Lege om hundemøkk: – Folk flest har godt av å forholde seg til naturlig dritt

Mange av dem som er hysteriske over hundemøkk som ikke blir plukket opp, ignorerer samtidig menneskeskapt avfall i naturen. Et paradoks, mener lege Ernst Kristian Rødland.

Hundebæsj
Foto: Kai Stokkeland / NRK

– Det er mye dyremøkk som ligger i skogen fra før av, og som ikke er fra hunder. Møkka er en naturlig del av naturen, sier lege Ernst Kristian Rødland, som jobber med bakterier og infeksjonssykdommer.

Sammen med familien bor han i Maridalen i Oslo, et svært populært turområde både på sommer- og vinterstid. Hver dag går Rødland flere turer i nærområdet med familiens to hunder.

– Jeg ser mye hundemøkk på steder hvor det ikke hører hjemme, og det er ikke noe hyggelig. Det skal fjernes der hvor folk ferdes. Men det er også en del småkrangling om hundemøkk som ligger på steder hvor det kun er visuell forurensing.

– Ikke farlig

Flere har reagert på utspillet til MDP-politiker Ståle Sørensen, som mener det ikke er nødvendig å plukke opp hundemøkk på steder hvor det ikke ferdes folk. Gisle Meininger Saudland, miljøpolitisk talsperson i Frp, trodde utspillet var en vits.

Lege Ernst Kristian Rødland.

Lege Ernst Kristian Rødland.

Foto: Privat

Rødland på sin side mener at folk flest har godt av å forholde seg til naturlig dritt.

– Jeg har to døtre på seks og åtte år, som flyr rundt og leker i skogen. I denne debatten er det mange som bruker barna som argument, men det spiller jo ikke så stor rolle om de kommer borti dyremøkk. Det er helt naturlig, og ikke noe farlig, sier han.

I stedet for irritere seg over hundemøkk, har Rødland og familien vært opptatt av å plukke plast og søppel når de går tur i skogen.

– Nå fyller vi lommene på hver nesten eneste tur. For meg blir det et paradoks at mange er hysteriske over hundemøkk, men ignorerer menneske-søppel, sier Rødland.

Hund gjør fra seg

Rødland er enig i at hundemøkk skal plukkes opp fra stier og løyper hvor folk ferdes, men mener det er naturlig i skogen.

Foto: Raymond Dalen / NRK

Ikke nødvendigvis nedbrytbar

Det kan ta opptil 20 år før vanlige hundeposer blir brutt ned i naturen. Nedbrytbare poser nevnes derfor som et alternativ.

Seniorrådgiver Christoffer Back Vestli i Miljødirektoratet sier at alle poser skal kastes, uansett hvor nedbrytbare de hevdes å være.

– Hundeposer av nedbrytbar plast er ikke nødvendigvis noen god løsning om de skulle havne i naturen, sier Vestli, og viser til at det finnes mange ulike typer:

– Om plasten er oljebasert, må den tilføres en rekke svakheter for å kunne regnes som nedbrytbar. Da gjøres den ubrukelig til materialgjenvinning, og det er slettes ikke sikkert den er så nedbrytbar som navnet skulle tilsi.

Når produsenter skal dokumentere nedbrytbarheten av plasten de bruker, må de teste den etter internasjonale standarder.

– Disse testene har en rekke forutsetninger blant annet for temperatur og lysforhold, som man aldri finner i naturen, sier Vestli.

Hundebæsj i pose

Noen bioplastprodukter blir ifølge Christoffer Back Vestli i Miljødirektoratet merket som biologisk nedbrytbare, til tross for at de ikke er det fullt og helt.

Foto: Dag Aasdalen / NRK