Kampen mot klokka

Klokka har rundet ni. Langs Drammenselva står tre rynkete damer i hver sin hvite badekåpe. Det blåser kaldt og regnet har laget vanndammer på asfalten. Den ene av damene, Bjørg Ølstad (69), river av seg kåpa og småløper ned til vannet. – Velvære! roper hun lattermild og hopper ut i elva. Etter kort tid er hun oppe for å tørke seg. Om en time skal hun videre til neste aktivitet.

Etter 43 år som yrkesaktiv, blant annet som lærer og rektor, er Bjørg nå pensjonist. Hun starter alltid dagen med et utebad i hjembyen Drammen, uansett årstid og værforhold. Resten av dagen er timeplanen som oftest full.

– Du bli'kke sliten av å værra aktiv vettu, sier Bjørg.

Alenemoren

Noen mil unna Drammen, i Vikersund, plasker Lotte Vestengen (31) rundt i et basseng med en gruppe babyer og foreldrene deres. Til daglig jobber hun som lærer på Montessori-skolen i Drammen, men ettermiddagene brukes ofte til jobb nummer to: å lede kurs i babysvømming. I tillegg er hun instruktør i barnetriatlon, aktiv i datterens cheerleading-team og trener minst tre ganger i uka.

De to døtrene hun bor alene med i Mjøndalen, Emmy (8) og Iben (10), krever også sitt. Flere ganger i uken kjøres de til forskjellige fritidsaktiviteter.

– Det er alltid noe å gjøre, sier Lotte og ler.

I svømmehallen i Vikersund er det varmt og godt. Høstregnet pisker på vinduene utenfor.

– Hopp, hopp, hopp!

Lotte roper, oppmuntrer, ler og tuller. Babyer og foreldre plasker, sparker og hopper opp og ned i vannet. Etter tre kvarter er det hele over og Lotte rydder raskt vekk badeendene. Hun må videre.

– Nå skal jeg inn i dusjen, litt sånn kamp med klokka. Så skal jeg hjem, ta imot barna fra skolen, lage middag og få på treningstøy, sier hun og forsvinner inn i garderoben. Knappe ti minutter senere rygger hun bilen ut fra parkeringsplassen.

Lotte opplever ofte at tiden ikke strekker til.

– Ettermiddagen kunne godt vart fire-fem timer ekstra, sier hun.

Studenten

På Høgskolen i Buskerud suser Henrik Fremgård (27) ned trappene. Han studerer lysdesign, og er i tillegg daglig leder for Norsk Radonteknikk AS og deleier i Sigdal Elektro AS. Han er også politisk aktiv i Buskerud Senterungdom. Selv om Henrik er travel, klarer han som regel å få timeplanen til å gå opp.

– Er man strukturert og har en grei fremdriftsplan, så holder man styr på det, mener han.

Henrik har erfart at det er viktig å ikke ta på seg for mye. For to år siden var han leder i Buskerud Senterungdom. Lederansvaret ble for travelt og han måtte derfor trappe ned.

– Både arbeidsgiver og studier kan kreve mye tid, og da kan man havne i tidsklemme. Det er jo ikke så lett å få taklet det, sier han.

Dessuten tror Henrik mange studenter opplever at det sosiale er en tidstyv.

– Det er vel så viktig å bygge nettverk som å studere, så man må jo ha tid til det òg, sier han.

Pensjonisten

Bjørg er klar for resten av dagen. Hverdagen har nemlig ikke blitt roligere etter at hun ble pensjonist. Som aktiv turgåer i Turistforeninga, frivillig hos Frivillighetssentralen og på Gulskogen bo- og behandlingssenter, samt kulturkontakt i Drammen kommune og korleder, har Bjørg nok å ta tak i.

– Det trengs alltid en hånd ekstra, og det synes jeg at jeg kan bruke tid på, sier hun.

Bjørg skjønner at noen kan synes at hun har en i overkant travel hverdag.

– Jeg pleier å si det kan hende at jeg har en motor som går litt for fort, sier hun og ler.

Hvem er travlest?

Travelhet er ikke nødvendigvis uheldig for livskvaliteten, det forklarer Stig Berge Mathiessen, stressekspert ved Handelshøyskolen BI.

– Det å være travel eller stresset er ikke noe problem. Vi mennesker er skrudd slik sammen at vi skal takle en del av det. Utfordringen er hvis travelheten og belastningen blir så stor at du mangler mestringskontroll, mener han.

Men hvilken livsfase er egentlig travlest?

Det vil ikke professor Mathiessen konkludere med.

– Det finnes pensjonister som har et veldig travelt regime og det finnes pensjonister som har veldig lite å gjøre. Det samme gjelder studenter og alenemødre.

Evnen til å takle travelhet er heller ikke bundet til noen spesiell livsfase, mener Mathiessen.

– Man kan ikke si at én person er bedre rustet til å takle stress enn en annen. Det er veldig individuelt og handler mye om den enkeltes personlighet og tåleevne, sier han.

Ved Ypsilon bru drypper regndråper ned på morgenkåpa til Bjørg. Hun slår opp paraplyen og haster videre. Neste stopp er forelesning om andre verdenskrig på Pensjonistuniversitetet.