Søppelbilen hentet smokkene til Iver

Dette er historien om lille Iver på 3 år og smokkene hans.

Da Iver, i samråd med pappa Håkon André, bestemte seg for å slutte med smokk, ville han at det skulle gjøres på riktig måte.

Han måtte kvitte seg med alle smokkene, spørsmålet var bare hvordan.

– Sabeltann er skummel

Pappa Håkon André ga Iver to alternativer.

– Enten var det å gi de til Kaptein Sabeltann, som veldig mange barn velger. Eller så var det å kaste smokken i et akvarium eller lignende.

De alternativene var ikke Iver fornøyd med, han ville ikke at Sabeltann skulle få smokken.

– Det er fordi Kaptein Sabeltann er så skummel, sier Iver.

Skulle kildesorteres

Pappa forteller at Iver ante råd, og hadde sine egne forslag til hvor smokkene skulle ende opp. Han hadde nemlig lært om kildesortering i barnehagen.

– Iver ville kaste smokken sin i søppelbilen, eller selge den. Vi fant ut at å selge smokken kanskje ikke var det enkleste, så da gikk vi for søppelbil.

Dermed var prosjektet i gang, og pappa måtte finne en søppelbil som kunne komme og hente smokkene.

– Jeg ringte til RFD, og de var i fyr og flamme. De gleda seg veldig til å finne ut hvordan de skulle løse denne henvendelsen, sier Solberg.

Vi smelta helt

Det var Ellen Svendsvoll fra RFD som fikk ballen.

– Vi smelta helt når vi fikk den telefonen. Vi måtte sjekke om vi fikk det til rent logistikkmessig. Dette er ikke sånt vi kan gjøre for alle, men vi syns at denne henvendelsen var så søt at vi ville si ja.

Hun skulle gjerne sendt søppelbiler til alle små barn som skal slutte med smokk, men sier at dette trolig var et engangstilfelle.

– Jeg tror ikke at vi får til dette for alle, men vi syns det er viktig at folk kildesorterer riktig. Og Iver hadde lært i barnehagen at smokker var restavfall, og han ville forsikre seg om at den kom på riktig sted.

– Han blir en stor kildesorterer når han blir stor, og det er vi litt svake for. Så akkurat tilfellet var litt spesielt, sier Svendsvoll.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den store dagen

I dag var dagen kommet. Søppelbilen kom, og Iver stod klar sammen med pappa.

– Jeg skal kaste smokkene i søppelbilen.

Tror du det blir vanskelig?

– Nei, det går bra, forsikret Iver.

Så gikk han de to trappetrinnene opp til lasterommet, med alle smokkene trygt oppbevart i jakkelommene.

Ned i mørket

Så var det bare å kaste de ned i det store mørke hullet.

Én etter én slapp Iver smokkene over kanten og ned i lasterommet. Pressa på søppelbilen startet og tok med seg alle smokkene.

Iver fulgte intenst med fra pappa sin arm, men så ut til å ta det hele med fatning.

Så var det gjort, smokkene var kastet og kunne ikke hentes tilbake.

Ingen vei tilbake

Det er jo ikke bare enkelt å skilles fra en livslang følgesvenn, men pappa Håkon André hadde stor tro på at de nå var borte for godt.

– Dette blir ikke noe problem, han takler det.

Har du en reservesmokk på lager?

– Nei, det er ingen reserver og ingen vei tilbake, sier pappa.

Og Iver var klar for en smokkfri kveld, vel vitende om at smokkene hadde havnet der de hørte hjemme. I restavfallet.

Tror du det går greit i kveld, Iver?

– Mmmm, ja!