Vil ha pengene tilbake til elvene

I september i fjor falt vannstanden i Drammenselva brått. På kort tid var vannivået en meter lavere enn det skal være. Store områder ble tørrlagt både ovenfor og nedenfor Hellefoss, som er elvas viktigste fiskeplass.

Vannfallet førte til at laks, sjøørret, yngel og elvemusling døde, i tillegg til andre fiskeslag i elva.

– Det var knapt nok vann igjen i elva. Med slagstøvler på beina, kunne du nesten gå tørrskodd over. Det var tragiske forhold, og det verste vannfallet vi noen gang har opplevd, sier styreleder i Hellefoss Åmot kultiveringsanlegg, Einar Mathiesen.

Han regner med at konsekvensene de nærmeste årene er fatale for laksefisket i Drammenselva.

– Laksen som skulle kommet tilbake neste år og årene etter det, den er død og kommer ikke tilbake. Vi regner også med at utgangen av smolt fra elva ble betydelig redusert, sier Mathiesen.

Kraftig overtredelsesgebyr

Etter fallet i vannstanden fikk Hellefoss Kraft AS, som har ansvaret for reguleringen av vannet, et overtredelsesgebyr på 900.000 kroner fra NVE. Kraftverket ignorerte varselet om at vannstanden sank, og først etter åtte timer ble det gjort tiltak for å rette opp i feilen. NVE kaller den manglende aktsomheten for en grov overtredelse.

– Vi har også lagt vekt på at det de siste 15 årene har vært flere hendelser med tørrlegging knyttet til dette kraftverket, uten at selskapet har iverksatt gode nok rutiner for å avverge slike situasjoner, sier seksjonssjef for miljøtilsyn i NVE, Øyvind Leirset til Nationen.

Hellefoss Kraft AS beklager det som skjedde. De har valgt å ikke anke gebyret fra NVE.

Les også:

• Kristestemning i flere lakseelver
• Norges 26 beste lakseelver

– Synd pengene går i det store sluket

Pengene går rett i statskassa. Nå mener både fiskeforeningen og lederen for kultiveringsanlegget i Hellefossen at disse midlene bør gå tilbake til kultiveringsarbeidet i elva.

– Det hadde vært mye bedre. Vi sliter økonomisk og det går så vidt rundt hvert år. Hadde vi fått 900.000 kroner kunne vi gjort enormt mye for laksestammen, sier Einar Mathiesen.

– Hva kunne dere gjort for den summen?

– Vi kunne investert i masse nytt utstyr som hadde hjulpet oss i det daglige. Så det er litt synd at statskassa får det, for da går det inn i det store sluket, sier Mathiesen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Samstemt i ønsket

Våren 2013 var det et tilsvarende fall i vannstanden i Stjørdalselva. Rundt ti gytegroper i elva ble tørrlagt. I den saken fikk selskapet som har ansvaret for reguleringen av elva, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, et overtredelsesgebyr på 1,3 millioner kroner.

Også i den elva mener den lokale fiskeforeningen at slike gebyrer må kanaliseres tilbake til elvene, for å rette opp i skadene. Det skriver Nationen.

– Hvorfor i all verden skal 1,3 millioner kroner, som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk må betale for tørrlegginga av Stjørdalselva i fjor, betales inn i kassa til verden rikeste stat? Disse pengene bør brukes til å rette opp skadene kraftselskapet har påført fiskebestanden i elva vår, sier leder av fiskeutvalget i Stjørdal Jeger- og fiskeforening, Morten Welde til avisa.

Les også: Millionbøter til kraftverk for fiskedød

Welde og Mathiesen får full støtte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, NJFF.

– Kultiveringsarbeidet i elvene er jo til glede for allmennheten. Så det er fornuftig om disse midlene går tilbake til elva der skadene har oppstått, sier informasjonssjef Espen Farstad i NJFF.

– Naturlig at pengene går i statskassa

Det er altså Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, som har gitt overtredelsesgebyret.

De har ikke noe ansvar for hvor pengene havner, men mener likevel det er riktig at gebyrene tilfaller statskassa.

– Det er sånn systemet er, fordi overtredelsesgebyrene gis med bakgrunn i at kraftverkene har brutt regler og pålegg. Det er ikke snakk om noen erstatning til grunneierne for skader som har skjedd. Derfor er det naturlig at pengene går i statskassa, sier seksjonssjef for miljøtilsyn i NVE, Øyvind Leirset.

Han påpeker at gebyrene blir gitt av hensyn til alt livet i elva, blant annet den truede elvemuslingen. Derfor mener han det ville være vanskelig om pengene gikk til private interesser.

– Må gå til privatrettslig søksmål

Hvis grunneiere og fiskeforeninger mener tapene de har lidd burde resultere i en erstatning, sier Leirset må de gå til et privatrettslig søksmål mot kraftverkene.

– Et erstatningskrav må gå fra dem som er berørt til de som har stått for skadene, sier Leirset.

Han tror effekten av gebyrene de gir er god på sikt. For det er ikke bare pengene som svir, men også det negative omdømmet kraftverkene får.

– De som eier et slikt anlegg og får et overtredelsesgebyr, gjør en stor innsats for å unngå å komme i en tilsvarende situasjon senere, sier Leirset.

Håpet er at gebyrene skal ha en preventiv effekt i hele kraftbransjen.