Helseministeren ga 22. juli-ros

Sykehuset får også skryt i 22. juli-kommisjonens rapport.

– Vi er naturligvis veldig glade for å ha kommet gjennom granskingen til 22. juli-kommisjonen med skinnet på nesa og æren i behold.

Det sier avdelingsoverlege Colin Poole ved kirurgisk avdeling på Ringerike sykehus. Han var på jobb den 22. juli i fjor, og er glad for lovordene fra kommisjonen.

– Må jobbe for å holde oss i front

– Vi følte da, at vi hadde gjort en god jobb for pasientene som ble sendt til oss og til sykehusene i Vestre Viken for øvrig. Men man vet jo aldri når det blir gravd i ting, og det var naturligvis hyggelig og beroligende lesning, det som står om oss i rapporten, sier Poole.

– Vi er ikke så beroliget at vi lener oss tilbake og selvtilfredse og veltilfredse lar humla suse videre, for vi har en del forbedringspotensial som vi selv internt har avdekket. Vi må jobbe videre for fortsatt å være i front når det gjelder akuttberedskap på lokalsykehus, sier Poole.

– Hva var det dere gjorde, som førte til at dette fungerte så bra?

– Vi har gjennom år tatt lærdom av tidligere situasjoner med større traumer og ulykker, innarbeidet det i vår katastrofeplan, og forholdt oss til et enkelt og godt planverk.

Hver pasient fikk sitt team

– Den 22. juli graderte vi hver enkelt pasient, og lot et eget team følge hver enkelt gjennom systemet, fra de kom inn til de enten ble overflyttet, eller innlagt på avdeling her.

Styrken på teamet ble vurdert av en erfaren kirurg som sto og vurderte pasientene da de kom inn, og som bestemte hva slags kompetanse de trengte rundt seg, forteller Poole.

– Det var forferdelig surrealistisk og et ordnet kaos. Det vi husker veldig godt alle sammen, og det vi ennå snakker om, er hvor stille og rolig det var her, hvordan ting gled nesten av seg selv. Det skyldes nok at planverket vårt var ganske godt.

Gjorde en veldig god jobb

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var på Ringerike sykehus den 23. juli i fjor, dagen etter terrorangrepet som satte sykehuset på store prøver.

– De hadde fått inn dobbelt så mange pasienter som de i utgangspunktet hadde kapasitet til, men klarte det svært godt. De gjorde en veldig god jobb her, sier Strøm-Erichsen.

– Mye var flaks

Ambulansearbeider Håvard Larsen var også på jobb den 22. juli. Som en av to operative ledere ved Utøya gjorde han en stor og viktig jobb.

Han er glad for å få ros, men synes nesten det blir litt for mye av det gode.

– Det er jo hyggelig at vi får positiv omtale, men jeg kan jo kanskje si at vi ikke kjenner oss helt igjen i det glansbildet som blir presentert.

• Sto sammen da terroren rammet
• Livreddernes leder

– Det var en del flaks inne i bildet også, for vår del. Vi fikk jo en totimers varsling i og med det som skjedde i Oslo, så helsesektoren klarte å mobilisere. Samtidig var vi så heldige at mange selv tok initiativ og stilte på jobb, sier Larsen.

– Har dere lært noe av dette?

– Jeg vet ikke om det er lett å dra noen konklusjon eller lærdom av en sak som er så spesiell som denne. Det måtte være det, at vi har lært at sånt som dette også kan skje i Norge, og at vi er nødt til å tenke litt større og ha planer og trening også for denne type hendelser, sier han.

Godt planarbeid

May Janne Botha Pedersen var taktisk leder, og styrte hele staben under beredskapssituasjonen den 22. juli. Hun er ikke tvil om at det var godt arbeid med planer og evaluering som gjorde at de kom godt ut av de dramatiske timene etter terrorangrepet mot Utøya.

– Vi har jobbet bevisst med beredskapsplanlegging. Etter større ulykker hvor vi har hatt planen vår i drift, har vi evaluert og gjort forbedringer. I tillegg trener vi på traumer jevnlig, og vi tror at øvelse og trening gjør mester, sier hun.