Årsaken er at regjeringen i forslaget til statsbudsjett har strøket tilskuddet til ungskogpleie. De siste årene har Buskerud fått cirka fem millioner kroner til slikt arbeid. Skogbruksleder i Røyken og Hurum, Lars Tore Woie, sier skogeierne er svært skuffet. Han har ingen problemer med å finne ungskog som trenger å tynnes.
- Dette var ikke ventet. Nå kommer trærne i skogen til å vokse for tett. Det enkelte tre får ikke muligheten til å utvilke seg, og dette er kortsiktig tenkning, mener Woie.
Og han får støtte fra skogbruksjef Hans Aamodt. - Her skulle ryddesagen vært svingt, så man kan gjøre det bedre for resten av skogen, mener Aamodt på vandring i skogen på Hurumlandet.
Å arbeide med skog er å arbeide på lang sikt. Dagens skogeiere får ikke noe igjen i lommeboka av det de legger ned i markberedning, planting og tynning. - Neste generasjon må få noe å høste av, sier Aamodt. Ny skog må stelles ordentlig.
Men bør skogeierne bli subsidiert for å gjøre arbeidet næringa selv skal høste av? Ja, mener Woie. - Det er en viktig signaleffekt når staten gir penger til dette arbeidet, mener han. - Da viser staten at skogdrift er noe vi må satse på.
Både Lars Tore Woie som ansatt i skogeierlaget og Hans Åmot som kommuneansatt er redd arbeidet med ungskogen blir satt krafig tilbake om regjeringens forslag går igjennom. Stemningen blant skogeierne er ikke god.
- Skogeierne er oppgitt. De mister stimulansen det har vært å gjøre dette. Å få dekket arbedet med hogst av ungskog av staten har vært en god stimulans.
Hadde vi hatt mange som ville komme og hogge ved, så hadde mye av arbeidet vært gjort, men det blir stadig færre som vil dette, sier Woie. Han opplever at antall henvendelser fra folk som ville ta trær til ved stadig går ned. - Folk har blitt makelige, sier Woie.