Det er tid, sinn og bevissthet som tematiseres i Nygårdshaugs nye bok. Den ferske fabelen Nøkkelmakeren får oss videre til å tenke på både Snowden, Assange og USAs rolle som stormakt.
Forfatteren forteller NTB at Nøkkelmakeren også kan leses som en parallellroman til Klokkemakeren (2009). Men den kan også leses helt uavhengig. Om inspirasjonen bak, sier han:
– Mysteriet Tiden blir jeg aldri helt ferdig med, det er et stadig tilbakevendende tema i bøkene mine også. Ingen vet helt hva tid er. Det samme gjelder døden. Ved å bruke fabelformen kan jeg åpne opp for mange artige situasjoner.
Samfunnskritikk – og krim
Nygårdshaug håper imidlertid ingen lar seg skremme av det filosofiske tilsnittet og understreker at Nøkkelmakeren er en relativt lettlest bok.
– Du kan lese den på flere nivåer. Du kan lese historien fra a til å, som en fabel som vil få deg til å humre litt. Kanskje vil den også sette i gang filosofisk tankevirksomhet hos leseren.
For den som kjenner Nygårdshaug: samfunnskritikken er aldri langt borte, det gjelder også for Nøkkelmakeren.
Samtidig finnes det også aspekt av spenningsromanen i denne fabelen. For hvem er egentlig den mystiske Nøkkelmakeren? Hvorfor vil Den Mektige allierte ha tak i ham – og hva skjuler seg i landsbykirkens gamle, låste kiste?
– Det handler om å få leseren til å ville bla videre. Dette med den låste kisten var noe jeg fant på for ... ja, nå må vi ikke røpe for mye. Men det oppstår paradokser dersom vi klusser med tiden.
Ikke tid til trivialiteter
Enkelte vil kanskje påstå at man kan trekke både moral og budskap ut av flere Gert Nygårdshaug-utgivelser. Selv oppsummerer han det slik:
– Nøkkelmakeren er ikke en moralsk bok i den forstand. Men den insisterer på tankevirksomhet rundt dette med tiden og døden. Og USAs bruk av droner.
Forfatteren, som ifølge eget utsagn ikke er noen mester i small talk, legger til:
– Jeg tenker ofte at det er så merkelig at vi sjelden snakker om døden. Er den så farlig?
En annen ting han undrer seg over, er den store bølgen av det han omtaler som navlebeskuende skjønnlitteratur her på bjerget.
– Nå synes jeg vi har hatt nok av Knausgård'er. Vi trenger forfattere med større perspektiver, mener han.
– Men skal ikke litteraturen få lov til å si noe om det å være menneske, Nygårdshaug?
– Jo da, men temaet personlige tragedier synes jeg begynner å bli temmelig oppbrukt. Jeg får ikke noe nytt inn i huet av å lese slike bøker. De utfordrer ikke leseren. Vi har en klode som holder på å krepere, jeg er kommet for langt i tiden til at jeg vil kaste bort noe av den på trivialiteter.
Hva han håper vi skal sitte igjen med etter å ha lest Nøkkelmakeren?
– En god leseropplevelse. Jeg håper også den snur opp ned på vante tankesett. Får jeg deg til å tenke på en litt annen måte, blir jeg veldig fornøyd.
(NTB)