Hopp til innhold

Ingerid (58) har brukt 100.000 på å fikse mage og pupper

Aldri før har flere valgt å utføre plastikkirurgi i Norge, opplyser klinikksjef. Ingerid Blichfeldt Robøle (58) tilhører den aldersgruppen som oftest legger seg under kniven.

Ingerid

Ingerid Blichfeldt Robøle fra Drammen har utført bukplastikk og brystplastikk det siste året. Senest for fem uker siden la hun seg under kniven.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Jeg gjør ikke dette fordi jeg skal pynte på kroppen min. Det gjør du ikke i en alder av 58 år. Det er nok den største misforståelsen, sier Ingerid Blichfeldt Robøle fra Drammen.

Ingerid

Ifølge Robøle var det denne hudfolden nederst på magen som skapte problemer ved fysisk aktivitet.

Foto: Lars Haukeland

58-åringen har latt seg operere flere ganger. Hun har blant annet tatt brystreduksjon, brystløft, fettsuging og oppstramming av magen.

Det har kostet henne over 100.000 kroner.

– Problemene mine oppsto etter tre svangerskap. Jeg hadde mye overflødig hud som gjorde at jeg kunne få sårdannelser ved fysisk aktivitet. Det var også fare for infeksjoner.

Hun mener det er tabubelagt å snakke om kvinneproblemer som kan oppstå med alderen og i forbindelse med graviditet.

– Det er for lite kjent at vi har sånne utfordringer, og det er få kvinner som tør å prate høyt om det. Livskvaliteten min har faktisk blitt mye bedre etter operasjonene, sier Robøle.

Operasjonsstue

Rundt 15.000 nordmenn utfører kirurgiske inngrep i løpet av et år, ifølge tall fra SSB. Det inkluderer ikke kosmetiske behandlinger, som for eksempel fillers.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Etterspørselen øker

For ti år siden var det rundt 15.000 personer som la seg under kniven i Norge årlig. Siden da har antallet økt med rundt fem prosent hvert år, ifølge klinikksjef ved Klinikk Haukeland i Drammen, Lars Haukeland.

Flesteparten som lar seg operere er kvinner mellom 30 og 70 år. Det er langt færre menn som får utført slike inngrep.

Lars Haukeland

Lars Haukeland er klinikksjef og plastikkirurg ved Klinikk Haukeland i Drammen. Han har vært i bransjen lenge, og tar imot pasienter fra hele landet.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Det er flere grunner til den økte etterspørselen. Det har blitt mer tilgjengelig, mindre tabu og det er et større krav i samfunnet om å føle seg vel og se bra ut, sier Haukeland.

De mest populære inngrepene blant godt voksne kvinner, er ansikts- og brystkirurgi, og kroppsmodellerende inngrep som fettsuging og mageplastikk, opplyser Haukeland.

– Det er veldig stor forskjell på hva idealet er for en kvinne i 20-årene, sammenlignet med en kvinne i 50-årene. Felles for disse er at de fleste inngrepene skyldes kosmetiske årsaker.

Han legger til at det er viktig å vite om de mulige negative konsekvensene av å gjennomføre plastikkirurgi.

– All kirurgi innebærer en risiko for komplikasjoner. Det kan for eksempel være blødninger, infeksjoner eller uheldige arrdannelser, sier Haukeland.

Utstyr

Plastikkirurgi kan medføre en rekke komplikasjoner, som blant annet blødninger og infeksjoner.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Urovekkende mye kroppsfokus

Doktorgradsstipendiat ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved USN, Lise Katrine Jepsen Trangsrud, mener det er urovekkende mye fokus på kropp i samfunnet.

– Vi burde skifte fokus over på hva man faktisk kan gjøre med kroppen, som aktiviteter og opplevelser. Jo mer du fikser på kroppen, jo mer bevisst blir du på deg selv, sier Trangsrud.

Hun forteller at det er en fordel å tenke på noe utenfor seg selv for å ha det best mulig.

– Bidrar klinikkene til å skape et kroppspress?

– Som plastikkirurg skal du være forsiktig med å peke på noe som pasienten ikke har tatt opp selv. Jeg mener definitivt at vi ikke bidrar til kroppspress, fordi vi har strenge regler for markedsføring. Problemet ligger nok i andre kanaler, sier Haukeland.