Spanske sykepleiere sliter med språket

Vestre Viken helseforetak vil gjerne ha flere sykepleiere fra Spania, men norsk må de lære seg selv.

Les også: Spanske sykepleiere får ikke norskopplæring

Det var akkurat det 26 år gamle Francisco Martinez de Augustin gjorde. Han gikk på norskkurs i hjemlandet før han søkte og fikk jobb på Drammen sykehus.

– Vi hørte om den store sykepleiermangelen her i Norge og da begynte vi å lære norsk.

Norskopplæringen foregikk tre ganger i uka fra 15–21 i et år, i tillegg leste han mye hjemme for å kunne mest mulig før han reiste til Norge.

Siden han kommer fra Alicante, et område hvor mange nordmenn har bosatt seg, var han også mye sammen med den norske kolonien.

Slet lenge med språket

Han forteller at det slett ikke var noen lett avgjørelse å bestemme seg for å forlate hjemlandet og dra til Norge. Språket var det vanskeligste.

– Det er helt annerledes enn spansk, det var vanskelig å lære og jeg lurer fortsatt på mye.

26-åringen hadde fått grunnleggende norskopplæring i Spania, men sier det har vært avgjørende med grundig oppfølging på avdelingen hvor han jobber på sykehuset.

– Jeg har mange gode kollegaer som hjelper meg som er ny. Det hadde ikke gått i Spania. Der må du være profesjonell med en gang, mens her har du lov å være ny.

Han beskriver den første tida i Norge som kaotisk fordi han ikke var vant til å bruke språket. Kontakt med andre spanjoler og utlendinger som jobber her var god hjelp i starten.

-Helseforetakene må kvalitetssikre

Pasient- og brukerombud i Buskerud Anne-Lene Arnesen mener helseforetakene må ta ansvar for språkopplæringen. Det holder ikke nødvendigvis med et grunnkurs i norsk tatt i hjemlandet. I så fall må helseforetakene følge opp med videre opplæring, mener hun.

– Videreformidling av informasjon mellom helsepersonell er jo avgjørende for at helsehjelpen blir forsvarlig og trygg og da er språket viktig slik at det ikke blir misforståelser og økt risiko for at noe kan gå galt.

Hun tror Vestre Viken helseforetak vil få utfordringer med til forsvarlighetskravet når det ansettes spanske sykepleiere som selv har lært seg norsk. Hun mener helseforetaket må gjøre mer for å sikre at utenlandske ansatte forstår både nyanser i språket og de arbeidsverktøyene som brukes i det daglige på jobb.

– Er det ikke det viktigste at vi får autoriserte fagfolk uavhengig av hvor de kommer fra?

– Jo, men vi må ha et kvalitetssikret system slik at de som kommer er språklig rustet og har samfunnsforståelse som gjør dem skikket.

– Men hvem skal teste dem at de virkelig kan norsk?

– Det er de som skal ansette dem som må ta hovedansvaret for at kravene for ansettelse er til stede.

Mange klager på dårlig kommunikasjon

Hun har mange eksempler på hva dårlig norskkunnskaper kan føre til av misforståelser.

Et av de verste eksemplene er en far som rett og slett ikke forsto den utenlandske legen som ringte fra akuttmottaket for å fortelle hvordan det var med datteren hans etter en ulykke.

– Han klarte ikke å oppfatte om hun levde eller var død, det var så store språkutfordringer at han klarte ikke å få med seg det.

Faren måtte rett og slett ringe opp igjen og fikk snakke med noen andre som snakket bedre norsk.

– Dette viser jo med all tydelighet at slikt skal ikke pasienter og pårørende utsettes for.

Stor interesse for å lære norsk

Vestre Viken er opptatt av at alle utenlandske ansatte skal beherske språket godt. Derfor vil de lete etter sykepleiere i Spania som allerede kan norsk når de kommer.

– Vi får mange advarsler fra Sør-Europa om at sykepleierne ikke kan norsk, men de vi har rekruttert til nå kan norsk, og det er en stor interesse for å lære skandinaviske språk i Sør-Europa, sier rekrutteringskoordinator i Vestre Viken, Birgitte Eidsten Tollersrud.

Derfor har Vestre Viken bestemt at de ikke skal få tilbud om språkopplæring.

– Vi har lagt oss på en linje hvor vi ikke skal gi dem språkundervisning, det er noe vi forventer at de tar selv. For særlig innen pasientrettet arbeid, så er det viktig å kunne språket, sier Tollersrud.

Hun forteller at de har gode erfaringer i helseforetaket til nå. Og at det har blitt lettere å rekruttere fra resten av Europa de siste årene, fordi utdannelsene er mer samkjørte.

-Har knekt språkkoden nå

For Francisco Martinez de Augustin er den verste perioden over, han har på en måte knekt koden og føler at han behersker både norsken og jobben bra nå etter et år i Norge.

– Ja, nå går det veldig bra, kontakten med pasientene blir mye bedre når språket flyter lettere.

Arne Fredrichsen har nyresvikt og får dialysebehandling ved Drammen sykehus fire ganger i uka.

Blant de faste sykepleierne han møter er spanjolen som han bare har positive opplevelser med.

– Vi trenger flere av de, jeg synes han snakker godt norsk og det er ikke vanskelig å forstå hva han sier.