Renate ble ikke hørt under fødsel

Fødselen var i gang. Renate sto overfor en stor opplevelse. Hun skulle føde sitt første barn, sin første sønn.

Hun forteller at hun hadde en fin progresjon der hun lå på Bærum sykehus. Så skulle det foretas vaktskifte, og Renate fikk ny jordmor. Da sa kroppen stopp. Den nye jordmoren hadde ikke satt seg inn i ønskebrevet hun hadde skrevet i forkant av fødselen.

– Jeg la mye arbeid i dette ønskebrevet, ettersom jeg kjenner kroppen min godt. Jeg ønsket ro og åpenhet, sier Renate.

Den nye jordmoren tok ikke hensyn til Renates ønske om ro og få personer i rommet under fødselen. I løpet av natta stakk stadig flere nysgjerrige jordmødre hodet inn døra for å høre hvordan det gikk. Selv om Renate tror det var ment hjelpende, gjorde det henne stresset.

– Mangel på individuell vurdering

Jordmødrene Cathrine Trulsvik og Bippi Trovik går sterkt ut mot helsevesenet, og mener at de fødendes rettigheter blir trampet på ved at de ikke får god nok informasjon om hvilke valgmuligheter som finnes når det tas avgjørelser før-, under- og etter fødsel. De mener også at kvinnene ikke får den individuelle behandlingen som er nødvendig, ettersom ingen fødsel er lik.

"På fødeavdelingene skjæres alle fødende over en kam – det finnes prosedyrer som forteller hvor fort førstegangsfødende skal føde og hvor fort flergangsfødende skal føde", skriver de i en kronikk i Drammens Tidende.

Avdelingssjef for Gynekologi og fødselshjelp på Drammen sykehus, Marieke Claessen, er derimot uenig i at alle kvinner skjæres over en kam, slik det fremstilles i kronikken.

– Prosedyrene fører til trygghet og lik kvalitet på behandlingene, men det fører nødvendigvis ikke til lik behandling. Hver eneste sak er forskjellig, og vi må ta hensyn til individuelle vurderinger når vi følger prosedyren vår, sier hun.

Det anbefales blant annet at det ikke skal gå mer enn 14 dager etter termin før babyen skal være født. Dersom fødselen ikke setter i gang på en naturlig måte i løpet av disse dagene, kan den bli igangsatt av helsepersonell. Jordmødrene, som selv praktiserer hjemmefødsler, mener det går an å vente litt til, så lenge ungen beveger seg og er frisk.

– Det å bli igangsatt bør være et valg kvinnen selv tar, sier Trulsvik.

Rettighetsbrudd

"Hver dag blir menneskerettighetene brutt ved norske fødeavdelinger!"

Slik starter kronikken de to jordmødrene har skrevet sammen. De mener at det "å ikke bli hørt, sett og møtt med respekt, er brudd på grunnleggende menneskerettigheter".

Claessen mener det blir å dra det for langt.

– Retningslinjer og prosedyrer er der for å ha noen rammer å forholde seg til, men innenfor disse rammene er det mennesker som har en utdanning og klinisk erfaring, sier hun.

Bedre dialog

Jordmor Cathrine Trulsvik tror det kan være hensiktsmessig med en samtale mellom den fødende og jordmor om eventuelle ønsker under fødsel .

– Mitt gode tips er at den fødende bør ta tak i jordmora før riene setter inn som verst, og spørre om å sette seg ned og gå gjennom ønskebrevet sammen.

Claessen er enig i at en slik samtale kan gjøre kommunikasjonen bedre mellom den som skal føde og helsepersonellet.

– Det å bruke en fødselsforberedende samtale, og det å skrive et ønskebrev er veldig viktig, sier hun.

– Omtrent alle punkter ble vel tråkket på, sier Renate om sitt ønskebrev.

Ikke den eneste

Renate tror ikke hun er alene om å føle at hun ikke blir hørt under fødsel. Hun tror det krever mye mot og personlighet for å tørre og si fra.

– Det er ganske vanskelig å si til en person at nå gjør du ikke sånn som jeg har bedt deg pent om å gjøre.

Under fødselen førte jordmorens mangel på respekt for Renates ønsker til at samboeren selv måtte ta rollen som utkaster.

– Det er ikke den rollen en far skal ha under en fødsel. Far skal bistå mor og få

oppleve det som skjer, sier Renate.

Avdelingssjef Claessen forstår at det kan være vanskelig å si fra.

– Jeg skjønner det er mange kvinner som synes vi er en stor fabrikk som er

vanskelig å trenge gjennom, sier hun, og legger til at Vestre Viken har sin egen klageavdeling som kan benyttes.

Via klagemodulen kan man gi en tilbakemelding til Vestre Viken helseforetak via internett. Tilbakemeldingen sendes videre til avdelingen som skal behandle den.

Et nasjonalt problem

Jordmødrene som kritiserer helsevesenet på fødeavdelingene, mener det er et problem som finnes på alle sykehus i hele Norge. Begge har lang erfaring, og har blant annet jobbet skift på Drammen- og Bærum sykehus.

– Kvinner i dag må rett og slett ta tilbake fødselen sin, sier Trovik.

Hun mener de fødende ikke kan tenke at sykehuset ordner alt, og at de må utdanne seg selv og lese på forhånd.

– Når de først kommer inn på sykehuset er det for sent, sier hun.

Hjemmefødsel

Etter det Renate selv kaller en uheldig opplevelse på sykehuset ved sin første fødsel bestemte hun og samboeren seg for å prøve hjemmefødsel.

– Det var en stor kontrast. Under hjemmefødsel tar man mer regi over sin egen kropp, og velger de rammene man selv ønsker, sier Renate.

I magen har hun nå den tredje ungen som venter på å komme til verden.