Hun har slått igjennom med sitt eget klesmerke Black Rat. Nå vil 30-åringen flagge den norske bunaden hjem.
– Folk har krav på å vite hva de kjøper, sier hun.
De fleste av oss kjenner begrepet bunadspolitiet som den litt udefinerbare samlingen eksperter som forvalter alle de uskrevne reglene for bruk av bunad. Haaland vil snu begrepet til noe positivt, og det var derfor hun valgte å kalle sin nystartede forening for Bunadspolitiet.
– Et politi skal faktisk hjelpe oss, sier hun.
– Mye er dårlig
Det er mange som selger bunader, og for en kjøper er det vanskelig å finne fram i et marked der mange selger plagg som helt eller delvis er laget i utlandet. Kvaliteten på mye av det er rett og slett elendig, ifølge Haaland.
Les også:
Produsenter som ønsker å bli medlem, må kunne vise til ett hundre prosent norsk håndverk. Foreløpig har 24 produsenter meldt seg inn. Blant dem glimrer mange av de etablerte norske bunadprodusentene med sitt fravær. De får nemlig gjort en del av arbeidet i utlandet.
Fikk seg en overraskelse
En ung mann var helt sikker på at Nordlandsbunaden han hadde kjøpt, var ekte, norsk tradisjonshåndverk. Da han gikk ned noen kilo, måtte bunaden sys inn.
Det fikk han ikke gjort der han hadde kjøpt den. Det viste seg at bunaden hans var sydd på ei systue i Estland. Da han kom til Haaland med bunaden, så hun raskt at ikke alt var håndverk.
Knapphullene var kantet med maskin. Salgsstedet har informert om de ulike sidene ved bunadproduksjonen på nettsiden sin, men mannen mener han ikke ble informert om det.
– Sånt er ikke tradisjonshåndverk. Det er masseproduksjon, konfeksjonsindustri, sier Haaland.
Er stolt av kunnskapen sin
Marit Synnøve Johnsen har utdannelse i kjole- og draktsøm, og kan sy bunader fra grunnen av. Hun er redd for at slik kompetanse blir borte, hvis mer og mer av bunadproduksjonen skjer i utlandet.
– Det er ikke så mange som kan dette lenger. Jeg er stolt av at jeg har lært meg det, sier hun.