Hopp til innhold

Lange køer på sykepleiestudier

De fleste søkerne til høyere utdanning vet nå om de har fått det som de ville. Men det er stor avstand mellom tilbud og etterspørsel ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Rektor ber regjeringa om å ta affære.

Høgskolen i Drammen

POPULÆR: HBV har gjennomført sitt aller første opptak, etter at de to høgskolene i Buskerud og Vestfold slo seg sammen ved årsskiftet. Mange ønsker å studere ved sykepleieutdanninga deres.

Foto: Knut Skyllingstad / NRK

Helsefag, samfunnsfag og økonomifag hadde flest søkere til høyere utdanning i år, ifølge nasjonale tall fra Samordna opptak (SO).

Det stemmer godt overens med søkertallene for den ferske Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Mer enn 3450 søkere har fått tilbud om studieplass til høsten.

Det er konkurranse om studieplassene, og ventelister på halvparten av studiene som tilbys. Nærmere 1200 kvalifiserte personer har søkt på sykepleieutdanningen, som rommer 320 studieplasser.

– Dette er et uttrykk for at norsk ungdom er motivert for å jobbe i disse yrkene. Det kommer på tvers av oppfatningen om at ungdommene ikke gidder å bli sykepleiere, lærere og så videre, sier høgskolens rektor Petter Aasen til NRK.no.

Rektor ved Høgskolen i Vestfold, Petter Aasen

KAPASITETSPROBLEM: Høgskolerektoren er glad for at mange vil studere ved HBV, men mener det bør gjøres mer for å gi sykepleiespirer utdanningsmuligheter. Gjøres det, får de etter studiene være med på å avhjelpe mangelen av sykepleiere i helsevesenet, ifølge ham.

Foto: Kristine Masdal Aadne

Les også:

Det er også mange øvrige søkere som ønsker seg til HBV, som har avdelinger i Hønefoss, Drammen og Kongsberg, samt på Bakkenteigen mellom Horten og Tønsberg. Drøye 4000 har hatt skolen som førstevalg, mens rundt 22 000 har oppført et av skolens studier på sin søkerliste.

Aasen tror mange har fått øynene opp for Høgskolen i Buskerud og Vestfold etter sammenslåingen av de to høgskolene HiBu og HiVe 1. januar i år.

– Vi får fylt opp alle våre studieplasser, sier han.

Ønsker tydelige politikere overfor sykehusene

At så mange blir holdt utenfor sykepleiestudier er et politisk ansvar, mener rektoren.

– Profesjonsutdanninger og arbeidslivsrettede studier opplever stor søkning, og sykepleieutdanningen er et godt eksempel. Når mange altså vil bli sykepleiere, er problemet at det ikke finnes nok praksisplasser og studieplasser.

Aasen er klar på at statlige myndigheter må på banen for å fange opp sykepleiebølgen.

– Jeg har registrert at myndighetene er bekymret for rekrutteringen til sykepleieryrket, fordi etterspørselen er stor og vil fortsette å være det fremover. Nå viser søkertallene oss at det er kapasiteten til å få utdannet sykepleiere som er problemet.

Cirka femti prosent av utdanningen i sykepleie er i praksis.

– Da trenger vi praksisplasser og kvalifisert praksisveiledning. Kunnskapsdepartementet må legge til rette for dette, og helseministeren må presse helseforetakene på disse punktene, sier han.

Ved noen studier er det fremdeles enkelte ledige studieplasser. Disse legges ut på «Ledige studieplasser» i Samordna opptak 19. juli klokka 09.00.

Alle kvalifiserte søkere kan her fortløpende søke om opptak fra og med 20. juli klokka 09.00. Erfaringsmessig vil disse plassene raskt bli fylt.