne perioden. Uansett om liket ligger under gjestegården eller ikke er livet til moren svært tungt.

– Det er jo egentlig leit å leve. Rett og slett. Man må vel fortsette, men det er ikke noe koselig Det er ikke det.