Heten er til å ta og føle på, med over 30 grader mange steder i Norge akkurat nå. Selv i trøndelagsfylkene og nordpå har det blitt satt rekorder med temperaturer som ligger mer enn 6 grader over normalen.
Les også:
På Nesbyen i Hallingdal har varmerekorden stått seg siden 20. juni 1970. Da viste termometeret 35,6 varmegrader. Dermed er det norgeshistoriens varmeste sted, ifølge Meteorologisk institutt.
Skal Nesbyen miste denne 44 år gamle rekorden, blir det trolig til et sted på det sentrale Østlandet eller i området rundt Voss, ifølge vakthavende meteorolog Marit Helene Jensen.
– Temperaturene når en topp enten i dag eller i morgen, men om det blir rekord er vanskelig å si. Det er mange kandidater ulike steder som kan tangere Nesbyen-rekorden, sier hun til NRK.no onsdag ettermiddag.
Les også:
Også indre deler av Telemark og det øvrige hallingdalsdistriktet er aktuelle utfordrere.
– Her pleier det å være veldig varmt på sommeren, og svært kaldt om vinteren på grunn av innlandsklimaet som preger området. Gvarv i Telemark hadde 31,4 grader i går, men har hatt over 34 før.
– Tror du at noen slår toppnoteringa fra 1970?
– For å være helt ærlig, må jeg si nei. Men jeg har tatt feil før, sier Jensen.
Har målt rekordvarmen i nesten 40 år
Som alltid har innbyggerne i Nes kommune smykket seg med tittelen «Norges varmeste sted», blant annet med bannere langs riksvei 7 gjennom kommunen. Den lokale værobservatøren Anne Marie Brusletten har utviklet en het lidenskap for vær og vind i fjellbygda.
– Moren og faren min overtok måleansvaret her på Nesbyen i 1976. Siden da har både de og sønnen min levert inn observasjoner til Meteorologisk institutt, før jeg selv tok over for åtte år siden, sier hun.
På grunn av rekrutteringsproblemer er det vanskelig å få noen andre til å ta over jobben. Så da hjelper mannen hennes til når hun selv ikke har anledning.
– Her er det mye vær å følge, og jeg er veldig interessert i det, selv om jeg ikke er profesjonell, sier Brusletten, som til vanlig jobber i grunnskolen som lærer.
Utfordrerne til rekorden fra Nesbyen melder seg fra tid til annen, men blir stadig avvist på grunn av uriktige målemetoder.
– Det kan godt være at andre steder har vært varmere, men dette handler mye om hvor man plasserer målestasjonen. I tillegg skal det være visse omstendigheter som vegetasjon, vinkling og vanlige standarder som må stemme med det «met'en» (Meteorologisk institutt, red. anm.) krever.
Les også:
Urovekkende mange rekorder
Tilbake på værvarslingssentralen til Meteorologisk institutt har det oppstått en annen bekymring rundt varmerekordene.
– Det er spesielt at det ligger an til så mange rekorder over hele landet. Personlig liker jeg ikke utviklingen, fordi dette skaper et tøffere klima her i Norge, sier Jensen.
Måneden vi nå er inne i, blir for eksempel svært varm i forhold til alle andre år flere steder.
– Årets julimåned ser ut til å bli svært mye varmere over det hele enn tidligere, sier statsmeteorologen.
Les også:
– Klimaendringer gir mer ekstremt vær. Hvordan merker vi det?
– Dyre- og planteliv blir betydelig påvirket av disse værtypene som nå blir mer vanlige. Det er ikke alt som rekker å tilpasse seg, sier hun.
Den laveste temperaturen som er målt i Norge er -51,4 °C. Det skjedde i Karasjok på første nyttårsdag i 1886. Dette gir Norge et temperaturspenn på 86 °C - men begge målingene hører til sjeldent ekstreme ytterkanter.