NRK Meny
Normal

Kampen om barnas håndskrift

Ja eller nei til løkkeskrift? Flere og flere kommuner i Norge går nå bort fra løkkeskrift og satser på stavskrift.

Løkkeskrift for fall

3. klasse elev Nanna Kristiansen øver seg på først å spore og deretter skrive løkkeskrift på linjen under.

Foto: Ingunn Håkestad Bråthen / NRK

Bør barn lære løkkeskrift eller stavskrift? Si din mening i kommentarfeltet nederst i saken.

– Det er viktig at alle bokstavene henger sammen, forteller Reja Ahmed.

Hun holder så hardt på blyanten at hun må ta en liten pause.

– Ja, jeg fikk litt vondt fordi jeg holdt så hardt på blyanten, ler hun.

Elevene hos klasse 3B ved Mjøndalen skole i Nedre Eiker jobber med løkkeskrift. Dette er andre året de jobber med å lære å skrive de finurlige løkkene. Spiss blyant, hvite ark og viskelær tilgjengelig. I dag jobber de med det som kalles sporing, først skriver elevene over ord som allerede står på arket, deretter skriver de akkurat det samme på en ledig linje rett under.

Saken fortsetter under bildet.

Løkkeskriften er ferdig

Øvelse gjør mester. I Nedre Eiker lærer elevene fortsatt løkkeskrift.

Foto: Ingunn Håkestad Bråthen / NRK

Nei til løkkeskrift

Det er ikke alle som ønsker å benytte løkkeskrift lenger. I Drammen velger de nå bort løkkeskrift til fordel for stavskrift.

– Bakgrunnen for dette er at vi har laget en lokal læreplan i norsk, engelsk og matematikk i Drammen. Der har vi tatt noen valg. Vi har tatt utgangspunkt i kunnskapsløftet og så har vi laget læringsmål ut fra dette som læreren skal følge, forteller Mari Pharo som er leseveileder og ansatt ved prosjektbasen til kommunen.

Løkkeskriften for fall

Mari Pharo sier at Drammen kommune har valgt å lære bort stavskrift.

Foto: Ingunn Håkestad Bråthen / NRK

En av årsakene til at man ønsker bare en skriftform er for å gi barn som bytter skoler en viss forutsigbarhet.

– Det er veldig bra at en elev som flytter fra en skole over til en annen skole, møter litt av de samme forventningene, det var hovedgrunnen til at vi valgte å bruke en skrifttype.

– Begge skriftformer har sine sider

Professor Emeritus Nils Søvik, ved Norges Tekniske-Naturvitenskaplige universitet (NTNU), som i mange år har jobbet med og forsket på skriveformer i den norske skole kommer ikke med noen entydig konklusjon på hvilken skriveform som er best for elevene.

Løkkeskriften flater ut.

Nils Søvik viser hvordan man skal holde en blyant for å skrive riktig og hva som er forskjellen på løkkeskrift og stavskrift.


Forskning viser at man med løkkeskrift lærer mer flyt og hurtighet i skrivearbeidet, som særlig viser seg ved 5.–6. trinn på skolen. Dette er en viktig målsetting, og tenkt på at man raskt skal kunne ta notater senere. Ellers viser bruk av stavskrift at dette er en mer lesevennlig skrift og det er jo en annen sentral side ved skrive opplæringen.

Professoren har eksempel på at de som benytter stavskriften ikke skriver like hurtig.

– Mygg er et eksempel på et ord hvor man må løfte pennen tre ganger når man benytter stavskrift. På den andre siden er løkkeskriften gjerne mindre leservennlig fordi han eller hun som skriver slurver gjerne med løkkene. Et eksempel på det er "det lille barnet" så kan l'ene og e'ene gro igjen for å si det sånn, illustrerer Søvik.

Saken fortsetter under bildet.

Løkkeskrift vs Stavskrift

Stadig flere kommuner går bort fra å lære elevene løkkeskrift.

Foto: NRK

Kommunene bestemmer skriftform

I Norge i dag er det opp til kommunene å bestemme hvilken skriftform man ønsker.

I en e-post fra Gudrun Kathle Lægreid som er kommunikasjonsrådgiver
utdanningsdirektoratet følger dette svaret med på hva som er kravet til skriveopplæringen:

"Etter 2. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (…) bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur
Etter 4. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (…) skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift
Etter 7. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (…) skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift."

  • Mer om skrift? Se også her

Tilbake i klasserommet

Noen hevder at løkkeskrift er vanskelig. Det synes ikke Andre Bjørnstad. Han innrømmer at han kjeder seg litt under terpingen på veien til en fullkommen løkkeskrift.

Løkkeskriften for fall
Foto: Ingunn Håkestad Bråthen / NRK

– Det er kjedelig med løkkeskrift, sier 3.-klassingen ved Mjøndalen skole.

Hvorfor det?

– Det er kjedelig når vi bare sporer. Og når man kan løkkeskrift så kan man det, mener han.

Hva vil du heller gjøre da?

– Matte, svarer han raskt.

Vanskelig å lære løkkeskrift?

Et argument mot løkkeskriften har vært at den er vanskelig for de elevene som sliter motorisk sett. Dette har vært kjent som et problem for gutter som henger litt etter med finmotorikken. Læreren ved Mjøndalen, Bente Bratteteig, snur problemstillingen rundt og kaller det finlæring.

Løkkeskrift for fall

Lærer ved Mjøndalen skole, Bente Bratteteig, opplever at elevene lett lærer seg løkkeskrift.

Foto: Ingunn Håkestad Bråthen / NRK

– Motorisk sett har det jo også vist seg at løkkeskriften er veldig fin for å trene finmotorikken, og at dette er en god måte å få den fram på. Det er klart at noen synes dette er vanskeligere enn andre, men da må de bare finne sin håndskrift.

Under opplæringen av løkkeskrift som ved Mjøndalen skole, som starter på 2. trinnet, bruker man god tid på å lære hver enkelt bokstav.

– Vi bruker en uke på hver enkelt bokstav. Jeg har ikke opplevd at elevene ikke klarer å lære løkkeskrift, sier Bratteteig.

– Nesten som å tegne

Nanna Kristiansen pusler forsiktig med skrivingen. Med en dose forsiktighet og nøyaktighet er skriften hennes allerede som et lite kunststykke.

Jeg liker å skrive så jeg gjør dette hjemme også, forteller hun.

Løkkeskrift for fall

Nanna Kristiansen liker å skrive løkkeskrift.

Foto: Ingunn Håkestad Bråthen / NRK

Løkkene tegnes og hele setninger blir skapt.

– Jeg synes det er gøy, avslutter hun med hodet bøyd over arket i iver etter å komme videre med oppgaven.