Store forskjeller mellom flyktninger og asylsøkere

– Welcome, welcome, sier Mahmoud Alhallak.

Han og mellomstemann Ibrahim tar imot oss i døra på huset i Røyken. For to uker sider besøkte NRK huset sist, da storfamilien på åtte kom flyttende hit fra Syria.

– De har blitt veldig godt mottatt. Her har det vært naboer på døra, og det har også kommet frivillige her med X-box, TV, stereoanlegg og klær. Det er nesten så døra har blitt løpt ned, sier flyktningkonsulent i Røyken, Thale Løchstøer.

Ute i hagen har Ibrahim og lillesøster Khitam triksekonkurranse med en fotball de fikk av naboen. Og selv om de bare snakker litt engelsk, gir de store smilene likevel en indikasjon på hvordan de har det.

– Norway is good, sier Ibrahim.

• Les også: – Livet ble ikke så lett som jeg trodde

Ingen har banket på døra

Familien har fått en varm velkomst av folk i Røyken, men ikke alle har det slik. Bare femten minutter unna bor Santosh, Dipika og Sanjeeda Upreti som for to år siden kom fra Nepal.

De snakker godt engelsk og datteren på sju år snakker flytende norsk. Men ingen har noen gang banket på døra deres med en gave eller en hilsen.

– Jeg skulle gjerne hatt en turkamerat. Noen å gå på ski med om vinteren, sier Dipika.

Og historien til familien Upreti er ikke unik. Ifølge flyktningkonsulenten opplever de aller fleste som kommer til Norge som asylsøkere og flyktninger det på samme måten.

– Det er synd, for de blir jo veldig isolert. Nå går de jo også og venter på det å kunne begynne med norskkurs. Det er jo ikke så greit å gå ned i sentrum her og prate med folk når man ikke kan språket, sier Løchstøer og legger til:

– Det er viktig at «Ola nordmann» tar kontakt. Det er mange som ønsker å bidra, men informasjonsflyten er ikke god nok.

På kjøkkenet til familien Upreti står nepalsk te med kardemomme og koker på komfyren, og døra er åpen for alle som vil smake.

– De er alltid velkomne i vårt hus, avslutter de.