Tirsdag besøkte hun den 180 år gamle familiebedriften i Drammen, og fikk en grundig leksjon i hvor skoen trykker for norsk bryggerinæring.
Norskeide bryggerier sliter i forhold til de utenlandskeide ølprodusentene. Mens norskeide bryggerier må betale formuesskatt på både bygninger og produksjonsutstyret, slipper de utenlandseide bryggeriene dette. Det var budskapet fra Aass bryggeri til statsministeren.
– Vi betaler 85 prosent av alt vi tjener i avgift og skatt, og lever med det, men formuesskatten gir en kraftig konkurransevridning som gjør det vanskelig å konkurrere når vi driver helt og holdent fra Norge, sier administrerende direktør i Aass Bryggerier, Christian Aug. K. Aass.
Les:
En kjent problemstilling
Aass mener akkurat denne problemstillingen også gjelder andre norskeide bedrifter som konkurrerer med utenlandseide virksomheter. Statsministeren er enig.
– Dette er en problemstilling vi kjenner godt, og har ambisjoner om å gjøre noe med. Vi ser at norskeide bryggerier er ekstra hardt rammet, siden så mange av de norske bryggeriene er helt eller delvis på utenlandske hender, sier statsminister Solberg.
Blant annet er landets største bryggeri, Ringnes, 100 prosent eiet av Carlsberg. Flere andre bryggerier har også en betydelig utenlandsk eierandel.
Lettelse i reklameforbudet
Men bryggerinæringen mener konkurransen fra utlandet merkes godt på andre områder også. Her til lands har reklameforbudet mot alkohol vært praktisert svært strengt når det gjelder øl. Mens produktomtaler av vin florerer i alle medier, har det blitt raskt slått ned på hvis tilsvarende omtaler av øl kommer på trykk.
Petter Nome og Terje Aass er bekymret over betingelsene for norsk bryggerinæring.
Foto: Raymond Dalen / NRKPetter Nome i bryggeriforeningen mener det er på tide å få slutt på den stemoderlige behandlingen av øl.
– Det har lenge vært en stor ubalanse der det alkoholsvake og kortreiste produktet øl har kommer dårlig ut sammenlignet med vin og brennevin. Avgiftene har økt mer på øl, og reklameforbudet har vært praktisert veldig strengt, sier Nome.
For noen dager siden signaliserte landbruksminister Sylvi Listhaug at det kan bli lettelser i hvordan reklameforbudet praktiseres for øl. Og statsministeren bekrefter at det kan komme betydelige endringer.
– Vi føler det har vært en veldig firkantet fortolkning av reklameforbudet, og ønsker at det skal være mulig å gi produktopplysninger og forbrukerinformasjon om øl. Bryggeriene bør for eksempel på hjemmesidene sine kunne gi opplysninger om hvilket øl som passer til forskjellige typer mat, sier hun.
Les:
Smugling
Konkurransen fra smuglerøl er også et problem for bransjen.
– Vi så at hver fjerde ølboks under russetreffet på Tryvann var polskprodusert. Dette er smuglervarer det er umulig å konkurrere mot, og vi er fornøyde med at statsministeren signaliserte at Tollvesenet skal få færre oppgaver med å kreve inn alle mulige avgifter, og heller konsentrere seg om grensekontroll, sier Nome
Drammen – et øl-sentrum
Aass bryggeri ble grunnlagt i 1834 og er dermed landets eldste bryggeri.
– Vi har hatt mange statsråder her opp gjennom tidene, men det er første gang vi har besøk av en statsminister, sier Christian Aug. K. Aass.
Og at bryggeriet betyr noe spesielt for drammenserne er det liten tvil om. Bryggeriets egen venneforening, Drammensølets venner, er sannsynligvis verdens største. Det er statsministeren imponert over.
Hva forteller det deg at venneforeningen har over 50 000 medlemmer?
– Det forteller meg at Drammen virkelig har lyktes i å skaffe seg en lojal tilhengerskare knyttet til ølet sitt. Det forsøker vi bergensere å fortrenge, for vi tror jo fortsatt at Hansa er best, sier hun spøkefullt.
