- Hva er du mest fornøyd med å ha utrettet i løpet av de to første årene av denne stortingsperioden?
- Det jeg er mest fornøyd med i de to første årene, er arbeidet mot fattigdom, der mangel på arbeid er den viktigste årsaken til fattigdom.
Jeg sitter i arbeids- og sosialkomiteen, som har hovedansvaret for dette feltet. 150 000 flere er i arbeid. Men jobben er på langt nær ferdig. Bekjempelse av fattigdom tar tid. Det tar tid fra tiltak iverksettes til resultatene viser seg. Hovedgrepene er følgende:
Vi er i ferd med å gjennomføre den største forvaltningsreformen i historien. NAV-kontor etableres nå i alle landets kommuner i tur og orden. Her slår vi sammen aetat, trygdeetat og sosialkontor for å hindre at brukerne blir kasteballer mellom ulike systemer.
Slår sammen stønader
Vi jobber nå med en betydelig forenkling av regelverket i folketrygden. I dag har vi et firkantet og detaljert regelverk for personer som trenger bistand til å komme tilbake til eller ut i arbeid. Hva slags stønad du havner på, avgjør hva slags tiltak du får, ikke hva du har behov for, slik det burde vært. Det gjør vi nå noe med. Vi slår sammen de midlertidige stønadene til én og åpner opp alle tiltakene for alle brukere, etter hva den enkelte har behov for. I tillegg legger vi om hele arbeidsformen i hjelpeapparatet fra rigid regelstyring til skjønnsbaserte beslutninger i førstelinjen, i møte med brukerne. Det skal utarbeides individuelle planer for den enkelte, der alle typer av tiltak kan inngå.
Vi gjennomfører nå et helt nytt kvalifiseringsprogram for blant annet langtidsmottakere av sosialhjelp. De har få rettigheter i det gamle systemet. Nå skal også de få tilgang til hele tiltaksapparatet i statlig sektor. Dersom de går inn i et kvalifiseringsprogram, kjører vi opp nivået på sosialhjelpen i form av en kvalifiseringsstønad på 2G. Folk skal ikke gå i årevis på sosialhjelp. Dersom det er opplagt at de ikke klarer å gjennomføre et kvalifiseringsprogram, skal de på trygd. Kvalifiseringsprogrammet vil, ferdig utbygd, kunne gi ca 30 000 personer en ny sjanse.
Skjer endelig noe
Vi gjennomfører også fra 1. januar en ordning med varig lønnstilskudd til personer som ellers ville havnet på uførepensjon. Tilskuddet utbetales til arbeidsgiver. Samtidig stiller vi med en tilretteleggingsgaranti dersom det er nødvendig med fysiske utbedringer på arbeidsplassen, for eksempel for å kunne ansette en rullestolbruker.
Vi starter forsøk med kvotering av innvandrere til jobber i det offentlige. Det samme vurderes for funksjonshemmede. Rett over nyttår fremmer vi også en lov mot diskriminering av funksjonshemmede og med krav om universell utforming av bygg, anlegg, transportmidler, IKT mv., slik at de kan brukes av så mange som mulig, uten spesiell tilrettelegging.
Ellers er jo pensjonsreformen et stort arbeid, der vi nå har sikret et bredt flertall i Stortinget for hovedprinsippene i et nytt pensjonssystem. Behovet for endringer i pensjonssystemet har stått på dagsorden i snart 30 år. Nå skjer det endelig noe. At vi har greid å legge opp til en reform som også inneholder betydelige velferdsforbedringer i tillegg til framtidig innsparing, er jeg veldig fornøyd med, spesielt at retten til å gå av ved 62 år nå skal gjelde for alle, mens vi hever aldersgrensa fra 70 år, for de som både vil og kan jobbe lenger.
- Hva er det viktigste du har utrettet for ditt hjemfylke i løpet av de to første årene av denne stortingsperioden?
- Det jeg er mest fornøyd med på vegne av hjemfylket, er at helseministeren nå har slått klart og tydelig fast at det skal bygges nytt sykehus i nedre Buskerud.
Hva er du mest misfornøyd med at du ikke har klart å utrette for eget fylke?
- Det jeg er minst fornøyd med, er at det tar så lang tid før staten tar det fulle ansvaret for finansiering av husleia til Høgskolen i Buskerud. Vi har fått til noe, men er ikke i mål. Vi kommer til å fortsette å ha fullt trykk å denne saken.
Ønsker du å ta gjenvalg for en ny stortingsperiode?
- Vi har sterke tradisjoner i Ap for å følge de formelle prosessene rundt nominasjonene. Det innebærer at det først nedsettes en nominasjonskomite (velges trolig på årsmøtet i mars), deretter gir komiteen de nåværende representantene frist (gjerne før sommerferien) til å svare på om de ønsker gjenvalg eller ikke. Det er nominasjonskomiteen som skal ha svaret først. Media har selvfølgelig et ønske om å være først på banen, men jeg tror dere skjønner hvorfor prosessen må være som den er. I et samlet listeforslag er det mange hensyn som skal veies mot hverandre. Komiteen må få arbeidsro til å sette opp et så godt forslag som mulig. Kommunepartiene våre skal også ha et ord med i laget. Dersom en sittende representant går solo i forkant og melder ønske om gjenvalg gjennom media, vil vedkommende bidra til å forstyrre denne prosessen. Dersom en sittende representant går tidlig ut og varsler avgang gjennom media, vil det åpne for spekulasjoner om hvem som skal overta plassen. Det blir minst like forstyrrende for den vidre prosessen. Så mitt svar blir at ønske om gjenvalg eller ikke først skal meddeles nominasjonskomiteen i Buskerud Ap.
