Smarte elever forserer skolegangen

– Skal vi ta en litt vanskelig oppgave? Vi holder oss til dette kapittelet, også skal vi ta en utfordring, sier Ingunn Sandnes.

Hun er lærer for 14 utplukkede elever fra 10. klasse som får spesialundervisning i matematikk. Ikke fordi de er dumme, men smarte. De er plukket ut til undervisning på videregående nivå.

– Det er ganske spennende at du får lære noe annet enn de andre i klassen, sier Kjetil Helgås.

• Les også: Pugger matte hele sommeren
• Les også: Vil ha flere kvinnelige ingeniører

En av få utvalgte

Han er en av de utvalgte. Fire timer hver uke, møter han opp på Kongsberg videregående skole. 10. klasse-elever i hele kommunen har fått muligheten til å delta, men for å komme gjennom nåløyet må du minst ha karakteren 5 i faget.

Målet med undervisningen er å gi elevene med gode evner større utfordringer. Kunnskapsløftet gir dem mulighet til å forsere skolegangen, ved å ta fag på høyere nivå. Det spesielle for Kongsbergelevene er at det er opprettet en egen klasse i matematikk.

Når de møter opp før undervisningen, blir de ofte kalt for glupinger av de eldre elevene ved den videregående skolen.

– Det er gøy da at de eldre elevene ser på oss som smarte. Jeg liker det, sier Helgås.

Rekrutterer fra lokalmiljøet

Prosjektet skal vare i to år og er et samarbeid mellom Kongsberg kommune og Kongsberg videregående skole. På sikt ønsker prosjektleder Asbjørn Wermedal å få til et samarbeid med teknologibedriftene i byen. Målet er at Kongsbergs egne ungdommer skal rekrutteres inn i de teknologibaserte bedriftene.

– Det må jo være enklere å rekruttere disse, enn å hente folk fra utlandet, sier Wermedal.

Gode evner bør oppmuntres og videreutvikles, mener prosjektlederen.

– Mange av disse har ikke nok å bryne seg på. Her får de utfordringer, og de gjør det på fritiden si, sier Wermedal.

Viktig for teknologibedriftene

På Kongsberg er det skrikende mangel på ingeniører. Ved Kongsberg Gruppen ansatte de i fjor tusen medarbeidere verden over. Flesteparten av disse er ingeniører eller andre tekniske medarbeidere.

– Det er konkurranse om ingeniører, og vi vil alltid prøve å ansette de beste, sier HR-direktør ved Kongsberg Gruppen, Ingeborg Sivertsen.

Selv om de stort sett får tak i de ingeniørene de trenger, setter hun stor pris på prosjektet.

– Jeg tror det er bra å stimulere den interessen ungdomsskoleelever har for realfag. Det vil øke motivasjonen og læringen. Disse elevene vil garantert være interessante for oss i framtiden, sier Sivertsen.

Ikke sikre på hva de vil bli

Lise Eder Murberg og Frida Hasti innrømmer at oppgavene til tider er litt vanskelige. Men de setter pris på utfordringene. Ungdomskolepensumet er ikke noe å bryne seg på. Det er uansett tvilsomt om de ender opp som teknologer, for hva de skal bruke mattekunnskapene til, er de usikre på.

– Enten vil jeg bli profesjonell snowboardkjører, eller så vil jeg bli lege, sier Lise Eder Murberg.

– Jeg har lyst til å jobbe med mennesker. Jeg vil ikke sitte på et kontor for meg selv, sier Frida Hasti.

– Passer matematikk inn i det bildet?

– Ja, det kan gjøre det.