Slik får du snille barn

Mari (5) er akkurat ferdig med en treningsøkt sammen med Hanne Thorhallsson. Hun tar imot beskjeder fra Hanne og gjør det hun blir bedt om.

– Ta på nesa, ta hendene på hodet, legg hånden på vinduet. Bra, Mari. Nå er du flink!

Hanne er spesialpedagog og øver sammen med femåringen flere ganger i uken. Mari har noen spesielle behov. For bare ett og et halvt år siden var hun nokså urolig, kunne være sint og frustrert, slet med språket og motorikken. Målet nå er at Mari skal klare å ta imot beskjeder og bli mer selvstendig innen hun begynner på skolen til høsten.

– Nå kan vi tøyse og tulle!

Mari vet at hun får lov til å tøysedytte Hanne når de er ferdige med «jobbingen». Da runger latteren i rommet. Men så – etter en liten stund – er det alvor igjen og tid for en ny treningsøkt.

– Vi gjør tingene om igjen og om igjen. Og etterpå blir det masse ros, forteller Hanne.

– Det er slik Mari lærer, forteller spesialpedagogen som har jobbet med Mari i ett og et halvt år.

Hun mener at det viktigste er å rette oppmerksomheten mot det positive barnet gjør og overse det som man ikke er så fornøyd med.

– Og det som er så fint er at dette fungerer også med helt vanlige barn, sier spesialpedagogen. Hun mener at det viktigste er å rette oppmerksomheten mot det positive barnet gjør og overse det som man ikke er så fornøyd med.

Øver tre ganger i uken

Tre ganger i uken er spesialpedagogen i Hennummarka barnehage i Lier for å trene motorikken og språket til Mari slik at hun kan lære seg å forstå begreper, form, farge og mengde. Det har hun gjort i ett og et halvt år, og resultatene er svært gode, mener Thorhallsson.

Etter treningsøkten er det tid for å gå ut. Mari løper ut i garderoben for å kle på seg. Og da gjelder det å vite hvilke klær og i hvilken rekkefølge de skal på.

– I starten fikk hun helt enkle beskjeder, og etter hvert har Mari kunnet ta imot beskjeder om for eksempel å gå ut i garderoben og kle på seg for å gå ut og leke.

Turte ikke gå ut og leke

Foreldrene til Mari har vært litt bekymret for hvordan hun skal klare seg når hun skal starte på skolen, når det blir slutt på barnehagetiden og de trygge rammene der. De har vært opptatt av at hun skal lære seg en del grunnleggende ferdigheter før hun setter seg på skolebenken. Men det har ikke vært så lett.

NRK møter pappa Lars når han henter datteren sin i barnehagen. Femåringen er sliten for i dag har hun vært ute og lekt.

– Hun er veldig glad i snøen. Slik var det ikke for ett år siden. Da ville hun ikke gå ut en gang. Nå tør hun å klatre opp på snøhaugen utenfor barnehagen og ake ned og rulle rundt. Det er stor forskjell fra i fjor, forteller Lars.

– Hun var også svært urolig, forteller faren. Det var mye sinne, hun var ofte lei seg og frustrert og prøvde å snike seg unna. Og hun gikk fortsatt i bleie bare for ett år siden.

– Nå er hun tørr, og jeg er ganske sikker på at det er takket være den intense treningen. Vi har øvd mye på å gå på do, og hun har fått belønning etterpå. Da fikk hun se litt på barne-TV, forteller Lars.

Kunne løpe rett ut i trafikken

Det var vanskelig å ha med Mari på tur før. Faren forteller at hun kunne løpe rett ut i veien. Men også dette har de øvd mye på det siste året.

– Vi kan stole mer på henne nå. Hun har blitt eksponert for det som er farlig og ubehagelig og har lært seg å ikke styrte ut i trafikken.

Han legger ikke skjul på at Hanne er blitt en viktig person i Maris liv.

– Gleden over å øve sammen med Hanne er stor, og det til tross for at det stilles en del krav til henne. Med en gang Mari ser Hanne, løper hun mot henne og viser stor glede, forteller faren.

Lars forteller at han og kona og lillesøsteren til Mari har fått et helt nytt familieliv. Familien har fått en mer harmonisk og rolig hverdag, sier Lars.

– Tydelige fremskritt

Metoden går ut på å hele tiden sette seg mål for treningen og registrere resultatene. Det hender at de ikke når målet, og Mari ikke lærer noe. Da endrer Hanne opplegget.

– Jeg registrerer helt systematisk hvordan treningen går. Hvis det ikke virker slik det var tenkt, går jeg inn og endrer øvelsene, forteller Hanne.

Hanne mener denne metoden fint kan brukes på alle barn. De fleste foreldre har opplevd at barna ikke vil gjøre det foreldrene ber dem om; kanskje tannpussingen hver kveld er blitt et problem. Kanskje gjør barnet alt for å snike seg unna leksene om ettermiddagen eller ryddingen på rommet er blitt familiens store konflikt.

– Hva skal man gjøre hvis barnet for eksempel nekter å pusse tennene?

– Man må prøve å finne årsaken til det. Kanskje er barnet redd for vann eller synes det er ubehagelig å ha tannbørsten i munnen. Kanskje det er lurt å sakte venne barnet til å ha tannbørsten i munnen en kort stund, kanskje bare ett sekund første gangen, ta en pause, la det ha tannbørsten i munnen i fem sekunder neste gang. Og så må du rose barnet hele tiden, sier Hanne.

– Det er også viktig å forberede barnet på tannpussingen; fortelle barnet at dere skal pusse tennene og spørre hva han eller hun har lyst til å gjøre etterpå. Barnet må sakte, men sikkert eksponeres for det som er ubehagelig eller lite lystbetont.

– Og med belønning mener jeg ikke å se en hel film eller få godteri, men kanskje lese litt eller hjelpe til med tannpussingen.

– Tillit er nøkkelen

– Det som er viktig i en læringssituasjon, er at det er tillit og et godt forhold mellom barnet og den voksne.

Det sier Anne Liv Kaarstad Lie som er høgskolelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Hun underviser lærerstudenter i pedagogikk. Hun tror grunnen til at treningen med Mari er så vellykket, er at det er en god relasjon mellom Hanne og Mari, og at det er blitt et slags avhengighetsforhold.

– Vi er jo alle slik at vi har knytter oss til noen og ikke til andre, vi har sterkere tillit til noen og ikke til andre. Det krever at vi er mye sammen, sier hun.