Lurte svenskene med øl og brennevin

At dette slaget gikk i nordmennenes favør mot Karl den 12s menn skal visstnok skyldes denne prestefrua som er én av Norgeshistoriens få kvinnelige helter.

Preben Johannessen er konservator ved Ringerikes museum. Han åpner døren inn til svenskestua på museet der maleriene av presten Jonas Ramus og kona Anna henger på veggen.

300 år gamle malerier

– Disse portrettene er malt mens de to levde. Bildene er fra 1701, forteller han.

– Tenk, en dame mot cirka 600 svenske soldater. Det er jo rått parti. Men hun utøvet det vi kan kalle kvinnelist, forteller konservatoren.

Det var under den tida som ble kalt "Den store nordiske krigen" da kong Karl den 12. av Sverige angrep Norge over store deler av Østlandet.

Var på vei til sølvbyen

Den 28. mars 1716 kom den svenske fienden til Norderhov i Ringerike på vei til sølvverket på Kongsberg.

– De svenske soldatene, som både var slitne og sultne, ble svært takknemlige for den gjestfriheten de møtte hos den hyggelige prestefrua på Norderhov

– Hun gjorde sitt til å roe de svenske soldatene. For hun kjente nok til at de tidligere hadde plyndret, drept, brent gårder og stjålet. Derfor lot hun til å være imøtekommende og lot offiserene komme inn og lot dem slå opp telt på gårdsplassen, forteller Johannessen.

Brukte sin kvinnelist

Ingen drømte om at Anna Colbjørnsdatter brukte ekte kvinnelist.

– Hun hadde nemlig vært og hentet øl og brennevin i kjelleren og lot soldatene spise og drikke.

– Svenskene ble svært overrasket da 200 norske soldater plutselig kom inn på prestegården i 2-3-tiden om natten. Det ble en fryktelig konfrontasjon der flere titalls svenske soldater ble drept både inne i dette rommet og ute, forteller Johannessen.

Ser fortsatt kulehullene

Han viser de tjukke tømmerveggene der man tydelig kan se flere hull etter skuddvekslingen den gangen.

Konservatoren er ikke i tvil om at prestefruas servering av mat og drikke gjorde det mulig for 200 norske soldater å vinne over 600 mette, fulle og trøtte svensker.

Nevnt i nasjonalsangen

Denne handlingen har gjort Anna Colbjørnsdatter til en norsk heltinne:

– Da Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten til nasjonalsangen vår på midten av 1800-tallet, skrev han følgende strofe: "Kvinner selv stod opp og strede, som de vare menn".

– Bjørnson sier selv at han tenkte på Anna da han skrev det. Hun har altså lokal tilknytning, men har fått nasjonal betydning, forteller Johannessen.

2. påskedag skal 300-årsjubileet markeres med en stor gudstjeneste i Norderhov kirke klokka 15.00. Og dit kommer både den svenske ambassadøren og representanter fra panserbataljonen.