Ulykken skjedde søndag under DTC-mesterskapet i Århus, som er en del av den danske toppserien i racing.
– Bremsene virket helt fint i svingen før, og da jeg kom ut på langsiden ga jeg full gass og la meg ut til venstre for å komme opp på siden av en konkurrent. Planen var å bremse ned og ligge side ved side med ham gjennom svingen for å prøve å komme forbi på bakketoppen etter svingen, forteller hun.
Farten var opp mot 250 kilometer i timen på langsiden, men svingen er vanskelig å komme igjennom i særlig større fart enn 50 km/t, så Molly og de andre førerne måtte bremse kraftig ned. Men da hun trykket på pedalen, var den ikke hard, som den pleier å være.
– Den gikk rett til bunns og jeg skjønte at dette var i ferd med å gå alvorlig galt. Det er en racingførers verste mareritt, og jeg tenkte – herregud, dette kommer ikke til å stoppe! Foran meg så jeg to biler og en betongvegg bak der.
«Nå er det over»
Instinktene tok over og hun vred rattet slik at bilen la seg sidelengs. Hun håpet at det kunne ta av litt av farten.
– Etter det lukket jeg øynene. Når du kommer i den farten og det går opp for deg konsekvensene av det som er i ferd med å skje ville jeg på en måte ikke være med på det. Jeg tenkte at nå er det over – da ville jeg ikke oppleve det med egne øyne. Etter det følte jeg at det ble en slags ro, og at alt foregikk i sakte kino.
Hun følte det tok en evighet før hun uunngåelig traff den første bilen i en fart på 216 kilometer i timen.
– Med øynene lukket kjente jeg at den første smellen ikke var kraftig nok, og skjønte at det kom en til. Men også da syntes jeg det tok en evighet før jeg traff betongveggen og til slutt stoppet.
Englevakt
På videoen som er tatt fra kameraer både i hennes egen bil og utenfra, er det tydelig at hun bøyer hodet fremover og lukker øynene da hun skjønner at det ikke er mer å gjøre.
– Da bilen var stoppet åpnet jeg øynene og så ned på min egen kropp. Jeg sjekket vel for å se at alt var der. Det var helt uvirkelig at jeg skulle ha overlevd den smellen. Men da jeg så opp oppdaget jeg at det røyk kraftig fra panseret, og skjønte at jeg måtte komme meg ut i en fart.
Utenfor sviktet bena fullstendig, men Molly var utrolig nok kommet uskadet fra det og ble tatt hånd om av ambulansefolkene.
– Det var nok det at jeg traff den andre bilen først og snurret før jeg traff betongveggen som reddet meg. Det kan hende han jeg traff er forbannet på meg, men denne gangen hadde jeg englevakt, og det er han som er engelen, sier den modige damen som bare ser frem til å begynne å kjøre igjen.