Yousef Assidiq, samfunnsdebattant og prosjektkoordinator for forebygging av radikalisering og ekstremisme i Minotenk, opplever at det norske samfunnet har møtt det muslimske miljøet med sympati.
Yousef Assidiq prosjektkoordinator for forebygging av radikalisering og ekstremisme i Minotenk.
Foto: Tormod Strand / NRKMen ikke alle er enige med han i det. I kjølvannet av den offentlige linjen norske sikkerhetsmyndigheter har valgt å legge seg på rundt terrortrusselen, har den muslimske befolkningen i Norge fått kjenne på konsekvensene.
– Alle i Norge er påvirket av å ha denne trusselen hengende over seg. Men vi som er muslimer føler oss ekstra utsatt, sier Nasim Rizvi styremedlem i Buskerud innvandrerråd. til NRK.no.
Les også:
Til tross for oppfordringer fra myndighetene om å ikke stigmatisere grupper i det norske samfunnet er det fortsatt en merkbar skepsis for flere muslimer, mener hun.
– Kjenner skarpere blikk
Etter fire uker uten mat og drikke på dagtid er fastemåneden ramadan nå endelig over. Dette markeres av troende muslimer for å takke Allah, styrke samholdet ved å samles og spise god mat. Det er rett og slett tid for feiringen av høytiden id.
Årets feiring blir derimot dempet blant flere norske muslimer. For noen er det ikke et alternativ å feire som vanlig, med den usikre stemningen som preger landet.
– Mange kjenner mistenkeliggjøringen på kroppen. Jeg kjenner flere familier som har vurdert å ikke feire id, og som lar være å gå i moskeen i dag på grunn av usikkerheten rundt muslimer akkurat nå, sier Rizvi, som har pakistansk bakgrunn.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HØYTID: Det er få som forbinder id-feiringen med noe negativt, men flere norske muslimer frykter at den må vike i år på grunn av mistenksomhet mot tilhengere av islam i kjølvannet av terrortruslene fra ekstremister i Syria. Her er Nasim Rizvi på kjøkkenet før maten står ferdig på bordet i kveld.
Foto: Tove Bø / NRKHun legger til at mannen merker en mer trykket stemning når han beveger seg ute i det offentlige rom.
– Han har et tradisjonelt skjegg, og kjenner at blikkene er blitt skarpere siden torsdagen da terrortruslene ble offentliggjort.
Les også:
Takker Norge for religionsfrihet
Flere av dem NRK møter på gatene i Drammen sentrum mandag ettermiddag har et blandet forhold til id-feiringen i år.
– Jeg synes at nordmenn er forståelsesfulle, og klarer å skille terrorister fra muslimer. Det er en veldig god dag for meg i dag, fordi nå kan jeg gjøre det jeg vil igjen etter 29 lange dager med faste, sier en muslimsk kvinne som kom til Norge for to år siden fra Sudan.
Med tårer i øynene forteller hun om hvor takknemlig og glad hun er for å kunne leve ut sin religion i det norske samfunnet. Også hun ønsker å rydde opp i sammenblandingen av ekstremister og den jevne muslim.
– De som har kommet med truslene er ikke muslimer i mine øyne. Islam handler om å respektere alle mennesker, mens det de står for kan ikke kalles muslimsk, sier hun, i likhet med Nasim Rizvi.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SAMLET: Norske muslimer feirer id over hele landet i dag. Men enkelte har ikke dratt i moskeen, selv om dette tilhører tradisjonen, fordi de føler seg utrygge og mistenkeliggjort.
Foto: Fabian Skalleberg Nilsen / NRKI Mjøndalen har Rizvi invitert til storslått feiring i sitt hjem. Før mennene returnerer fra moskeen har hun tilberedt mat, dekket bord og gjort klar gaver til barna. Id er en spesielt viktig dag for samhold, forteller hun.
– Det er en dag vi bruker til å ta vare på hverandre ved å være snille og gode med de vi er glade i. Så er det også veldig deilig å kunne spise mat igjen på dagtid, etter en måned med faste, sier hun, og fortsetter:
– Men i år er muslimer i Norge skadet av måten myndighetene har gått ut på, og feiringen av id er ødelagt for flere.
Ber statsministeren bruke andre ord
Rizvi mener at ordbruken fra blant andre statsminister Erna Solberg har ført til en unødvendig stigmatisering av en hel religion.
UNØYAKTIG SPRÅK: Det blir feil å si 'ekstreme muslimer' når det egentlig er snakk om terrorister som ikke følger islam, sier Rizvi.
Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix– Her er det ekstreme og voldelige grupper som settes i samme kategori som helt vanlige muslimer. ISIL og gruppene som truer med terror mot vestlige mål tilhører ikke vår religion - de går direkte mot islam gjennom det de gjør, sier hun.
– Da myndighetene gikk såpass offentlig ut med terrortrusselen var det for å gi hele folket beskjed om hvorfor tiltakene som er innført ble bestemt. Hva mener du burde ha blitt gjort annerledes fra norske myndigheter?
– Jeg ønsker at Erna Solberg ikke bruker ordet «muslim» når det ikke har noe med islam å gjøre, men terrorister som går utenom religionen vår.
Føler forventning om å ta avstand
Fra før har muslimer i manges øyne fått en form for høynet respekt etter terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011. Da var mange raskt ute med forhastede konklusjoner om hvem som stod bak massedrapene i Oslo og på Utøya.
Da det ble klart at terroristen var en enslig, hvit nordmann, ga det en klar beskjed til dem som tok feil.
– Norske muslimer satte ikke det samme kravet til etniske nordmenn om å ta avstand fra 22. juli-terroren. Jeg ønsker at svaret på disse terrortruslene blir det samme, sier hun.
Selv om en del muslimer nå føler seg stigmatisert i kjølvannet av terrortruslene har Rizvi og familien valgt å fortsette som de pleier.
– Hjemme hos oss har vi bestemt oss for å ikke la terroristene vinne, og feirer som vi ellers har gjort før, sier hun.
