NRK Meny
Normal

Rykker uten grunn seks av ti ganger

Falske alarmer og tekniske feil er noen av grunnene til at brannvesenet rykker ut på unødvendige oppdrag. Så langt i år har det skjedd nesten 24 000 ganger. – Tallet er altfor høyt, sier Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Brannmann foran brannbil

FALSK ALARM: Tempoet er høyt på brannstasjonen i Drammen.

Foto: Fabian Skalleberg Nilsen / NRK

– Har dere vært ute på ABA nå?

For avdelingsleder for beredskap ved Drammensregionens brannvesen Trond Bekken er automatiske brannalarmer, eller "ABA", hverdagskost.

– Den bilen som kommer inn nå har vært ute på automatisk brannalarm. Men på vei ut fikk de en kontrabeskjed, og det ble meldt om at de hadde kontroll og at det var en unødvendig utrykning. Dem er det mange av.

Trond Bekken

BOMTURER: Bilene på brannstasjonen i Drammen kommer ofte tilbake fra unødige oppdrag, sier beredskapssjef Trond Bekken i Drammensregionens brannvesen.

Foto: Fabian Skalleberg Nilsen / NRK

Han forteller at brannvesenet kunne spart seg for de fleste av utrykningene sine.

– Det vi opplever er oftest arbeid på stedet, i form av håndverkere som skaper støv, som gjør at alarmen blir utløst. Da blir vi sendt ut på oppdrag, som ofte viser seg å være unødvendig.

Seks av ti er unødvendig

Hittil i år har 57 % av oppdragene brannvesenet har rykket ut på vært unødvendige, for eksempel utløst av slurv med alarmer eller alarmanlegg som burde vært skrudd av.

– Det tallet er altfor høyt, og det kan også svekke beredskapen, sier fungerende avdelingsdirektør for brann og redning Hans Kristian Madsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Laster Twitter-innhold

Også i fjor var nesten 60 % av alle utrykningene til brann- og redningstjenesten i Norge unødvendige. Når dette fortsetter å utgjøre de fleste av oppdragene, kan det forsinke brannvesenet når det faktisk er alvor, mener han.

– Beredskapen blir kanskje opptatt med en unødig alarm, og får sanntidskonflikter med reelle hendelser, hvor innsatsen forsinkes. Det er på ingen måte ønskelig.

– Hvem må ta et større ansvar, for å unngå at brann- og redningstjenesten sendes ut på disse bomturene?

Fungerande avdelingsdirektør i direktoratet, Hans Kristian Madsen

EIERNE MÅ TA GREP: Hans Kristian Madsen i DSB sier de som eier brannalarmene må ta et større ansvar.

Foto: Oddmund Risæter Haugen / NRK

– Svaret på det er for så vidt ganske klart. Det er de som eier brannalarmanleggene. Det er de som må ta ansvar, og har du en leietager må du også sikre at du har gode avtaler om hvordan man skal håndtere dette.

5 000,- per rykk

Mange av ABA-utrykningene går til institusjoner, næringsbygg og borettslag. En del av disse får bot.

– I 2016 tok vi et initiativ til å følge dette tettere opp. Da hadde vi rekord på gebyrer, sier beredskapssjef Bekken i Drammen.

Størrelsen på boten, eller om man får bot i det hele tatt, varierer fra brannvesen til brannvesen. I Drammensregionen må du ut med 5 000 kroner per unødvendige utrykning, og bare i fjor krevde brannvesenet inn inn over 600 000 kroner i straffegebyr.

– Så gjenstår det å se om det har noen innvirkning for i år, og at vi får tallene ned, som en konsekvens av gebyrene vi sendte ut. Det er jo målet.