Hopp til innhold

Spente på landing

Når ESA på onsdag forsøker å lande på kometen 67P, er mange ansatte ved Kongsberg Gruppen spente. De har levert deler til romsonden Rosetta som har reist gjennom verdensrommet i ti år.

Rosettas og Philae med kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

Kongsberg Gruppen har levert utstyr som styrer solcellepanelene.

Foto: ESA/ATG medialab

– Jeg er veldig spente akkurat nå. Vi har fulgt Rosetta hele tiden, forteller lederen for Space i Kongsberg Gruppen, Ole Fiskum.

Det aller første produktet Kongsberg Gruppen leverte til romfarten, var nettopp utstyret til Rosetta.

Romsonden har reist gjennom solsystemet i ti år, og den har tilbakelagt 6,5 milliarder kilometer. Hvis romsonden lykkes i landingen, mener eksperter det er noe av det største som har skjedd i romfartens historie. Det er i så fall første gang en romsonde har landet på en komet.

Selve landingssonden kalles Philae, og den har haiket med Rosetta fram til kometen. Philae er en avansert laboratorierobot som skal undersøke kometen.

Ole Fiskum

Ole Fiskum har ledet Kongsberg Gruppens romfartsenhet siden 2000, og han har fulgt hele reisen til Rosetta.

Foto: Kongsberg Gruppen

– Landingsfartøyet skal feste seg til kometen og bore seg ned omtrent tjue centimeter. Den skal ta prøver av kometen, sier Fiskum.

Inne i Philae blir prøvene analysert i et lite laboratorium, og via en satellitt blir prøvene sendt tilbake til jorda.

Levert viktig utstyr

Kongsberg Gruppen har levert utstyr til å styre solcellepaneler på satellitten, slik at panelene til enhver tid står i riktig posisjon mot sola, og videre leverer strøm til satellitten. Fiskum kaller utstyret for "mission critical".

– Hvis denne mekanismen ikke virker, så får ikke satellitten strøm, og da dør alt sammen, sier Fiskum.

Landingen skal skje rundt klokken 17 onsdag, men alt går ikke helt smertefritt. På formiddagen melder ESA at de har problemer med Philaes rakett.

Uansett hva som skjer, vil mange ansatte ved Kongsberg Gruppen følge landingsforsøket med argusøyne. Håpet er at deres bidrag være med på å løse noen av universets gåter.

– Hovedmålet er jo vitenskapelig. Formålet er å finne ut hva de eldste byggeklossene i solsystemet består av. Det gir vitenskapsfolk mulighet til å se 4,6 milliarder år tilbake i tid, avslutter Fiskum.

Flere nyheter fra NRK Buskerud