– Det var en festkultur hvor det var helt vanlig å dra på puben etter jobb. Jeg så på folk rundt meg, og trodde det var normalt å drikke så mye, sier Martin Svedman.
Svedman er utdannet siviløkonom, og startet å jobbe da han var i midten av 20-årene. De første årene klarte han å balansere både jobb og hard festing.
– Etter en stund raknet det fullstendig. Mens kollegaer begynte å stifte familie, fortsatte jeg med drikkingen.
Oslo-mannen satt oppe til langt på natt og drakk før jobb. Alkoholen ble en besettelse, som ga ham en følelse av frihet og ekstase.
– Jeg kunne komme på jobb og stinke sprit. Noen helger hadde jeg «blackout» fra fredag til søndag, sier Svedman.
I ti år var 42-åringen alkoholiker. Det kostet ham både familie, venner og helsen. Da drikkingen var i ferd med å drepe ham, tok foreldrene affære.
– Faren min hentet meg en dag og kjørte meg til behandling. På det tidspunktet var jeg ikke i stand til å gjøre det selv, sier Svedman.
Folk med høy inntekt drikker mer
Konsumeringen av alkohol er høyest blant personer i høyere yrkesklasser, målt som mengde over en lengre periode.
Det forteller psykologspesialist og forskningsleder ved Modum Bad i Buskerud, KariAnne Vrabel.
– Forskning viser at alkoholkonsumet kan forventes å øke som et resultat av økt inntekt, sier Vrabel.
I miljøer hvor det drikkes mye, kan noen være mer utsatt for å utvikle alkoholproblemer enn andre, legger hun til.
– Noen er biologisk disponert for å bli avhengig av den ekstatiske opplevelsen alkohol kan gi. Disse kan være i faresonen for å bli negativt påvirket av festkultur.
Personer med et alkoholproblem kan også bruke konsumeringen i jobbmiljøet som en unnskyldning til å drikke mer, forteller Vrabel.
– Alkoholikere har ofte et behov for å komme med unnskyldninger for å drikke. Det kan eksempelvis være ved følelsen av glede og tristhet, eller når andre fester.
Når det kommer til skadelig og sykelig bruk av alkohol, er dette imidlertid vanligere i grupper med lavere sosioøkonomisk status, opplyser Vrabel.
Nylig slapp NRK den norske dramaserien Exit, som er en mørk og sjokkerende serie fra Oslos finansverden.
– Blir aldri fristet av alkohol lenger
For folk som utvikler et alkoholproblem, kan det være vanskelig å bli nykter. På verdensbasis får hele 70 prosent tilbakefall etter forsøk på å slutte med drikking, opplyser Vrabel.
Svedman er et lyspunkt i statistikken. Etter mange tilbakefall under behandling, klarte han til slutt å bli nykter. Det har han vært i snart ti år.
Erfaringene hans resulterte i en diktsamling i år som trekker på hans erfaringer som alkoholiker.
– Skriveprosjektet ble noe å leve for da det var som vanskeligst. Det har gitt meg mye glede, sier Svedman.
– Hva har vært de største utfordringene i prosessen med å bli nykter?
– Alkohol er en «quick fix» hvis man har en dårlig dag på jobb. Det finnes ingen snarvei til glede for meg lenger. Det er kanskje den største utfordringen.
I dag lever 42-åringen et normalt liv. Han er far til en seks år gammel gutt, og har mye å glede seg over.
– Jeg blir aldri fristet av alkohol lenger. Etter noen år som nykter er det ikke så mye å være redd for lenger. Jeg vet jeg kan takle ting som skjer i livet, sier Svedman.
- Les også: