Schimmelmanns glassverk

Glassblåserne på Hurum leverte flasker til hele kongeriket.

Schimmelmanns glassverk i Hurum
Foto: Ingvild Sættem Beltesbrekke / NRK

I 1779 bestemte den norske forretningsmannen, embetsmannen og politikeren Carsten Anker seg for at de forente riker Danmark og Norge ikke lenger skulle kjøpe glass fra utlandet, men lage glasset de behøvde selv.

Anker la dermed grunnlaget for Schimmelmanns glassverk, og det var i femti år produksjon av såkalte buteljer, glassflasker, på Verket i Hurum.

Fortsatt spor av drift

Nils Johan Rønniksen har fordypet seg i glassverkets historie.

Nils Johan Rønniksen har fordypet seg i glassverkets historie.

Foto: Ingvild Sættem Beltesbrekke / NRK

Nede ved vannet ligger fortsatt pålene etter bryggene der det ferdige glasset ble hentet. Her kan man finne glassrester etter knuste flasker den dag i dag.
Verket ble lagt til dette området fordi det var gunstig for både transport og produksjon. Man kunne få ved til fyring av glassovnene fra gårdene på begge sider av strømmen, og ved vannet kom fraktebåtene godt til.
Verket ble i tidens tradisjon kalt opp etter fremstående menn i samfunnet, skattmester Schimmelmann, datidens dansk-norske finansminister, fikk æren av å gi navn til glassverket.

Glassblåserhytte

Nils Johan Rønniksen har fordypet seg i verkets historie og følger oss fra Verketstranda og noen meter oppover, til der buteljehytta en gang sto. Her blåste glassarbeiderne buteljer, brune glassflasker. Flaskene ble fraktet til Danmark og rundt om i Norge, og ble blant annet brukt til vin og brennevin.
- Glassovnen var i drift døgnet rundt, den kunne de ikke slokke, forteller Rønniksen.

Dårlig bevart

Schimmelmanns glassverk i Hurum
Foto: Ingvild Sættem Beltesbrekke / NRK

Buteljehytta lå på grunn av brannfare et stykke fra resten av verket, noen hundre meter lenger oppe finner vi flere bygninger fra tiden verket var i drift. Her ligger husene der arbeiderne bodde, skolen, fattighuset og i midten troner den store forvalterbygningen. Her styrte forvalteren driften med hard hånd.

I dag, over to hundre år etter at Carsten Anker grunnla glassverket, er det lite som vitner om gamle dagers travle drift. En del av de gamle arbeiderboligene er bebodd, mens forvalterboligen står tom og forfallen.
Nils Johan Rønniksen skulle ønske de var bedre bevart.

- Det er trist å se at det står tomt, da forfaller det raskt. Dette er en del av norsk industrihistorie som det er vel verdt å ta vare på.

Skår av flaskene som ble laget

Skår av flaskene som ble laget, kan man fortsatt finne i strandkanten på Verket.

Foto: Konrad Mehus