Rune var taus om seksuelt misbruk i over 25 år

– Du tror jo at alle ser det på deg. Jeg tror at alle ser det, at det lyser lang vei hva som skjedde med meg.

Rune Torgersen og Sara Esmailzadeh er et sånt par som vekker oppsikt. De er pene sammen, og så forelsket at det formelig slår gnister av dem. Sara er vakker, leken og blid. Rune er høy og maskulin. Når han går gjennom gatene i Drammen med armen rundt Sara, ser det ut som om han er den sterke. Så er det omvendt.

• Les også: Skader etter overgrep | – Overgrep skader, ikke historiene

Tiet lenge

Sara var den første som fikk høre om det som var vondt, om hemmeligheten Rune hadde båret på alene siden han var 8-9 år.

Nå er Rune 37 år, og det er ikke lenger bare kona som har hørt ham fortelle den vonde historien om de to dagene med seksuelt misbruk, om invaderende overgrep som skulle prege ham som barn, og som voksen.

Ni av 77 er menn

Bris er et kompetanse- og støttesenter mot seksuelle overgrep, som dekker hele Buskerud. Her er det nå ni menn blant de 77 brukerne.

Det er ikke mange, og fagfolka ved Bris mener det er store mørketall, at gutter og menn som har vært utsatt for overgrep gjør som Rune gjorde lenge, lever med problemer som gjør dem syke.

– Man får veldig ofte vanskeligheter i forhold til seksualitet. Selvbilde, selvtillit, fortrengte følelser. Det setter seg gjerne i kroppen også. Det får virkning på hele deg som person, på personligheten og hvordan du har det.

• Les også: - Kamuflerer sine overgrep godt | Overgrepsofre saksøker kommune

– Selve livsgnisten blir borte. Mange får så store psykiske problemer at de blir lagt inn, andre mister lysten på å leve, og forsøker å ta sitt eget liv. Dessverre lykkes en del av dem, sier Espen Christiansen.

Forstår hvordan det er å være mann

Espen er rådgiver ved Bris, og vet at en del av de mannlige brukerne synes det er fint at det jobber en mann der. En som forstår hvordan det er å være mann, og vet noe om forventningene som er knyttet til mannsrollen, som gjør det vanskelig å fortelle om overgrep.

– Noe av det med å være mann, handler om å ha kontroll. Det å bli utsatt for overgrep handler om å miste kontrollen, sier Espen.

Alle vonde følelser og tanker er lagt til side den dagen tonene fra valsen Bergrosa fyller rommene på Bris. Det er kort tid før Sara og Rune skal gi hverandre sitt ja, og det er kommet for en dag at ingen av dem har lært seg brudevalsen. En danseinstruktør som jobber ved senteret tar affære, og latteren og musikken stilner ikke før de to er sikre på trinnene.

Hund og katt på homseparty

– Vi traff hverandre på et homseparty der vi var de to eneste heterofile. Vi var litt som hund og katt i begynnelsen. Men dagen etter kjørte Rune meg hjem, og siden har han blitt der, ler Sara.

Etter noen måneder fortalte Rune om det som skjedde med ham som barn. Det var noe med Sara, som gjorde at hele historien plutselig bare rant ut, forteller Rune.

• Les også: Barn forgriper seg på andre barn

Sammen fant de fram til Bris, som har åpne dører også for pårørende, som Sara. Der kan de få støttesamtaler og sosialt samvær. Det er temadager, gruppesamlinger og utflukter. Sara bruker ordet "hjem" når hun snakker om Bris, der hun og Rune etter hvert er blitt ressurspersoner som er til glede både for de ansatte og andre brukere.

Alt er bedre nå

Rune går til psykolog, og går jevnlig til støttesamtaler ved Bris. Han synes at alt er blitt mye bedre nå, og vil fortelle om hjelpen han har fått, fordi han vil at flere menn som har opplevd det samme som ham, skal søke hjelp.

– Hvis jeg ikke hadde kunnet stå fram og fortelle, hadde på en måte den kampen jeg har kjempa, vært forgjeves, sier han.

Rune Torgersen har jobba mange år i sikkerhetsbransjen. Han utstråler naturlig autoritet, og etterlater ingen tvil om at han kan være myndig når situasjonen krever det. Men når han snakker om Sara, blir han mjuk i stemmen.

– Sara betyr alt for meg. Hun er min største kjærlighet, en fantastisk støtte. Hun er faktisk den som klarer å holde meg samlet. Det er hun som holder meg i live. Hadde det ikke vært for henne, så hadde jeg nok ikke vært her nå i dag, tror jeg.

– Har du hatt det så ille?

– Jeg har det vel kanskje litt sånn ennå. Men slike tanker er ikke der lenger så mye som de har vært.

– Hva er det Sara og Bris har forandret?

– Det har vært en begynnelse og start for å få rettet meg opp litt. På Bris blir jeg behandlet som et menneske, ikke som et offer. Jeg klarer å takle hverdagen mye bedre nå enn jeg gjorde før. Bare det å klare å stå opp om morgenen, uten å få tusen tanker i hodet på ti sekunder, er deilig. Jeg klarer å samle meg nå.

– Hvorfor er det så vanskelig for menn å be om hjelp?

– Vi mannfolk er - vel - mannfolk. Vi er tøffe. Vi skal klare ting selv. Det er en feil tankegang, altså. Vi trenger hjelp vi også. Vi er ikke så tøffe som vi skal ha det til, rett og slett.

– Dette har kostet ham mye. Jeg er så stolt av ham, sier Sara.